Hva er fagelig forsvarlighet?

Faglig forsvarlighet: En balansegang mellom kompetanse og kontekst

Faglig forsvarlighet er et sentralt begrep i alle yrker som involverer beslutninger med potensielt alvorlige konsekvenser, men kanskje aller mest i helsevesenet. Det handler ikke om å være feilfri, for feil kan alle gjøre. I stedet definerer faglig forsvarlighet en standard for handling som vurderer både helsepersonellets kompetanse og den spesifikke situasjonen de møter. Det er en kontinuerlig balansegang mellom hva man kan gjøre, hva man bør gjøre, og hva som er rimelig å forvente i en gitt kontekst.

En enkel definisjon av faglig forsvarlighet kan være: Å handle på en måte som en kompetent og erfaren fagperson, med tilsvarende utdanning og erfaring, ville ha gjort i en liknende situasjon. Dette innebærer en vurdering av flere faktorer:

• Kompetanse: Hvilken utdanning, erfaring og spesialkompetanse har den aktuelle helsearbeideren? En sykepleier med mange års erfaring på intensivavdeling vil ha en annen kompetanseprofil enn en nyutdannet helsesekretær. Faglig forsvarlighet krever at handlingene er i tråd med ens egen kompetanse. Det er ikke faglig forsvarlig å utføre oppgaver man ikke er kvalifisert til.

• Retningslinjer og prosedyrer: Helsevesenet opererer med retningslinjer, prosedyrer og standarder for behandling og pleie. Å følge disse retningslinjene, med mindre det foreligger gode og begrunnede avvik, er en viktig del av faglig forsvarlighet. Disse retningslinjene er basert på beste tilgjengelige kunnskap og forskning.

• Ressurser: Tilgang på utstyr, medisiner, personell og informasjon er avgjørende. Faglig forsvarlighet innebærer å vurdere om tilgjengelige ressurser er tilstrekkelige for å sikre forsvarlig behandling. Mangel på ressurser kan kreve at man tilpasser handlingene, men dette må dokumenteres og begrunnes grundig.

• Den konkrete situasjonen: En nødsituasjon krever rask handling, og man kan ikke alltid følge standard prosedyrer til punkt og prikke. Faglig forsvarlighet krever en vurdering av den konkrete situasjonen og en tilpasning av handlingene deretter. Det viktigste er å handle raskt og effektivt for å ivareta pasientens beste, innenfor rammene av ens kompetanse og tilgjengelige ressurser.

• Dokumentasjon: Grundig dokumentasjon av handlinger, vurderinger og avvik er avgjørende for å kunne vurdere om handlingene var faglig forsvarlige i etterkant. Dette er også viktig for læring og forbedring.

Faglig forsvarlighet er ikke et statisk begrep. Det utvikler seg i takt med ny kunnskap, nye behandlingsmetoder og nye teknologier. Kontinuerlig oppdatering av kunnskap og kompetanse er derfor essensielt for å kunne opprettholde faglig forsvarlighet. Det er et ansvar både for den enkelte helsearbeider og for helseforetakene å legge til rette for dette.

Til slutt, det er viktig å huske at faglig forsvarlighet handler om å gjøre det beste man kan under gitte omstendigheter. Det er ikke et spørsmål om å unngå feil, men om å handle på en måte som er i tråd med gjeldende standarder, ens egen kompetanse og pasientens beste.

#Etikk #Forskning #Praksis