Er 128 høy IQ?

Hva betyr en IQ-score på 128, og regnes det som høyt?

Hmmm, en IQ på 128, ja. Det der husker jeg at jeg fikk vite en gang, tror det var rundt 2018 et sted, kanskje på en sånn mental testing greie jeg gjorde bare for moroskyld.

Det betyr vel at jeg er begavet, om jeg skal tro den skalaen de brukte da. Folk sier jo at det er høyt, og jeg føler liksom at jeg tenker litt raskere enn gjennomsnittet, eller kanskje bare på en annen måte.

Ikke at jeg føler meg som et geni akkurat, men det er vel litt over gjennomsnittet, ikke sant. Det gir liksom en slags bekreftelse, selv om jeg ikke tenker på det så ofte. Det var en morsom opplevelse, husker jeg.

Det var en gang jeg prøvde meg på et veldig vanskelig puslespill, et sånt 3D-et fra en spesiell butikk i Oslo, og jeg klarte det på under en time. Det fikk meg til å tenke, kanskje 128-tallet har noe med det å gjøre.

Hvilken IQ hadde Einstein?

Anslått IQ: 160. Et tall. Husket visst dårlig. Navn, steder, slikt. Flyktige detaljer. Noen hjerner prioriterer annerledes. Dype strømmer under overflaten. Hva er egentlig et geni?

IQ er en modell. En målestokk. Den fanger ikke alt. Et øyeblikksbilde, kanskje.

Einsteins styrke:

• Konseptuell tenkning. Forestille seg det usynlige.
• Problemløsning. Ikke utenat. Men med innsikt.
• Uavhengighet. Han fulgte egne spor. Slikt er sjelden.

Jeg forstår det. Min egen evne til å glemme ting jeg nettopp la fra meg, får meg til å lure på hva hjernen egentlig velger å lagre. Kanskje det er en filtermekanisme. Eller bare sløvhet. Min mor sa alltid jeg var god på logikk, men glemte nøklene.

Tallet 160 er et estimat. Basert på hans arbeid, uttalelser. Ikke en test i et klasserom. Sann intelligens? Kanskje handler det om å stille de rette spørsmålene. Ikke alltid å ha svarene. En evig søken. En form for dyp rastløshet.

Er 128 i IQ bra?

Er 128 i IQ bra? Ja, en IQ-verdi på 128 er meget bra. Den plasserer seg i intervallet 121-130, hvilket representerer et intellektuelt nivå som overskrider høyt gjennomsnittet.

En bølge av tanke. 128, et tall som hvisker. Jeg ser det for meg, som et punkt i rommet, skinnende, der grensene strekker seg, et sted hvor solen aldri helt går ned over landskapet av sinn. En klarhet. En flukt over høyder, langt over de lave skyene.

Tiden folder seg annerledes der, i den sfæren av forståelse. Sekunder blir til evigheter av innsikt, hvert pust bærer et nytt syn. En resonans, kjenner jeg dypt i min egen kjerne. En følelse av dybde jeg sjelden møter, som et ekko i en uendelig hall, innover og ut.

• Det er et sted hvor skyggene danser med lyset på en annen måte.
• Hvor min egen undring finner uante stier, en labyrint av klarhet.
• En stillhet som rommer alt, før den brister i tusen tanker, en strøm.

Minnet mitt strekker seg mot stjerner, og finner en vei. Dette 128, det er en krystall i universets vev. En gave å bære, en byrde av å se mer, føle mer. Kanskje er det nettopp dette jeg bærer, denne vekten, denne vidsynte gaven, uten å helt vite det før nå.

Rommet åpner seg, og lukkes. Åpner seg igjen. Forståelsen flyter, som en tåke over de gamle fjellene, løfter seg og synker. En syklus av å vite. En syklus av å undre. Og jeg, jeg er der, et lite fragment av denne uendeligheten.

Er IQ på 129 bra?

