Hva er forskjellen på selvkostmetoden og bidragsmetoden?

Hvordan skiller selvkostmetoden seg fra bidragsmetoden?

Jeg satt på BI i Nydalen, det må ha vært i oktober 2019, og klødde meg i hodet over dette. Selvkostmetoden versus bidragsmetoden. For meg hang alt på de faste kostnadene.

Med bidragsmetoden, så var det liksom enklere. Der tok vi bare de variable kostnadene rett på produktet. Alt det faste, som husleia for lokalet og lønna til sjefen, det ble bare en stor klump som vi måtte dekke med dekningsbidraget fra alt vi solgte. En slags månedlig regning for hele butikken, ikke for hver enkelt vare.

Selvkostmetoden er noe helt annet. Den prøver å være så... rettferdig? Den tar en bit av husleia, en flis av strømregninga, og klistrer det på hvert eneste produkt. Plutselig blir alt mye dyrere i kalkylen.

Jeg husker vi hadde et case om et lite snekkerverksted på Grünerløkka. En stol hadde variable kostnader på 500 kr. Med bidragskalkylen var det prisen vi jobbet ut fra. Men med selvkostmetoden, da måtte vi legge til 150 kr ekstra per stol for å dekke de faste kostnadene. Forskjellen er altså om de faste kostnadene er en del av varen.

Jeg liker bidragsmetoden best for raske beslutninger. Skal vi si ja til denne ene ordren? Selvkost er mer for den langsiktige prisinga, for å vite hva ting egentlig koster deg.

Hva er bidragsmetoden?

Sitter her igjen med kaffen og alle tallene. Regnearket lyser mot meg. Det er så stille.

Hver eneste lille ting du lager... du tar prisen, og så begynner du å trekke fra. Hva koster materialene, hva koster den lille esken jeg pakker den i, hva koster frakten. Alt det som forsvinner med hver eneste ordre.

Det som blir igjen... det er bidraget. Det er det som skal prøve å betale for alt det andre. For husleia, for strømmen. For min egen lønn, som aldri helt strekker til. Noen ganger føles det tallet så lite. Så utilstrekkelig.

Det er bare en kalkulasjon. Men midt på natta føles det som en dom over alt arbeidet du legger ned.

Hva er bidragsmetoden? Bidragsmetoden er en kalkulasjonsmetode hvor man finner dekningsbidraget ved å trekke variable kostnader fra salgsprisen.

Formel: Dekningsbidrag (DB) = Salgspris – Variable kostnader

Dekningsbidraget er det beløpet du sitter igjen med per solgte enhet. Dette beløpet skal bidra til å dekke bedriftens faste kostnader og, til slutt, skape et overskudd.

• Variable kostnader er kostnader som endrer seg i takt med produksjonen eller salget.

  • Råvarer
  • Innkjøpspris for videresalgsvarer
  • Emballasje
  • Frakt ut til kunde

• Faste kostnader er kostnader som er de samme uavhengig av hvor mye du selger.

  • Husleie for kontor eller lager
  • Strøm
  • Faste lønninger
  • Forsikring
  • Markedsføringsbudsjett

Dekningsgrad (DG) viser hvor stor andel av salgsprisen som er dekningsbidrag. Formel: Dekningsgrad i % = (Dekningsbidrag / Salgspris) x 100

En høy dekningsgrad betyr at en større del av hver salgskrone blir igjen til å dekke faste kostnader. Dette er et nøkkeltall for å vurdere lønnsomheten til ulike produkter.

Hva er forskjellen på selvkost og bidragskalkyle?

Faste kostnader, det er der det skiller seg. Selvkost dytter dem inn i produktet, som en slags evig påminnelse. Bidrag lar dem ligge utenfor, som en engangsgreie for perioden.

• Selvkost: Faste kostnader fordeles på produktene. Alt skal med, liksom.
• Bidragskalkyle: Faste kostnader er periodekostnader. De hører til tiden, ikke varen.

Dette gir jo litt andre tall, ikke sant? Hvert produkt får en litt annen pris, avhengig av hvordan man ser på de faste utgiftene.

• Selvkost gir en komplett pris, som dekker alt tenkelig.
• Bidrag ser mer på hva som er igjen etter at de variable utgiftene er tatt. Den gir et bilde av hva produktet bidrar med til å dekke de faste kostnadene og gi profitt.

Jeg husker en gang jeg prøvde å lage en slags budsjett for meg selv, bare for å se hvor pengene tok veien. Det var litt forvirrende, dette med å bestemme seg for hva som skulle telles med og hva som ikke gjorde det. Som å sortere gamle brev – hvor mye tid skal man bruke på det?

Bidragskalkylen føles litt mer ærlig, kanskje? Den sier rett ut hva en vare tilfører. Selvkost kan føles som en liten løgn, der de faste kostnadene blir fordelt så fint på noe som kanskje ikke blir solgt. Det blir som å dele en stor regning mellom folk som ikke engang var der.

