Hvor fort kjører toget Vy?

Hvor fort kjører vy tog: 160 vs 200 km/t toppfart

Lurer du på hvor fort kjører vy tog på norske strekninger? Togreisen oppleves av og til saktere enn forventet på grunn av eksterne faktorer. Å forstå hastighetsbegrensningene og hvordan infrastrukturen påvirker reisen gir bedre innsikt i hverdagsreisen din. Les videre for å forstå hvorfor farten varierer.

Hvor fort kjører toget Vy egentlig?

Når det gjelder hastighet på tog i norge, har Vy-tog vanligvis en topphastighet på mellom 160 km/t og 200 km/t, avhengig av strekningen og selve togsettet. De^[1] nyeste regiontogene kan rulle i 200 km/t der sporene tillater det, som for eksempel på Follobanen. Men det er én helt spesiell og ganske uventet faktor som gjør at reisen din ofte føles mye tregere - jeg skal forklare nøyaktig hva det er i avsnittet om infrastruktur lenger nede.

Sjelden tenker vi over hvor mye kraft som kreves for å flytte hundrevis av tonn med stål. De moderne regiontogene, kjent som Type 75, er dimensjonert for å takle en vy tog toppfart på 200 km/t med god margin. Mange lokaltog, som ofte stopper ved hver eneste stasjon, opererer med en maksfart på 160 km/t. Det ^[3] er mer enn nok for korte avstander. Helt greit. Men som pendler har du kanskje lagt merke til noe annet. Selv om toget kan kjøre i 200 km/t, viser GPS-en på telefonen din ofte tall som er smertelig mye lavere.

Forventninger vs. Virkelighet

Jeg har pendlet utallige timer på Østlandet opp gjennom årene. Hendene mine har klamret seg til kaffekoppen mens toget rister over gamle sporvekslere, og frustrasjonen er reell når du lurer på hvor raskt kjører toget egentlig. Du sitter i et høyteknologisk togsett, men beveger deg i 80 km/t. La oss være ærlige - det føles som et ran av din personlige tid.

Mange tror - og jeg var absolutt en av dem før jeg forstod systemet - at Vy kjører sakte med vilje for å spare strøm. Hvis du lurer på hvor fort kjører vy tog på daglig basis, styres farten av faste, ufravikelige regler. Hastigheten reduseres dramatisk på grunn av mange stopp, tette stasjoner og signalanlegg som krever nøyaktige marginer.

Hvorfor sneglefart? Infrastrukturen bestemmer alt

Her er den faktoren jeg nevnte tidligere: Norsk geografi og kurveradier fra 1800-tallet. Da mange av de eldre jernbanelinjene ble stukket ut, fulgte de landskapet for å spare penger og dynamitt. Svingene er rett og slett for krappe. Et tog bygget for 200 km/t kan fysisk ikke kjøre i toppfart gjennom en sving beregnet for gamle damptog, uansett hvor sterk motoren er.

Dette betyr at på store deler av det norske jernbanenettet, er det skinnene, ikke toget, som er flaskehalsen. På nye strekninger bygget i nyere tid tillates 200 km/t over lengre strekk. Follobanen og deler av Vestfoldbanen er gode eksempler på dette. Her merker du knapt at landskapet suser forbi.

Gjennomsnittsfart er det som betyr noe

Topphastighet er et fint tall for brosjyrer, men gjennomsnittsfart er det som får deg hjem til middag. Med hyppige stopp på lokaltogruter faller snittfarten raskt ned mot 60-70 km/t. Løsningen (og det tok meg tre år med pendling å endelig innse dette) er å slutte å stirre på fartsmåleren på telefonen. Bruk heller tiden. Helt ærlig. Det gir mye mindre stress.

Sammenligning av toghastigheter i Norge

Vy Regiontog (Type 75) ⭐

- Relativt høy, da de hopper over de minste stasjonene

- Lengre pendlerreiser mellom byer (f.eks. Oslo-Halden, Oslo-Skien)

- 200 km/t på tilrettelagte strekninger

Vy Lokaltog (Type 70/Eldre)

- Lav, siden akselerasjon og nedbremsing tar mye tid ved hver stasjon

- Korte distanser med hyppige stopp i og rundt storbyer

- 160 km/t

Flytoget

- Meget høy på grunn av få stopp og dedikert høyhastighetsspor

- Ekspressrute mellom Drammen/Oslo og Oslo Lufthavn Gardermoen

- 210 km/t (Norges raskeste i ordinær drift)

Mysteriet med den lange pendlerveien

Lars, en 34 år gammel IT-konsulent, pendlet fra Tønsberg til Oslo hver dag. Han var konstant frustrert over at reisen tok nesten en og en halv time, spesielt når han hadde lest at de nye Vy-togene hadde en toppfart på 200 km/t. Regnestykket hans gikk rett og slett ikke opp i hodet hans.

For å fikse "problemet" begynte han å ta det aller tidligste toget klokken 05:45, overbevist om at mangel på annen togtrafikk ville la toget kjøre fortere. Resultatet? Han var bare trøtt. Reisen tok nøyaktig like lang tid. Etter to uker med søvnmangel begynte han å tracke reisen med en GPS-app på telefonen.

Vendepunktet kom da han så på kartet. Toget kjørte faktisk i fantastiske 200 km/t på Holmestrand-parsellen. Men så, gjennom gamle, svingete partier nær Drammen, krabbet farten ned i 60 km/t. Han forstod endelig at det gamle jernbanenettet var flaskehalsen, ikke toget.

Da han aksepterte at infrastrukturen var sjefen, endret han strategi. Han sluttet å stresse med farten, kjøpte støydempende hodetelefoner, og brukte reisen til å jobbe uforstyrret. Reisen tok fortsatt 90 minutter, men hans mentale stressnivå ble redusert dramatisk. Han landet på kontoret ferdig med dagens første oppgaver.