Hva er forskjellen på lek og aktivitet?

Å, det gjør vondt i hjertet å tenke på hvor lett vi voksne misforstår barns lek, ikke sant? Jeg ser det stadig vekk. For et barn er lek ikke bare noe å gjøre; det er en hel verden, en magisk reise! Husker du den følelsen? Den uforutsigbare gleden, den spontane fantasien, den totale, fullstendige oppslukenheten – det er det som skiller lek fra… ja, fra alt annet egentlig.

En aktivitet, det er noe annet. Mer… planlagt. Det er et mål, et resultat, noe man skal oppnå. Lek, derimot? Lek er fri som en fugl! Den flyter, den skifter retning, den drives av en indre lyst, en uforutsigbar gnist. Som den gangen min lillebror, han var kanskje fire år, bygde en "romrakett" av pappesker og tepper i stua. Det var ikke planlagt – det bare ble sånn. Og gleden hans, den strålingen? Ubeskrivelig.

Jeg tror vi voksne – vi – må bli mye flinkere til å se den forskjellen. Den er subtil, ja, men også helt avgjørende. Å ødelegge den leken gløden, å forvandle lek til en "aktivitet" med mål og resultater... det er som å stjele noe dyrebart. Noe helt fundamentalt. Jeg husker en gang jeg prøvde å "strukturere" leken til min niese. Jeg ville at hun skulle leke "butikk" på en ordentlig måte, med prislapper og alt. Resultatet? Tårer. Frustrasjon. Og en liten jente som mistet gleden. Det var skikkelig kjipt, det må jeg innrømme. Kanskje 70 % av leken hennes handlet om å leke butikk, men på hennes premisser. Hvorfor måtte jeg ødelegge det? Jeg tenker på det enda.