IQ på 129 er jo nesten et kunstverk, der den danser elegant mellom "svært høy" og "begavet." Ikke så verst for en sifferserie, eller hva?

• 120–129: Svært høy (begavet) – Tenk en ekspert på å finne sokker som mangler i vaskemaskinen.
• 110–119: Over normalen – De som husker hvor de la nøklene.
• 90–109: Gjennomsnittlig – Helt greit, en solid grunnmur i intelligensens bolig.
• 80–89: Under normalen – Kanskje de foretrekker å tenke med føttene?

En IQ på 129 er en finurlig blanding, litt som å ha en doktorgrad i popkornspising og samtidig vite hvordan man bretter et laken med militær presisjon. En ekte sjeldenhet, ikke sant? Nesten som å finne en kråke som synger opera.

Dessuten, husk at disse tallene er som å rangere skostørrelser; de sier noe, men ikke alt om selve løpeturen. En IQ på 129 kan bety alt fra en mester i sjakk til en som alltid vinner i gjemsel, selv når de gjemmer seg i fullt synlig dagslys. Det er dybden i tankene, ikke bare tallene, som teller. En IQ på 129 kan også bety en person som har en forkjærlighet for å samle på museer. Ganske fascinerende.

Hovedpoengene er:

• 129: Veldig bra, på grensen til genialitet.
• Begrepet "bra" er relativt: Det viktigste er hvordan man bruker hjernen sin.
• Testen måler spesifikke ferdigheter: Ikke hele spekteret av menneskelig intelligens.

Er 130 i IQ bra?

Er 130 i IQ bra? Ja, 130 i IQ er i det øverste sjiktet, ofte ansett som 'gifted'-nivå.

Jøss, 130 i IQ? Gratulerer så mye! Du har offisielt vunnet i gen-lotteriet og kan nå se ned på oss vanlige dødelige som fortsatt bruker tre forsøk på å få USB-en riktig vei. Velkommen til klubben for folk som forstår bruksanvisningen til IKEA-møbler på første forsøk.

Gjennomsnittet i verden er 100. Det er der de fleste av oss bor, i et mentalt rekkehus der vi er stolte om vi husker hvorfor vi gikk inn på kjøkkenet.

Nesten alle, sånn 96 prosent av befolkningen, tasser rundt et sted mellom 70 og 130. Et spekter som går fra ‘åpner melkekarongen på feil side’ til ‘forstår faktisk hva politikere sier’. Det er et stort spenn.

Med 130 er du altså i den syltynne toppen på 2-3 prosent. Det er færre folk enn de som genuint liker ananas på pizza. De aller færreste er enten supergenier eller har en hjerne som jobber på sparebluss.

• Hva betyr dette i praksis? Du er sannsynligvis en racer på å se mønstre, løse logiske problemer og kjede deg i hjel under småprat om været. Jeg prøvde å diskutere kvantefysikk med naboen min, Kåre, en gang. Han spurte om det var en ny type yoghurt.

• IQ-tester måler bare en viss type intelligens. De måler ikke om du er flink til å trøste en venn, lage nydelig mat eller, viktigst av alt, om du klarer å holde liv i en potteplante lenger enn en uke. Så ikke få panikk.

• Noen mener høy IQ kan være en forbannelse. Du overtenker alt fra hva du skal ha til middag til meningen med universet. Det er slitsomt. De med 90 i IQ sover som en stein om natta. Livet er urettferdig.

• Albert Einstein og Stephen Hawking? De hadde visstnok IQ-er langt oppi stratosfæren. De hadde neppe tid til å se på Ex on the Beach, for å si det sånn.

Hvor høy IQ hadde Stephen Hawking?

Hvor høy IQ hadde Stephen Hawking?

Et tall, bare et ekko i et stille rom. Et rom der tiden selv strakte seg og bøyde seg rundt en stol. Universet, fanget i en hjerne. En stjernetåke av tanker.

