Hva er hensikten med lekser?

0 visninger
Spørsmålet om hva er hensikten med lekser dreier seg om å repetere fagstoff og trene på selvstendig arbeid utenfor skoletiden. Lekser kobler sammen undervisningen på skolen og læringen hjemme. Oppgavene styrker også gode studievaner og gir foreldre innsikt i barnas faglige utvikling.
Kommentar 0 liker

Hva er hensikten med lekser? Nøkkelen til selvstendighet

Mange elever og foreldre lurer på hva er hensikten med lekser i en travel hverdag. Riktig forståelse av formålet med skolearbeid hjemme hjelper både barn og voksne til å utnytte tiden bedre og skape motivasjon. Les videre for å utforske de viktigste grunnene bak denne skolepraksisen.

Hva er hensikten med lekser i skolen?

Spørsmålet om hva som egentlig er formålet med lekser har mer enn ett svar, fordi hensikten endrer seg betydelig med elevens alder og fagets egenart. I grunnskolen handler hjemmearbeid primært om å utvikle god arbeidsmoral, opparbeide solide arbeidsvaner og gi elevene ro til refleksjon, repetisjon og automatisering av grunnleggende ferdigheter som lesing og regning.

Selv om 9 av 10 norske grunnskoler benytter seg av hjemmeoppgaver, er ikke praksisen lovpålagt - opplæringsloven krever faktisk ikke lekser i det hele tatt. Likevel bruker 15-åringer i Norge i gjennomsnitt rundt 5 timer i uken på lekser og skolearbeid hjemme. Tanken er at læringen skal bli gjort til elevens egen gjennom selvstendig arbeid utenfor klasserommet. Men det er én kritisk faktor som avgjør om leksene faktisk virker eller bare skaper frustrasjon ved kjøkkenbordet - og den skal vi se nærmere på i delen om kvalitet og oppfølging lenger ned.

Nøkkelen ligger i overgangen fra passiv mottaker til aktiv deltaker. Når en elev sitter alene med et mattestykke eller en lesetekst, tvinges hjernen til å hente frem kunnskap uten at læreren står rett ved siden av og gir hint. Det bygger selvstendighet. Samtidig gir ukeplanen foreldrene et konkret innblikk i hva barna faktisk jobber med i skolehverdagen.

Hva sier forskningen om effekten av lekser og læringsutbytte?

Forskningen på lekser viser at sammenhengen mellom hjemmearbeid og faglig læringsutbytte er langt svakere enn mange tror, spesielt for de yngste elevene. Store kunnskapsoppsummeringer plasserer den generelle effektstørrelsen av lekser på 0,29 - noe som ligger tydelig under gjennomsnittet for andre pedagogiske tiltak i skolen på 0,40.

La oss være ærlige: i mange år tok jeg det som en selvfølge at mer øving hjemme automatisk ga bedre karakterer. Så feil kan man ta. Da jeg begynte å sette meg inn i tallene bak skoleforskningen, ble jeg overrasket over hvor tydelig alder spiller inn. På barnetrinnet har lekser minimal direkte effekt på prøveprestasjoner, mens utbyttet øker merkbart på ungdomstrinnet og i videregående skole hvor oppgavene krever mer selvstendig fordypning.

Særlig i matematikk viser erfaringer at mengdetrening hjemme kan ha god effekt, fordi automatisering av regneoperasjoner krever repetisjon over tid. I andre fag handler det mer om hvordan oppgavene er utformet enn hvor mange minutter barnet sitter bøyd over bøkene.

Hvorfor blir lekser ofte en kilde til konflikt og ulikhet?

Selv om intensjonen bak lekser er god, opplever mange familier at hjemmearbeidet skaper stress, tidspress og unødvendige konflikter i hverdagen. I tillegg peker fagfolk på at lekser kan forsterke sosiale ulikheter, fordi elever fra hjem med høy utdanning og god tid får langt bedre faglig støtte enn barn som må klare seg helt alene.

Tall fra norske skoleprosjekter viser at 83,8 prosent av elever oppga at de ble lei av skolen på grunn av lekser, mens hele 95 prosent svarte at de fikk hjelp hjemme til oppgaver i norsk og matematikk. Det avslører et stort problem. Når nesten alle trenger voksenhjelp for å komme i mål, betyr det at oppgavene ofte er for vanskelige til å løses selvstendig. Hele 75 prosent av foreldrene mener dessuten at lekser øker forskjellene mellom elever med ulik bakgrunn.

