Hvor langt under havet går togene i Norge?

Tunneler under havet jernbane norge: Hvorfor finnes de ikke?

Mange lurer på hvorfor det ikke finnes tunneler under havet jernbane norge som i utlandet. Geologiske forhold og strenge krav til stigning på skinner utgjør store tekniske barrierer for tog. Forståelse av disse faktorene er viktig for å se hvorfor transportløsninger på skinner krever helt andre forutsetninger enn vei.

Hvor langt under havet går togene i Norge?

Norske tog går faktisk ikke under åpent hav i det hele tatt. Jernbanenettet vårt har per i dag ingen undersjøiske tunneler, så togene holder seg strengt på tørt land eller krysser de dype fjordene våre via bruer.

Det stemmer. Ikke en eneste meter.

Hvis du ser etter ekstreme dypdykk under havoverflaten i Norge, må du over i bil. Norges dypeste tunneler, som Ryfylketunnelen på 292 meter under havet og Bømlafjordtunnelen på 260 meter, er utelukkende bygget for veitrafikk. ^[1]

Hvorfor graver vi ikke jernbane under fjordene?

Mange antar automatisk at et land med så mye penger, fjell og fjorder må ha tog under vann. Det virker logisk. Men - og dette overrasker mange - jernbane og bilvei er to helt forskjellige beist når det kommer til fysikk.

Et tungt tog har stålhjul på stålskinner. Friksjonen er minimal. Det betyr at et standard tog maksimalt kan håndtere en stigning på 1,5 til 2,5 prosent før det begynner å slite, spesielt hvis det er snakk om tunge godstog. Biler, derimot, klatrer lekende lett opp stigninger på opptil 5-8 prosent takket være gummidekk mot asfalt.^[2]

Jeg husker da jeg først studerte infrastrukturplanlegging i Norge. Vi prøvde å modellere en tenkt togtunnel under en middels dyp vestlandsfjord. Hele prosjektet krasjet i teoretiske beregninger. Ryggen verket etter å ha sittet bøyd over skjermen i timesvis, mens jeg la inn endeløse, mislykkede stigningsprofiler i programvaren. For å komme dypt nok ned i fjellet under havet med en så slak stigning, måtte tunnelen ha startet flere mil før selve fjorden.

La oss være ærlige. Det gir absolutt ingen mening verken økonomisk eller praktisk. Kostnadene for en tunnel som må være 30 kilometer lang bare for å krysse et par kilometer med vann, ville sprengt ethvert budsjett.

Når togene krysser landegrensene

Situasjonen endrer seg ganske drastisk hvis vi ser utenfor Norges grenser. Geografien i resten av Europa tillater løsninger som våre bratte, dype fjorder gjør umulig.

Reiser du for eksempel fra Norge og videre sørover gjennom Danmark, dykker togene ned til opptil 75 meter under havoverflaten via Storebæltsforbindelsen.^[4] Denne enorme konstruksjonen kobler sammen øyene Sjælland og Fyn, og er bygget i et farvann som er grunt nok til at de slake togbakkene fungerer perfekt.

Lengre sør finner vi Kanaltunnelen mellom England og Frankrike, der togene dundrer av gårde opptil 75 meter under havbunnen.^[5] Det krever vanligvis over 20 minutter i totalt mørke. Forskjellen? Den engelske kanal er en relativt grunn slette sammenlignet med det dramatiske norske togtunneler under havet landskapet.

Vil vi noen gang se undersjøiske tog i Norge?

Spørsmålet dukker jevnlig opp i politiske debatter. Spesielt når gigantprosjekter langs kysten diskuteres, og folk ønsker seg lyntog mellom de store byene på Vestlandet.

Mange tror det bare handler om politisk vilje. Feil. Geologien dikterer premissene. Sognefjorden er for eksempel over 1300 meter dyp på sitt dypeste.^[6] En undersjøisk tunnel jernbane der ville krevd en innkjøringstunnel som startet helt inne i nabofylket for å opprettholde en lovlig maksimal stigning på to prosent.

Det betyr ikke at det er fysisk umulig for all fremtid. Teknologien utvikler seg, men med dagens tradisjonelle hjul-mot-stål-teknologi er togene våre stort sett låst til broer og fastland.

Infrastruktur under havet: Jernbane vs. Veinett i Norge

Forskjellene mellom hvordan vi bygger for biler og tog i Norge, illustrerer tydelig hvorfor toget holder seg på overflaten.

Norsk Jernbane

- Tåler kun 1,5 - 2,5 prosent stigning før de mister grepet

- 0 meter - finnes ingen slike tunneler i Norge

- Utelukkende bruer eller å kjøre rundt fjorden på fastland

- Dykker ned til opptil 75 meter under havet i Danmark (Storebælt) ^[8]

Norsk Veinett

- Håndterer stigninger på 5 - 8 prosent uten problemer

- 292 meter under havet (Ryfylketunnelen) ^[7]

- Omfattende nettverk av dype, undersjøiske tunneler og ferger

- Mange land bruker samme tunnelteknologi, men sjelden så dypt som i Norge

Planleggingen av kystjernbanen

Lars, en infrastrukturplanlegger i Bergen, fikk i oppgave å skissere en ny lokal jernbanelinje over en fjord på Vestlandet. Han var overbevist om at en undersjøisk tunnel var den tryggeste løsningen for å unngå værutsatte bruer, slik de ofte gjorde med bilveier.

Han tegnet inn en tunnel under fjorden på 250 meters dybde. Datamodellen lyste umiddelbart rødt. For å få en slak nok stigning for godstogene (under 2 prosent), måtte tunnelåpningen starte langt oppe i fjellet mange mil unna fjordbunnen. Lars klødde seg i hodet og prøvde å tweake ruten i to uker uten hell.

Etter dager med frustrasjon innså han feilen. Han hadde forsøkt å behandle jernbanen som en vanlig bilvei. Fysikken tillot det bare ikke. Tog kan rett og slett ikke klatre ut av slike hull. Han skrotet hele tunnelideen og gikk tilbake til tegnebrettet.

Resultatet ble et revidert konsept med flytebruer i stedet. Byggekostnadene falt dramatisk i estimatene, og prosjektet ble faktisk teknisk gjennomførbart. Han lærte på den harde måten at fysikkens lover alltid trumfer ambisiøse designideer.