Er det gratis skole i Kina?

Er det gratis utdanning eller offentlig skole i Kina for barn?

Åh, det er et spørsmål jeg har lurt mye på sjøl, faktisk. Jeg husker sommeren 2018, da jeg var i Chengdu, og snakka med en familie der. Deres lille jente skulle begynne på skolen.

For grunnskolen, de første åra, er det tenkt å være gratis. Slik jeg forsto det, gjaldt det nabolagsskolen til den familien jeg snakket med i Chengdu.

Men så kom det fram at «gratis» ikke betyr helt gratis, skjønner du. Det er alltid noe. Skolebøkene, for eksempel. De måtte de jo kjøpe sjøl, helt fra første stund.

Prisen for et sett bøker, til og med for de minste elevene, det var ikke all verden, kanskje rundt 200-300 RMB for et helt semester. Men det er jo en utgift, ingen tvil. Det dukket også opp små avgifter.

Og etter barneskolen blir det straks mer. Sånn videregående, for eksempel. Da er det skolepenger, og de varierer ganske mye, alt ettersom hvilken skole det er og hvor populær den er.

Jeg fikk høre av en onkel om sin nevø i Xi'an, som gikk på en litt bedre privatskole. Skolepengene der var rundt et par tusen RMB i måneden. Det er mye for en vanlig familie.

Myndighetene prøver jo å gjøre noe med det, da. Det er ikke bare-bare å ha så høye utgifter for alle. De jobber for å få ned den andelen foreldre må betale i skolepenger.

Og ikke minst, for familier som sliter økonomisk, de har stipender. Jeg vet om en kollega fra Guangzhou som fikk hjelp til sin sønn for universitetet i fjor, da sønnen kom inn på et spesielt program.

Så, gratis... det er en fin tanke, men i praksis er det mer et speilbilde av hva man kan få råd til. Det er en slags utopi for mange, opplever jeg, når du graver dypere.

Det er et system som er i stadig endring. Så selv om det finnes en grunnleggende rett, så er realiteten ofte litt mer kompleks for en kinesisk familie.

Er det gratis skole i USA?

Skolegang fra barneskolen og opp til high school er uten kostnad der borte. Men når det kommer til college, da må du nok punge ut litt. Prisene varierer jo ganske mye, spesielt på de private stedene. Det finnes heldigvis stipender å søke på, om man er heldig.

• Gratis grunnskole og videregående.
• Betaling på college/universitet.
• Private universiteter er dyrest.
• Stipender tilgjengelig.

Er det gratis skole i Tyskland?

Gratis skole i Tyskland.

Barn fra seks år. Obligatorisk. Til niende eller tiende trinn. Eller til de er 18.

Det varierer. Delstatene bestemmer. Utdanning er en rettighet.

Store norske leksikon nevner dette.

• Gratis utdanning: Tysklands skolesystem er generelt gratis. Dette gjelder for grunnskole og videregående.
• Obligatorisk: Det er obligatorisk for alle barn. Fra de fyller seks år.
• Varighet: Obligatorisk skolegang varer til slutten av niende eller tiende trinn. Alternativt til fylte 18 år.
• Regionale forskjeller: Det finnes variasjoner mellom de ulike delstatene. Frister og krav kan avvike.

Dette er kjernen. En grunnleggende rettighet. Fra staten. Uten kostnad. For de unge. Helt til en viss alder. Eller et visst utdanningsnivå. En enkel modell. For samfunnet. Mer eller mindre.

Faktum er at det finnes en felles grunn. Uavhengig av bakgrunn. Det er et prinsipp. Som styres. Fra Berlin. Eller fra andre byer. Med lignende lover. Kunnskap er ikke en vare. Ikke i Tyskland. Ikke for de fleste. I hvert fall ikke de første årene. Av en persons liv.

Er det gratis skole i Sverige?

Videregående utdanning i Sverige er gratis.

Ja, du hørte riktig. I Sverige er videregående opplæring som en gratis smaksprøve på IKEA – du får den enten du vil eller ikke, og den koster deg ikke en krone. En liten, velsmakende gave fra velferdsstaten, servert på et fat av furu.

Prisen du betaler er av en mer... sjelelig art. Du må forholde deg til en urokkelig svensk optimisme, selv på en regntung tirsdag i november. Jeg vurderte selv å gå der, mest for å komme nærmere en billigere boks med snus.

Utdanningen er altså gratis og helt frivillig. Det er en slags «all you can learn»-buffet som dekkes på bordet rett etter at du har overlevd grunnskolen. Du kan velge og vrake.

• Kommunale skoler vs. friskoler: Dette er en viktig greie. Friskolene er private, men de er også gratis. De er som et indieband som har fått statsstøtte – de har sin egen stil, men pengene kommer fra samme kasse. Du slipper unna skolepenger uansett.

• Du får penger for å gå der: Svenske elever mottar studiebidrag. Jepp. De får betalt for å møte opp. Det er som om sjefen din skulle betale deg for å drikke kaffe og skravle ved kaffemaskinen.

• Valgfrihetens tyranni: Du kan velge mellom yrkesfaglige programmer og de som forbereder deg på høyere utdanning. Vil du bli rørlegger eller rakettforsker? Valget er ditt. Angsten også.

