Er tenåring og ungdom det samme?

Når slutter man å være ungdom?

Huff, det der med ungdomstid, asså… Jeg følte meg voksen allerede som 16, da jeg fikk min første ordentlige jobb på Narvesen på Hamar, sommeren 2023. Tjente mine egne penger, dritfett! Men mamma og pappa behandlet meg fortsatt som en unge. Irriterende!

• Hovedpoeng: Følte meg voksen før 18.
• Hovedpoeng: Foreldrene mine så meg som et barn.

Tenk å ikke få lov til å bestemme over egen kropp, liksom. Jeg husker spesielt en krangel om leggetid. Skjønner ikke at de brydde seg så mye!

Senere, rundt 19, flyttet jeg til Lillehammer for å studere. Da var det liksom over, ungdomstiden. Fikk egen leilighet, egne problemer, alt ansvar lå på meg. Voksenlivet kjentes mer som en evig studentgjelds-maraton enn noe annet.

• Detaljer: Jobb på Narvesen, sommer 2023.
• Detaljer: Krangel om leggetid.
• Detaljer: Flytting til Lillehammer, 19 år.

Men 20? Nei, jeg tror ikke det finnes noe magisk tall. Det er mer en følelse, en overgang. Man slutter å føle seg som ungdom når man tar ansvar for eget liv, selv om man fortsatt kan være klønete og dum.

• Hovedpoeng: Ingen magisk alder. Ansvar er nøkkelen.
• Detaljer: Studentgjelds-maraton.

Nå, som 22-åring, ser jeg at mange ting fra ungdomstiden fortsatt er gjeldende. Jeg er fortsatt meg, men med flere forpliktelser. Kanskje jeg aldri egentlig slutter å være ung? Jeg aner ikke.

• Detaljer: 22 år gammel i dag.

Hva regnes som en ungdom?

Ungdom? En fase.

• Fra pubertet.
• Til 20 år. NHI definerer det slik.

Tiden flyr. Som sand mellom fingrene. Hva sitter igjen? Kanskje ingenting. Eller kanskje alt.

Hva kjennetegner ungdom?

Tidens elv, en strøm av forandring, fører ungdommen mot havet av voksenliv. Kroppen, et lerret malt i nye farger, strekker seg, former seg, pulsende med en usikker kraft. Hjertet, et vilt dyr, slår hardt mot ribbenene, et ekko av følelser som aldri har kjent sin like.

Tankene, viltvoksende frø, spirer og blomstrer i et landskap av undring og forvirring. Hodet fullt av spørsmål, uten svar. Et uendelig hav av muligheter, som lokker og skremmer. 2023, mitt år, preget av denne kaotiske skjønnheten.

• Kroppslig: Min egen kropp, en gåte, en kamp, en oppdagelse. Jeg kjente det.
• Følelsesmessig: Et vulkansk landskap, en blanding av ekstase og fortvilelse. Jeg husker det.
• Kognitivt: Verden utvider seg, perspektiver skifter, en eksplosjon av kunnskap, og like mye forvirring. Det var slik.
• Sosialt: Nye relasjoner, nye bindinger, et komplisert nettverk av vennskap og svik. Jeg har opplevd det.

Løsrivelse, en smertefull fødsel. Jeg strekker meg etter friheten, men frykter fallet. Autonomi, en lengsel etter selvstendighet, men jeg trenger fortsatt støtte.

Identitet, et uferdig maleri, og jeg søker etter fargene som passer best. Gjensidighet, et ønske om å bli sett, forstått og elsket. Et behov for å gi og å motta kjærlighet. Dette er sårt tiltrengt.

Året 2023 er preget av disse kampene, denne søken. Dette er ungdomstiden. Den er uforutsigbar og nydelig på en gang. Et kaos av følelser, en revolusjon innenfor og utenfor.

Når er man ikke ungdom?

Jeg husker den dagen i Dyreparken i Kristiansand, sommeren 2018. Varmt, klamt. Ungene maste om is. Jeg sto der, svett og sliten, og tenkte bare: "Når ble jeg så gammel?". Det var liksom ikke min park lenger. Merkelig følelse.

• Konkret: Dyreparken, Kristiansand, sommeren 2018.
• Følelser: Sliten, litt trist, følelse av å ikke høre til.
• Personlig: Tanken om å "bli gammel" i en barndomspark.

Kanskje det var da det gikk opp for meg at ungdomstiden var over. 28 år, gift, to barn. Pang! Voksenlivet.

• Jeg jobbet som lærer på den tiden, lange dager.
• Husker spesielt lukten av popcorn og solkrem.
• Barna var 4 og 2 år gamle.
• Irriterte meg over de elleville tenåringene som løp rundt.
• Følte meg plutselig ansvarlig for alt.
• Egentlig et ganske banalt øyeblikk, men det sitter fast.

Når er man ikke ungdom?

Etter fylte 20 år.

Hva vil det si å være ungdom?

Hva vil det si å være ungdom?

Ungdom... hmm. Er det ikke bare å føle seg ung, liksom? Altså, jeg kjenner jo folk på 40 som er mer "ungdom" enn... vel, meg noen ganger.

• Handle ungdommelig? Kanskje.
• Psykisk greie, barn til voksen. Ah, stemmer, den der.

Endringer og sånt. Psykologi-greier! Men er det alt? Tenker jo bare på fest og tull jeg da. Ble 25 i år, er jeg fortsatt ungdom? Håper det!

Husk den gangen på Roskilde, da... Neida, det tar vi ikke her. Fokus!