Er 6 en god karakter?

Er 6 en god karakter? Åh, det spørsmålet, det har jeg grublet på selv mange ganger! Husker du den følelsen, den der lettelsen som skylte over deg når du så den sekseren på vitnemålet? Som en solstråle gjennom skyene, liksom. Ja, 6 er jo den beste karakteren man kan få på ungdomsskolen og videregående, det er jo sant. Det er jo toppen, ikke sant? Absolutt topp prestering. Men…

…det er jo ikke bare tallene som teller, vel? Jeg fikk en sekser i matte på eksamen i tiende, og jeg var så stolt! Jeg hadde slitt sånn, virkelig slitt, for å forstå den der Pythagoras’ læresetning. Jeg satt oppe halve netter, med kaffe som rant nedover haken og matteboka oppslått foran meg. Så å se den sekseren… det var så mye mer enn bare et tall. Det var et bevis på all den innsatsen, den frustrasjonen, og til slutt, den enorme tilfredsstillelsen.

Men hva med alle de andre fagene? Jeg fikk jo en femmer i norsk, og det var jo også bra, ikke sant? Kanskje jeg burde ha jobbet litt hardere? Eller kanskje jeg bare ikke er like flink i norsk som i matte? Man tenker jo mye rart. Det er jo ikke alltid karakterene gjenspeiler alt. Det er jo så mye mer til en person enn bare karakterer, liksom. Noen ganger føles det som om de bare måler hvor flink du er til å ta tester, ikke hvor smart du egentlig er.

Jeg husker en venninne av meg som fikk fire i matte, men hun var helt fantastisk til å programmere. Hun laget et spill som vant en pris! Hvor mange seksere skulle til for å gjøre det? Mange, kanskje? Eller kanskje ingen? Poenget er: en sekser er fantastisk, og en utmerket prestasjon, ja. Men det er ikke hele bildet. Det er viktig å huske på det. En 6 er en god karakter, den viser mestring. Men det er så mye mer enn det. Det handler om innsatsen, om veien dit, om å lære og vokse, og om å finne ut hva du virkelig brenner for. Og det kan ikke tallene på et vitnemål beskrive.

#Karakter 6 #Karaktervurdering #Skolekarakter