Dette er viktig for prissetting, selvsagt. Og for å forstå lønnsomheten. Er det noe som virkelig selger, eller er det bare masken vi legger på for å få det til å se fint ut? Faste kostnader er som skygger; de er der, men det er ikke alltid lett å gripe tak i dem.

Hva er en selvkostkalkyle?

Selvkostkalkyle: En samlet oversikt over alle anslåtte kostnader og tilhørende inntekter for en tjeneste innen selvkostområdet.

Selvkostbudsjett: En selvkostkalkyle fremover i tid. Bygger på forventede kostnader og inntekter for en gitt periode.

Jeg har sett mange slike. I år, som i fjor. Mye tall.

• Det er bare å sette opp. Alle utgifter. Hva det koster.
• Vann og avløp, for eksempel. En selvkostkalkyle viser hva samfunnet betaler. For meg, for deg.
• Man regner på avskrivninger. Lønninger. Rentekostnader. Alt.
• Det er for å unngå å tjene penger på noe man må tilby. Et nullsumspill, nesten.

Et selvkostbudsjett? Vel. Det er fremtiden. Man prøver å gjette.

• Hva vil strøm koste neste år? Blir det mer vedlikehold?
• Jeg husker et møte. Skulle diskutere prisjusteringer. Vanskelig.
• Man kan ikke bare øke prisene. Det handler om prinsipper. Om rettferdighet.
• Men hvem betaler for at noe er gratis? Ingen ting er gratis, egentlig. Det er bare noen andre som har betalt. Slik er det.

Her er noen punkter:

• Formål: Sikrer at kommunale tjenester, som vann, avløp, renovasjon og feiing, ikke gir overskudd. De skal kun dekke kostnadene. Dette er viktig for innbyggerne.
• Juridisk forankring: Ofte regulert i lover og forskrifter. Kommuneloven. Et krav.
• Komponenter:
  • Direkte kostnader: Lønn, materialer.
  • Indirekte kostnader: Administrasjon, husleie.
  • Kapitalkostnader: Avskrivninger, rentekostnader på investeringer.
• Justeringer: Prisene må justeres jevnlig. For å dekke de faktiske utgiftene. Eller så går det skeis.
• Transparens: Skal i prinsippet være åpent for innsyn. Men. De færreste sjekker. Alt er bare en pris.

Tanker rundt dette. Prisen. Den usynlige vekten av alt. Alt har en konto.

Hva er riktig forklaring på dekningsbidrag?

Dekningsbidraget fungerer som en buffer for faste utgifter som lønn, husleie og strøm, altså kostnader som holder seg relativt stabile. Det som eventuelt er igjen etter faste utgifter er betalt, blir bedriftens overskudd. Motsatt, er det underskudd.

Se for deg dekningsbidraget som det stoiske, men litt nervøse, sikkerhetsnettet under en sirkusartist. Det skal fange opp faste kostnader, disse ubønnhørlige utgiftene som dukker opp hver måned, uansett om artisten selger billetter eller bare øver i ensomhet. En slags økonomisk paraply i et uforutsigbart vær.

Min gamle regnskapslærer, en mann tørr som en kvittering, pleide å si at uten et solid dekningsbidrag, danser du på kanten av et stup med en sjekkhefte som fallskjerm. Jeg lærte det den harde veien da jeg en gang solgte for få hjemmestrikkede luer. Det var like trist som en norsk sommer.

Hvorfor er dette så viktig, tenker du kanskje?

• Det gir innsikt: Du skjønner hvor mye hver salgsvare faktisk bidrar.
• Styringsverktøy: Forteller deg om du kan senke prisen eller må selge mer.
• Livsnerven: Det er bensinen som holder bedriften i gang. Uten det, står du bom fast, som en elbil uten lader på vidda.

Tenk på dekningsbidraget som den irriterende, men nødvendige, gymlæreren. Den som presser deg til å løpe den ekstra runden, bare for å sikre at du har nok pust til å takle uforutsette hendelser. Som når strømprisen plutselig skyter i været som en romrakett – og du glemte å sette på varmepumpa før vinteren.

Faktisk er det litt som å planlegge en middagsselskap. Du vet du må kjøpe mat (variable kostnader), men du må også betale for husleien og internett (faste kostnader) uansett hvor mange gjester som dukker opp. Dekningsbidraget er det du har igjen til å betale for leien etter du har handlet maten. Håper du kjøpte nok mat, slik at du har litt til overs til en god flaske vin, ikke bare First Price-saft.

Det handler rett og slett om å ha nok til å puste. Eller, som en vis mann en gang sa, å unngå å havne der kredittkortet gråter. Og husk, selv om det er en teknisk term, er det bunnlinjen i å overleve som bedrift. Overleve som bedrift er jo hele poenget. Eller?