Hva er en B-karakter?

Hva er en B-karakter egentlig? Akkurat det har jeg grublet litt på, spesielt etter jeg fikk den der matteprøven tilbake. En B. Vet dere hva? Det føles… nesten perfekt, på en rar måte. Som å stå på toppen av et lite fjell, men se det enorme, snødekte fjellet som stikker opp enda høyere. Litt bittert, det er det jo. En liten stikk i hjertet, fordi en A hadde vært så mye finere å se på vitnemålet. Jeg jobbet jo så hardt! Hele uken, nesten uten pause, kaffe og sjokolade som eneste næring. Husker jeg satt oppe til tre om natten den siste kvelden, øynene som svidde, bare for å forstå den derre derivasjonsregelen…

Men… samtidig? En god følelse sniker seg inn. En solid bekreftelse på at jeg ikke bare slappet av, at jeg faktisk forstod det meste. Jeg klarte å løse de fleste oppgavene, selv de vanskelige. Jeg lærte noe! Og det er jo det viktigste, ikke sant? En B er jo, la oss være ærlige, mye bedre enn en C. Eller en D, gud forby! Husker jeg fikk en D i historie på ungdomsskolen, det var skikkelig krise. Jeg følte jeg skuffet hele familien. Mamma var ikke så glad, det var det, og far… han sa ingenting, men jeg så det i øynene hans.

Så en B? Det er et godt sted å være, synes jeg. Det er ikke toppen av verden, men det er langt unna bunnen. Og det er en solid plattform for å jobbe seg oppover, mot den neste utfordringen. Kanskje en A neste gang? Jeg håper det, i alle fall. Man må jo ha et mål å strekke seg mot, ikke sant? En liten drøm om den perfekte A. Men en B, den varmer litt i hjertet også. Den viser at jeg er på rett vei. Eller hva?

#Karakter #Skole #Vurdering