Når lekser virker mot sin hensikt i hjemmet

Har du noen gang sittet klokken syv om kvelden med et trøtt barn, en krøllete mattebok og en stigende følelse av maktesløshet fordi metodene i skolen har endret seg siden du selv var liten? Den klumpen i magen er dessverre helt vanlig. Når foreldre må opptre som amatørlærere etter en lang arbeidsdag (ofte med helt andre forklaringsmodeller enn kontaktlæreren bruker), blir kjøkkenbordet raskt en kamparena i stedet for en læringsarena.

I prøveprosjekter med leksefri skole rapporterte 90 prosent av barna at de fikk mer tid til samvær med familie og venner, samtidig som konfliktnivået hjemme sank merkbart. Dette viser at tidsbruken på ettermiddagen har en direkte kostnad for trivsel og fritidsaktiviteter.

Hvordan kan lekser gi best mulig læringsutbytte i praksis?

Her er den kritiske faktoren jeg nevnte innledningsvis: lekser gir kun godt læringsutbytte når oppgavene er tilpasset elevens nivå, knyttet direkte til undervisningen og følges opp aktivt av læreren. Kvaliteten på selve oppgaven - og ikke antall sider som skal fylles ut - avgjør om barnet faktisk lærer noe nytt eller bare kaster bort tid.

Mange tror at en god lekseplan betyr å gi alle elevene i klassen nøyaktig de samme oppgavene for at det skal være rettferdig. I virkeligheten er det stikk motsatt. Hvis en elev bruker ti minutter på ukeplanen mens sidemannen sitter og gråter i to timer over de samme oppgavene, har leksen mistet sin pedagogiske verdi fullstendig. Læreren må sørge for at leksene bygger på kjent stoff fra klasserommet, slik at eleven mestrer arbeidet uten å være avhengig av foreldre med høyere utdanning.

Konkrete kjennetegn på gode lekser

For at hjemmearbeidet skal støtte opp under tilpasset opplæring og gode arbeidsvaner, bør oppgavene følge noen enkle prinsipper: Kort og avgrenset omfang: Korte, hyppige økter gir langt bedre konsentrasjon og automatisering enn lange skippertak. Repetisjon av kjent stoff: Eleven skal øve på noe som allerede er gjennomgått på skolen, ikke lære seg helt nytt pensum alene. Tydelig formål og oppfølging: Læreren må gå gjennom eller gi tilbakemelding på arbeidet etterpå, ellers oppleves innsatsen som meningsløs. Ingen krav til foreldrehjelp: Foreldre skal bidra med oppmuntring og gode rammer, ikke fungere som privatlærere i fag de kanskje ikke behersker selv.

Hvordan effekten av lekser endrer seg fra barneskole til videregående

Hensikten med og utbyttet av lekser varierer stort gjennom skoleløpet. Her er en oversikt over hvordan hjemmearbeid fungerer på ulike alderstrinn.

Barneskole (1. - 7. trinn)

Svært lav direkte effekt på karakterer og tester sammenlignet med god undervisning i klasserommet.

Bygge innarbeidede rutiner, leseglede og automatisere grunnleggende regneferdigheter.

Høyt behov for struktur, tilrettelegging og oppfølging fra foresatte i hverdagen.

Stor risiko for leksekrangler, slitenhet etter SFO og økte sosiale forskjeller mellom hjemmene.

Ungdomsskole (8. - 10. trinn)

Moderat positiv effekt, spesielt når elevene får tydelige tilbakemeldinger og forstår læringsmålene.

Utvikle selvstendig studieteknikk, ansvarsfølelse og mengdetrening i kjernefag som matematikk.

Mindre behov for direkte faghjelp, men viktig med interesse og gode arbeidsrammer hjemme.

Tidspress mellom lekser, fritidsaktiviteter, skjermbruk og behov for nok søvn.

Videregående skole (Vg1 - Vg3)

Tydeligst positiv effekt i hele skoleløpet, fordi elevene har utviklet nok modenhet til å jobbe selvstendig.

Dybdelæring, forberedelse til undervisning, prøver og kommende høyere utdanning eller arbeidsliv.

Lavt - elevene forventes å ta eget ansvar for planlegging og gjennomføring.

Stor arbeidsmengde i studieforberedende løp kan føre til stress og utbrenthet uten god tidsstyring.

Mens lekser på barneskolen først og fremst handler om vaner og enkle rutiner som lesing, blir hjemmearbeidet gradvis et viktig verktøy for faglig fordypning på ungdomstrinnet og videregående. Jo eldre eleven er, desto større er det faglige utbyttet av å jobbe selvstendig utenfor skoletiden.

