Har ungdomsskole karakterer noe å si?

Har ungdomsskole karakterer noe å si? Svaret her

Mange lurer på om innsatsen på ungdomstrinnet betyr noe for senere muligheter. Forstå hvordan har ungdomsskole karakterer noe å si påvirker veien videre uten å miste motet. Lær mer om hva karakterene faktisk brukes til.

Hva betyr karakterene fra ungdomsskolen for din fremtid?

Svaret på om dine ungdomsskolekarakterer har noe å si, avhenger i stor grad av hvilken tidshorisont du ser på. Kort sagt betyr karakterene ekstremt mye akkurat nå for å avgjøre hvilket utdanningsprogram og hvilken skole du ender opp på til høsten, men de har absolutt null betydning for dine sjanser på arbeidsmarkedet som voksen.

Nasjonal statistikk viser at hele 86 prosent av søkerne til offentlig videregående opplæring får tilbud på sitt aller førsteønskede utdanningsprogram. Dette betyr likevel ikke at du kan ta lett på skolearbeidet, for konkurransen er tøff på de mest populære linjene, og karakterene dine legger hele fundamentet for overgangen til inntak til videregående skole karakterer.

Inntak til videregående skole: Karakterenes virkelige verdi

Dine standpunktkarakterer og eksamenskarakterer fra 10. trinn blir slått sammen til det som kalles grunnskolepoeng. Dette poengtallet er den eneste valutaen du har når du søker videregående skole, med mindre du søker særskilte linjer som idrett eller musikk der eksterne ferdigheter kan telle med.

Det nasjonale gjennomsnittet for avgangselever i grunnskolen ligger på rundt 42,4 grunnskolepoeng. Hvis du sikter deg inn på linjer med høyt søknadspress - som enkelte populære studiespesialiserende skoler eller tøffe yrkesfaglige retninger innen elektro og datateknologi - må poengsummen din ofte ligge betydelig høyere enn dette snittet for at du skal være sikret plass.

Da jeg selv gikk ut av 10. klasse, husker jeg at jeg var livredd for ikke å komme inn på studiespesialisering sammen med vennene mine. Jeg hadde et snitt som lå akkurat rundt landssnittet, og ventetiden frem til inntaket i juli var fylt med en ubehagelig klump i magen. Heldigvis gikk det akkurat, men den opplevelsen lærte meg at det er bedre å jobbe jevnt i stedet for å satse på flaks i siste liten.

Hva ungdomsskolekarakterene har - og IKKE har - å si videre i livet

Det er en utbredt misforståelse blant mange unge at en svak karakter i samfunnsfag eller matematikk på ungdomsskolen vil forfølge dem resten av livet. Sannheten er langt mer beroligende: Så snart du har satt dine ben innenfor dørene på videregående skole, er betyr karakterer fra ungdomsskolen noe i praksis verdiløst.

Når du senere i livet skal søke på høyskoler, universiteter eller din aller første ordentlige jobb, vil ingen noensinne be om å få se karakterene dine fra 10. klasse. Det er utelukkende karakterene fra videregående opplæring som danner grunnlaget for opptak til høyere utdanning. Ungdomsskolen handler ikke om å definere din intelligens for evig tid - den handler kun om å kvalifisere deg til neste nivå.

Når det er sagt, så er det en hake her. Hvis du legger deg til dårlige arbeidsvaner og gir opp fag på ungdomsskolen, tar du med deg de dårlige vanene videre. Omtrent 82 percent av elevene fullfører videregående opplæring i løpet av fem til seks år, og de som sliter mest, er ofte de som manglet det faglige grunnlaget fra ungdomsskolen. Karakterene i seg selv blir slettet, men kunnskapen og studievanene du bygger opp, varer evig.

Betydningen av karakterer på kort vs. lang sikt

Inntak til videregående skole (VGS)

• Lavt snitt kan tvinge deg til å gå en linje eller en skole du ikke opprinnelig ønsket.
• Helt avgjørende. Grunnskolepoengene dine bestemmer direkte om du kommer inn på ditt førstevalg.

Opptak til Høyskole og Universitet

• Du stiller med helt blanke ark og samme muligheter som alle andre uansett ungdomsskolesnitt.
• Overhodet ingen betydning. Samordna opptak ser kun på karakterer fra videregående.

Fremtidig arbeidsliv og jobbsøking

• Dine personlige egenskaper, arbeidserfaring og høyere utdanning stryker ut gamle synder.
• Ingen formell betydning. Arbeidsgivere sjekker aldri ungdomsskolekarakterer.

Emils tøffe vei til drømmestudiet: Fra latskap til lærling

Emil, en 15 år gammel gutt fra Bergen, brukte mesteparten av tiden på ungdomsskolen til gaming og fotball. Han orket sjelden å gjøre lekser, og endte opp med et snitt på 3,2 da vitnemålet ble delt ut i 10. klasse.

Han ønsket aller helst å komme inn på elektro og datateknologi, men på grunn av det lave snittet ble han stående på venteliste og måtte ta til takke med sitt tredjevalg, en linje han overhodet ikke var motivert for.

Møtet med hverdagen ble et tøft oppvåkningstegn for Emil, som innså at latskapen hadde kostet ham dyrt. Han bestemte seg for å endre fokus fullstendig, la bort skjermen på ukedagene, og ba om ekstrahjelp fra lærerne i teorifagene.

Etter iherdig innsats gikk Emil ut av vg2 med et sterkt karaktersnitt, sikret seg en attraktiv lærlingplass hos et stort installasjonsfirma i byen, og lærte at tidligere feil ikke trenger å ødelegge for fremtiden.