Er det dialekter i tegnspråk?

Er det dialekter i tegnspråk? Altså, egentlig? Jeg husker da jeg først hørte det, det var så rart! Som om tegnspråk, dette vakre, visuelle språket, også hadde sine små, hemmelige variasjoner. Og ja, det har det! Norsk tegnspråk har dialekter, det er helt sant. Men det er ikke sånn som med trøndersk eller bergensk, vet du, at det er knyttet til hvor du bor. Det er litt mer… komplisert.

Det handler nemlig mest om de gamle døveskolene. Tenk deg, disse skolene, som var sentrum for døvemiljøet i sin tid. Der møttes folk, delte erfaringer, og språket utviklet seg naturlig, litt ulikt fra sted til sted. Jeg leste en gang at det var sånn, at det ikke var en bevisst utvikling, men mer en organisk sak. Som når en plante vokser, den bare vokser, og tilpasser seg der den står.

Husker jeg en gang var på en konferanse, der jeg møtte en dame som tegnet så annerledes enn meg! Det var ikke sånn at jeg ikke forstod henne, absolutt ikke. Men noen tegn var bare… litt andre. Litt mer runde, eller med andre håndbevegelser. Det var fascinerende! Det var som å oppdage en hemmelig kode, en liten variasjon i et språk jeg trodde jeg kjente så godt. Kanskje det var en dialekt fra en bestemt skole, eller kanskje en blanding. Man vet aldri helt sikkert, det er jo ikke så lett å spore opprinnelsen til alle tegn.

Så ja, det finnes dialekter i tegnspråk. Og det gjør det bare enda mer spennende og rikt! Det er jo ikke et statisk, uforanderlig system, men et levende språk, i stadig forandring, akkurat som alle andre språk. Bare litt annerledes, litt mer visuelt og kanskje litt mer mystisk… kanskje.

#Dialekter #Språk #Tegnspråk