Da kjøkkenbordet i Trondheim ble en daglig kampsone

Kari, en 38 år gammel sykepleier i Trondheim med to barn i 3. og 6. klasse, opplevde at ettermiddagene etter turnusvakt alltid endte med tårer og krangling over matematikk og leselekser. Hun var utslitt etter jobb, og eldstemann nektet å åpne bøkene fordi han følte seg dum.

Først prøvde hun å sitte tett på begge barna i over en time hver kveld for å tvinge dem gjennom hele ukeplanen. Det gjorde bare stemningen verre, og til slutt endte Kari opp med å gjøre halve oppgavene selv bare for å bli ferdig til leggetid.

Vendepunktet kom da hun tok en ærlig prat med kontaktlæreren og innså at oppgavene var altfor omfattende for sønnens nivå. De innførte en streng regel på maks 20 minutter effektiv jobbing med stoppeklokke, der uferdige oppgaver bare ble levert med en kort beskjed til læreren.

Etter tre uker sank konfliktnivået hjemme dramatisk, sønnen fikk tilbake mestringsfølelsen fordi han visste når økten var over, og Kari fikk tilbake roen rundt middagsbordet.

Hvordan en ungdomsskole i Bergen snudde om på leksepraksisen

På en ungdomsskole i Bergen merket lærerteamet på 9. trinn at over halvparten av elevene møtte uforberedt til timene, samtidig som mange klaget over høyt arbeidspress og mangel på fritid. Tradisjonelle ukelekser med innlevering på fredager ga verken bedre karakterer eller høyere motivasjon.

Lærerne forsøkte først å stramme inn med strengere kontroll og anmerkninger for manglende innlevering. Det førte bare til at elevene kopierte svarene fra hverandre i friminuttet før timen startet.

Teamet bestemte seg for å kutte ut alle rutineoppgaver hjemme og i stedet gi korte, konkrete forberedelseslekser på maks 15 minutter - som å se en kort forklaringsvideo eller lese en halv side før neste økt. Resten av oppgaveløsningen ble flyttet inn i klasserommet der læreren kunne veilede direkte.

I løpet av ett semester økte andelen elever som deltok aktivt i klasseromsdiskusjonene merkbart, og både elever og foresatte rapporterte om en langt mindre stressende skolehverdag.

Spørsmål innen samme tema

Fører lekser egentlig til økt læringsutbytte?

Det kommer an på elevens alder og kvaliteten på oppgavene. På barneskolen har lekser svært liten direkte effekt på faglige resultater utover lesetrening, mens effekten blir tydeligere på ungdomsskolen og videregående. God undervisning på skolen betyr alltid mer enn mengden arbeid hjemme.

Hvorfor blir det så ofte konflikter mellom foreldre og barn under lekser?

Konflikter oppstår vanligvis når barn er slitne etter en lang skoledag, eller når oppgavene er for vanskelige til at eleven klarer dem på egen hånd. Når foreldre må forklare nytt fagstoff med metoder som skiller seg fra lærerens, skaper det lett frustrasjon og maktkamp rundt kjøkkenbordet.

Skaper hjemmelekser sosiale ulikheter mellom elevene?

Ja, forskning viser at lekser kan øke forskjellene mellom elever. Barn som har foreldre med høy utdanning og tid til å hjelpe til hjemme får et klart fortrinn, mens elever uten denne støtten risikerer å bli hengende etter dersom leksene krever voksenveiledning.

Lurer du på verdien av hjemmearbeid i dagens skole, kan du lese mer om Hvorfor er lekser nødvendige?

Hvor mye tid bør barn bruke på lekser hver dag?

Det finnes ingen lovfestet grense i Norge, men mange skoler følger en tommelfingerregel om rundt 10 til 20 minutter på småtrinnet, og opptil 45 til 60 minutter på ungdomstrinnet. Hvis barnet jevnlig bruker mye lengre tid enn dette, bør du ta kontakt med læreren for å justere mengden.

Totaloversikt

Alder avgjør det faglige utbyttet

På barneskolen handler lekser mest om å skape gode rutiner og vaner, mens det faglige utbyttet av selvstendig arbeid først blir tydelig på ungdomstrinnet og videregående.

Kvalitet slår kvantitet hver gang

Korte, målrettede oppgaver som repeterer kjent stoff og følges opp av læreren gir langt bedre læring enn lange ukeplaner uten tilbakemelding.

Lekser skal ikke kreve foreldrehjelp

Hjemmearbeid må være tilpasset elevens nivå slik at barnet mestrer det alene - ellers øker risikoen for både familiekonflikter og sosiale forskjeller.

Opplæringsloven pålegger ikke lekser

Det er opp til hver enkelt skole og kommune å avgjøre om og hvordan lekser skal brukes, og god undervisning i skoletiden er alltid den viktigste faktoren for læring.