Har barn rett til å gå på do?

Altså, seriøst, har barn ikke rett til å gå på do?! Det føles jo helt absurd å i det hele tatt måtte spørre. Husker dere den følelsen, den knugende ubehaget i magen, når man måtte spørre læreren om å gå på do, og blikket liksom sveipet over hele klassen? Jeg husker det så godt. Som om man gjorde noe galt.

En gang i tredje klasse, tror jeg det var, holdt jeg på å tisse på meg. Vi hadde matteprøve, og frøken Hansen var streng. “Ingen dobesøk under prøven,” hadde hun sagt, og stemmen hennes var skarp som en kniv. Jeg prøvde å konsentrere meg om brøkene, men alt jeg kunne tenke på var hvor vondt jeg hadde i magen. Til slutt måtte jeg bare hviske, rød i ansiktet, “Frøken, jeg må virkelig på do.” Hun sukket oppgitt og himlet med øynene, som om jeg ødela hele dagen hennes. Flaut! Den følelsen sitter i meg enda.

Selvfølgelig kan skolen sette noen grenser. Det skjønner jo alle. Noen unger prøver jo å snike seg unna timen. Men å nekte et barn å gå på do når de virkelig trenger det? Det er jo nesten tortur! Jeg har lest et sted at å holde seg for lenge kan føre til urinveisinfeksjoner og andre problemer. Jeg vet ikke nøyaktig hvor jeg leste det, men det høres jo logisk ut, ikke sant?

Tenk deg selv, sittende der, vriende deg i stolen, mens minuttene snegler seg av gårde. Hvem kan konsentrere seg om skolearbeid da? Det er jo umulig! Barn er jo barn. De har ikke samme kontroll over blæra si som voksne. Det burde jo være en selvfølge at de får gå på do når de trenger det. Er det virkelig for mye å forlange?

#Barn #Do #Rettigheter