Hva er gjennomsnittlig snitt ut av vgs?

Karaktergjennomsnittet fra videregående skole: En analyse før og etter pandemien

Spørsmålet om hva som er "gjennomsnittlig snitt" fra videregående skole er komplekst og krever en nyansert forståelse. Det finnes ingen universell "snittkarakter" som dekker alle fag og alle elever. Likevel kan vi trekke noen konklusjoner basert på tilgjengelig data, spesielt med hensyn til norsk hovedmål, et fag som berører alle elever.

Før pandemien, etablerte norsk hovedmål seg som et relativt stabilt fag med et gjennomsnittlig karakternivå på 3,6. Dette antyder en moderat prestasjon blant elevene, hvor de fleste ligger et sted mellom bestått og god. Dette tallet gir et viktig referansepunkt for å vurdere effekten av pandemien på karakterutviklingen i videregående skole.

Pandemien og de påfølgende tiltakene, inkludert avlyste eksamener, har naturligvis hatt innvirkning på karaktersettingen. Interessant nok viser data for skoleårene 2022-2023 at gjennomsnittskarakteren i norsk hovedmål forble på 3,6 når man ser bort fra de annullerte prøvene. Dette kan tyde på at lærernes vurdering av elevenes kompetanse, basert på andre vurderingsformer, opprettholdt det tidligere karakternivået.

Men bildet endrer seg når de annullerte prøvene inkluderes i beregningen. Da stiger gjennomsnittskarakteren i norsk hovedmål til 4,2 for de nevnte skoleårene. Denne økningen kan ha flere årsaker:

• Endret vurderingsform: Uten eksamen ble vurderingen mer basert på underveisvurdering og prosjektarbeid. Dette kan ha favorisert elever som presterer bedre i løpet av et semester enn under presset av en avsluttende eksamen.
• "Snillere" karaktersetting: Lærere kan ubevisst ha vært mer lempelige i karaktersettingen, i forståelse med de vanskelige omstendighetene elevene befant seg i.
• Fokus på kjernekompetanse: Uten eksamener kan undervisningen ha vært mer fokusert på kjernekompetanse og dermed ført til bedre resultater på de vurderingene som ble gjennomført.

Det er viktig å understreke at en gjennomsnittskarakter på 4,2 ikke nødvendigvis betyr at elevene har tilegnet seg mer kunnskap. Det indikerer snarere en endring i vurderingssystemet og/eller karaktersettingspraksis.

Hva betyr dette for fremtiden?

Det er essensielt å kritisk vurdere hvilke lærdommer vi kan trekke fra denne perioden. Hvordan kan vi utnytte positive aspekter ved alternative vurderingsformer samtidig som vi sikrer en rettferdig og objektiv karaktersetting? Diskusjonen om eksamenens rolle og verdien av underveisvurdering må fortsette.

Videre kreves det mer forskning for å forstå de langsiktige konsekvensene av pandemien på elevenes læring og karakterutvikling. Det er viktig å overvåke karakterutviklingen i årene som kommer og analysere eventuelle endringer i forhold til før-pandemisituasjonen.

Avslutningsvis kan vi si at selv om det ikke finnes et enkelt "gjennomsnittlig snitt" fra videregående skole, gir analysen av gjennomsnittskarakteren i norsk hovedmål verdifull innsikt i karakterutviklingen før og etter pandemien. Denne innsikten er nødvendig for å justere undervisningsmetoder, vurderingssystemer og tilpasse tiltak som kan støtte elevenes læring og utvikling på best mulig måte. Dette handler ikke bare om karakterer, men om å ruste elevene med den kunnskapen og kompetansen de trenger for å lykkes i videre studier og i arbeidslivet.