Hva var bensinprisen i 1970?

hva var bensinprisen i 1970? Priser og historie

Å forstå historiske priser gir et unikt innblikk i samfunnsutviklingen og endringene i kroneverdien over tid. Utforsk hva var bensinprisen i 1970 og hva dagligvarer og drivstoff faktisk kostet på denne tiden uten å tape penger på misforståelser om fortiden.

Hva var bensinprisen i 1970 sammenlignet med i dag?

I 1970 kostet en liter bensin i Norge i gjennomsnitt 1,24 kroner. Utviklingen kan virke voldsom når vi ser på dagens priser, men bildet endrer seg betydelig når vi tar hensyn til den generelle prisstigningen og lønnsveksten i samfunnet. Sannheten om bensinprisen er ofte mer nyansert enn folk flest antar.

Når man dykker ned i de historiske tallene, oppdager man raskt at bensinprisen faktisk har steget mindre enn mange andre vanlige varer og tjenester over en lengre periode. For å forstå om drivstoff var billigere eller dyrere før, må vi sammenligne bensin med andre faste utgiftsposter som pris på bensin og mjølk i 1970 og ikke minst hva en vanlig arbeider fikk utbetalt i lønnsposen.

Prissammenligning: Bensin, mjølk og trikkebilletter i 1970

For å sette tallet 1,24 kroner i perspektiv, må vi se på hva andre nødvendighetsvarer kostet i 1970. På den tiden kostet en liter mjølk 1,40 kroner, noe som betyr at mjølka faktisk var dyrere enn bensinen per liter. En enkelt trikkebillett i Oslo kostet akkurat 1,00 krone. Ser vi på dagens samfunn, koster bensinen gjerne rundt 11,00 kroner, mjølka ligger på omtrent 11,50 kroner, mens en trikkebillett har økt markant til rundt 30,00 kroner.

Tallene viser en tydelig trend: kollektivtransport og visse matvarer har hatt en langt kraftigere prisvekst enn drivstoff. Likevel opplever mange pumpeprisen som en voldsom belastning i dagens økonomi. Hvorfor er det slik? Det handler mye om kjøpemønster. Vi fyller gjerne 40-50 liter bensin om gangen og merker den store summen umiddelbart på kontoen, mens mjølk og trikkebilletter kjøpes i mindre enkeltbeløp spredt over tid.

Kjøpekraften har eksplodert siden syttitallet

Den virkelige nøkkelen til å forstå bensinprisen ligger i lønnsutviklingen. I 1970 var den gjennomsnittlige årslønnen for en norsk lønnstaker i underkant av 30.000 kroner. Justert for prisutvikling og inflasjon har den reelle årslønnen økt med godt over 120 prosent siden den gang. Det betyr at en gjennomsnittlig nordmann har mer enn jobb og kjøpekraft i dag som for 50 år siden.

Selv om kronetallet på bensinstasjonen har flyttet seg oppover, må en vanlig arbeidstaker i dag jobbe betydelig færre minutter for å tjene inn nok til en liter bensin enn man måtte i 1970. Kjøpekraften vår har rett og slett vokst fra bensinprisen. Men det finnes en hake som mange overser i dette regnestykket, og det skal jeg komme tilbake til under avsnittet om reelle kostnader.

Hvorfor føles drivstoff så mye dyrere i dag?

Hvis bensinen ikke så dyr som du tror, hvorfor skaper svingningene på bensinstasjonene da så mye frustrasjon? Svaret ligger i hvordan forbruksmønsteretavt har endret seg fundamentalt. I 1970 brukte norske husholdninger rundt 40 prosent av inntekten sin kun på mat. I dag bruker vi i gjennomsnitt bare rundt 12 percent på matvarer, noe som frigjør mye kapital til andre formål.

Til gjengjeld har utgiftene våre til bolig og transport eksplodert. Vi eier flere biler per husstand, kjører lengre distanser, og bilene er fylt med avansert teknologi som krever dyrere vedlikehold. Så selv om selve literprisen på drivstoff krever en mindre del av timelønnen vår, er det totale transportbudsjettet en langt tyngre post på månedens kontoutskrift enn det var for foreldregenerasjonen vår.

Prisutvikling på varer og tjenester fra 1970 til i dag

Bensin (per liter)

- Lav til moderat sammenlignet med tjenester

- 11,00 kroner

- 1,24 kroner

Mjølk (per liter)

- Følger bensinprisen relativt tett

- 11,50 kroner

- 1,40 kroner

Trikkebillett (Oslo)

- Svært høy, har steget nesten tre ganger mer enn bensin

- 30,00 kroner

- 1,00 krone

Historien om Arvid og transportbudsjettet i Oslo

Arvid startet i sin første jobb som mekaniker i Oslo i 1970 med en månedslønn på rundt 2.500 kroner. Han husker godt frustrasjonen over å betale for mjølk til familien og bensin til sin trofaste folkevognboble.

Først trodde han at bilen kom til å ruinere ham, ettersom han fylte tanken flere ganger i måneden for å pendle til verkstedet. Men han innså raskt at det var matvarene som spiste opp nesten halvparten av lønna.

Vendepunktet kom da han begynte å føre et nøyaktig regnskap over faste utgifter. Det viste seg at mjølkekostnadene og husleia var de virkelige store postene, mens bensinen utgjorde en forsvinnende liten del av det totale budsjettet.

Da Arvid gikk av med pensjon mange tiår senere, innså han at han satt igjen med langt mer penger til reiser og fritid, fordi utgiftene til basisvarer som mat hadde sunket drastisk som andel av inntekten.