Er det vanlig å stryke på universitetet?

er det vanlig å stryke på universitetet? Variasjon i strykprosent

er det vanlig å stryke på universitetet er et sentralt spørsmål for mange studenter som starter på høyere utdanning. Å forstå hvordan strykprosenten fordeler seg i ulike teoretiske introduksjonsemner og krevende fag gir en bedre oversikt over studiehverdagen og faglige krav.

Er det vanlig å stryke på universitetet?

Ja, det er helt vanlig å stryke på en eksamen i løpet av studietiden(cite: 1). Universitetene har gode rutiner for dette, og det er sjelden krise(cite: 1). Du mister ikke studieplassen, og du har som regel krav på å ta en ny og utsatt eksamen, ofte kalt konte-eksamen(cite: 1).

Når karakteren viser stryk, er det lett å kjenne på en snikende panikk. Jeg husker selv følelsen da jeg så rød skrift på studentweb for første gang - verden føltes som den raste sammen. Men her er den ærlige sannheten: det er en helt normal del av det å være student, ikke en dom over fremtiden din.

Varierende strykprosent i ulike emner

Strykprosenten varierer stort fra fag til fag, og kan ligge på ulike nivåer i enkelte krevende emner(^[1] cite: 1). Dette gjelder ofte innen realfag eller ex.phil(cite: 1). Det er gjerne de store, teoretiske introduksjonsemnene som har strykprosent universitet på et høyt nivå fordi studentene kommer fra ulik bakgrunn(cite: 1).

Tall fra utdanningssektoren viser at strykprosenten i krevende universitetsfag kan variere betydelig mellom fag og emner på landsbasis, spesielt i store innføringsemner i matematikk og statistikk.^[2] Det betyr at du i et auditorium med 200 studenter sitter sammen med flere tiere som opplever det samme. Du er ikke alene om dette.

Hva skjer helt konkret hvis du stryker?

Hvis du er uheldig og stryker på en eksamen, skjer det vanligvis en fast prosess(cite: 1): Nytt forsøk: Du får tilbud om å ta eksamen på nytt i neste semester eller i august, noe som kalles konte eksamen regler/b. Studielån: Lånekassen omgjøres til stipend først når du består studiepoengene(cite: 1). Stryker du, blir pengene stående som lån inntil du har bestått(cite: 1). Et forsinket studieår gir likevel fortsatt rett til støtte(cite: 1). Antall forsøk: Ved norske universiteter har du som hovedregel 3 forsøk på å bestå samme emne(cite: 1).

En av de største bekymringene for studenter er økonomien. Det er forståelig å lure på [b]hva skjer hvis man stryker på eksamen og hvordan det påvirker pengene fra Lånekassen.

Reglene er lagt opp slik at du tåler et visst avvik uten å miste retten til støtte. Lånekassen tillater at du henger etter med opptil 60 studiepoeng, noe som tilsvarer ett fullt studieår, før stønaden stoppes. Det betyr at ett eller to strykfag i løpet av bachelorgraden sjelden velter luksusen eller hverdagsøkonomien din, så lenge du henter det inn igjen senere.

Slik kommer du deg videre etter et stryk

Å snu et stryk til en seier handler om å analysere hva som gikk galt. Ikke bare les raskere; les smartere.

Første bud er å be om en sensorveiledning eller en gjennomgang av besvarelsen din hvis lærestedet tilbyr det. Se på hva som manglet. Var det tidsmangel, misforståelse av oppgaveteksten, eller rett og slett hull i pensumforståelsen? Når du vet det, kan du legge en plan for stryke på eksamen universitet uten å gjenta de samme feilene.

Sammenligning av ordinær eksamen og konteeksamen

Når du må opp til en ny vurdering etter et stryk, skiller prosessen seg på noen punkter fra en ordinær eksamen.

Ordinær eksamen

• Følger den normale undervisningsperioden og forelesningene

• Avholdes ved slutten av det ordinære semasteret (desember/mai)

• Fullt kull deltar samtidig, og normert progresjon opprettholdes

Konteeksamen (Utsatt eksamen)

• Krevende selvstudium i sommerferien eller parallelt med nye fag

• Avholdes som regel i august før høstsemestret starter, eller i neste semester

• Færre kandidater, fungerer som en ekstra sjanse til å redde studiepoengene

Helsesøsterstudentens vei gjennom konteeksamen

Marit, en 24 år gammel student i Bergen, strøk på sin første store statistikkeksamen i2-semesteret. Panikken tok henne, og hun vurderte å slutte på studiet fordi hun følte seg dum.

Etter noen dagers sjokk bestilte hun gjennomgang av besvarelsen og innså at hun hadde misforstått hele oppsettet på en sentral oppgave, til tross for at hun hadde lest iherdig.

Hun meldte seg opp til konteeksamen i august, kuttet ut sosiale medier i tre uker og la om leseteknikken til å fokusere utelukkende på tidligere gitte eksamensoppgaver.

Da resultatet kom i august, sto hun til eksamen med god margin. Det lærte henne at et stryk er en tilbakemelding på studieteknikk, ikke en attest på hvem du er som person.