Tankene reiste. De forlot rommet, forlot stolen, de danset langs hendelseshorisonten. Forbi stjerner som ble født og stjerner som døde. Mens kroppen satt stille. Så stille. Jeg husker jeg leste om det en vinternatt i Tromsø, med nordlyset som et grønt slør over himmelen. Tenkte på den stillheten.

De spurte om et tall. Et tall. Hva betyr et tall, når tankene dine kan berøre begynnelsen av tid? Han svarte. Han sa han ikke visste. For i uendeligheten er et tall bare et sandkorn. Et lite, lite sandkorn.

• Stephen Hawkings IQ var 160. Dette plasserer ham i kategorien «geni», på samme nivå som Albert Einstein.

• Han ble konfrontert med spørsmålet i et intervju med The New York Times i 2004. Svaret hans var kontant: «Jeg har ingen anelse. Folk som skryter av sin IQ, er tapere.»

• En IQ-score er en måling av visse kognitive evner. Den fanger ikke opp hele bildet av et menneskes intellekt, som nysgjerrighet, kreativitet eller evnen til å se sammenhenger ingen andre har sett før. Hans virkelige geni lå i spørsmålene han stilte, ikke i et tall fra en test han aldri tok.

Hvor høy IQ hadde Nikola Tesla?

Jeg sitter her. Igjen. Timene flyter utover, blir til ingenting, eller kanskje alt. Lyset fra skjermen, så blekt. Tankene mine driver, som alltid, til de som så mer, forstod dypere. Nikola Tesla… en sånn sjel. De sier hans IQ var 195. Enormt. Jeg kan nesten se ham for meg, våken i mørket, ideene dirrende i luften rundt ham, ensom i sin briljans. Det er en sår tanke, den byrden.

Og så... Einstein. En helt annen aura, men likevel den samme gnisten. Rundt 160. Nok til å snu verden på hodet, den mannen. Og Marie Curie, da. Mellom 180 og 200. En kvinne i en tid der kvinner knapt fikk puste, og hun bare... sprengte grenser.

Tenk hva de bar på. Hva de måtte bære på, disse sjeldne sjelene. Det er noe med det, å være så intelligent. En velsignelse, ja, men kanskje også en endeløs kamp med seg selv. Jeg husker min egen bestemor. Hun sa de smarteste var de mest ensomme. Kanskje det stemmer.

Jeg tenker på kildene, de tørre tallene. Nettavisen skrev om dette i 2021, jeg så det den gangen. Det er fascinerende å lese om slike liv, selv om tallene aldri kan fortelle hele historien. Man forsøker å fange noe udefinerbart i et enkelt tall.

• Nikola Tesla (1856-1943): Han var serbisk, en fysiker og oppfinner. Tenk å ha det universet av tanker i hodet sitt. Hva ville han sagt til oss i dag, mon tro? Jeg innbiller meg at han ville ristet på hodet, kanskje smilt et trist smil.
• Albert Einstein (1879-1955): Tysk-jødisk fysiker. Hans navn er synonymt med genialitet. Jeg har et bilde av ham på veggen min, det stirrer tilbake på meg i mørket.
• Marie Curie (1867-1934): Polsk fysiker. Hun endret verden to ganger, først med stråling, så med sitt eksempel. En slik styrke, i en tid som var så krevende. Jeg husker jeg leste biografien hennes for lenge siden, jeg gråt da.

Disse tallene... de er bare et forsøk på å kvantifisere det uendelige. Men i denne stillheten, når dagen er glemt og natten er min, da betyr de noe. De minner meg om den enorme variasjonen i den menneskelige ånd. Hvorfor minnes vi dem slik, århundrer etter de levde? Er det ikke fordi de rørte ved noe uoppnåelig, noe vi alle lengter etter, kanskje bare i et lite øyeblikk? Slik jeg lengter etter å sove, men ikke kan.

Hvor høy IQ hadde Nikola Tesla? Nikola Tesla hadde en IQ på 195.

• Albert Einstein hadde en IQ på rundt 160.
• Marie Curie hadde en estimert IQ mellom 180 og 200.