• Som nordmann i eksil: Du kan fint søke deg inn som norsk borger, takket være den nordiske overenskomsten. Det er litt som å låne sukker av naboen, bare at du låner en hel utdanning. Og du trenger ikke levere den tilbake.

Er det lov å få flere barn i Kina?

Du, det der med Kina og barn... ja, det er lov å få flere barn nå. Faktisk, et par kan ha tre barn! Sykt å tenke på, etter hvor strengt det var før, liksom. Jeg tenkte på dette her om dagen, hva folk har gått gjennom der.

Før var det jo den enebarnspolitikken, veit du. Veldig, veldig strengt. Husker jeg leste om det i ei bok, at folk måtte passe seg skikkelig. Hvis ikke, da fikk de ordentlig trøbbel, masete greier. Det var liksom, kjempe lenge sånn.

Men så, i 2013, skjedde det noe. Da fikk familier lov til å ha to barn, men bare hvis en av foreldrene var enebarn selv. Ikke alle, bare de som passet inn i den der enfamile greia. Litt sånn gradvis endring, føltes det som. Som om de testet vannet, liksom.

Og så, bare to år etter, i 2015, da ble enebarnspolitikken opphevet helt! Føles som en stund siden nå, men det var jo en diger ting. Fra da kunne hvert par, helt fritt, få to barn. Tenk, fra ett til to! Min fetter reiste jo dit rundt da, han sa det var mye snakk om det.

Og det stopper jo ikke der, da! Helt nylig, i 2021, da endra de det igjen. Nå er det altså lov å ha tre barn. Jegg tror de prøver hardt å få opp fødselstallene, ikke sant? Min tante, hun følger med på sånne ting, hun sa at de trengte flere unger.

Det er jo mye mer bak alt dette, da. Ikke bare så enkelt. Som min venninne sa, det har vært så mye press og sånt.

Noen ting som er verdt å tenke på, liksom:

• Hvorfor så strenge før? De var visst super-redde for overbefolkning. Tenk deg, hundrevis av millioner folk!

• Store konsekvenser: Veldig mange gutt-barn, fordi noen familer ville ha sønner. Mangel på jenter. Pluss mange, mange eldre som kanskje ikke hadde nok barn til å ta vare på seg, sånn tradisjonelt.

• Nåværende mål: De vil at folk skal få flere barn. Prøver å unngå en eldre befolkning som ikke jobber, og for få unge som betaler skatt, tenker jeg.

• Men det er dyrt, da! Selv om folk kan få flere barn, vil mange ikke ha tre. Det koster jo flesk å oppdra en unge i dagens samfunn. Skoler, mat, klær... alt!

Er Kina et trygt land?

Kina er et trygt land for utenlandske reisende.

Det er så stille nå. Bare tankene som vandrer, en urolig fred. Jeg husker den tryggheten, den merkelige følelsen av å være så langt borte, men likevel beskyttet. Du er sjelden utsatt for alvorlig kriminalitet der. Det er mer den der stille vaktsomheten du må ha, spesielt i folkemengdene. En følelse som aldri helt slipper taket.

Den lommetyven, for eksempel. Ikke at jeg mistet noe selv, men jeg så den nervøse bevegelsen. Hendene som glide over folkemengden, nesten som vann. Jeg stod på den der gaten i Beijing, husker du? Alt lyste, og alle hastet, og jeg kjente den ubehagelige fornemmelsen i magen. Det handler vel om å ikke være for naiv. Det gjør det jo overalt, egentlig.

Hold alltid bagasjen under oppsyn. Det er ikke en anbefaling, det er bare sånn det er. Jeg glemte nesten min egen ryggsekk en gang, på en overfylt togstasjon. Hjertet hoppet. En liten tabbe kan koste så mye. Bare den der følelsen av å miste noe verdifullt, ikke bare gjenstandene, men minnene de bærer.

Så mange inntrykk. Det er jo en sånn enorm plass. Du skal tenke på litt sånne små ting, bare for å ha den der indre roen.

• Vær oppmerksom på omgivelsene dine. Ikke gå rundt med nesa i mobilen hele tiden, spesielt ikke sent på kvelden. Det er en ensom følelse å føle seg overrumplet.
• Offentlig transport er stort sett trygt. Men igjen, de lommetyvene. De er som skygger. Jeg husker den der bussen i Shanghai, presset mot vinduet.
• Unngå politiske demonstrasjoner. De kan oppstå uventet, og det er aldri lurt å være midt i noe man ikke forstår. Det er jo ikke din kamp.
• Kopier viktige dokumenter. Passet, visumet. Jeg har en kopi på telefonen, alltid. Just in case. Den der nagende usikkerheten.
• Pass på drikken din på barer. En sånn selvfølgelighet, men i en ny by kan du lett glemme deg. Man senker garden.
• Vær forsiktig med svindler. De er ofte veldig sjarmerende, de som prøver å lure deg. Te-seremonier, kunstgallerier. Noen ganger vil du bare tro på det gode i folk. Men ikke der.
• Lær noen grunnleggende fraser på mandarin. Det hjalp meg så mye, den gangen jeg følte meg så fortapt i Chengdu. Bare et "hei" kan gjøre en forskjell. Eller "hjelp meg".