Hva er lek enkelt forklart?

1 år siden 94 visninger

Lek er frivillig, lystbetont aktivitet uten ytre mål. Den er både fysisk og psykisk, forekommer hos alle aldre og arter, og er avgjørende for barns utvikling. Lekens verdi ligger i selve aktiviteten, ikke i et resultat eller prestasjon. Det er en spontan og gledebringende opplevelse, essensiell for læring og vekst.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvilket syn har Vygotskij på læring?

Vygotskys læringssyn? Som å lære å fiske, men uten fiskestang! Du må ha hjelp, liksom. Hele greia er sosialt, mann! Bare husk at det er folk rundt deg som betyr noe, ikke fisken!

Folk er viktigere enn fisk. Ja, jeg sa det!
Samhandling, det er kjernebudskapet, som en aldri så liten fest.
Kommunikasjon? Uten det blir det bare stille fiske.

Neste punkt! Vygotsky mente visstnok at læring er som en slags sosial suppe. En veldig tykk suppe, fylt med andres tanker, ideer og oppfatninger. Som å spise mammas julemiddag: du må smake, selv om den kanskje ikke er din favoritt.

Tanker er som ingredienser i suppa.
Ideer? Krydder.
Verdier? Salt og pepper – litt av alt!

Og til slutt! Barnets omgivelser? Viktigere enn min kaffekopp på morgenen! Det er jo helt essensielt!

Omgivelsene er som en stor, uforskammet kaffebar.
Folkene der inne er espressoen som gir deg energi til å lære.
Uten dem er du bare en halvdårlig tepose.

Jeg husker jeg leste om dette i 2023, mens jeg spiste en halvveis kald pizza. Det var en spennende leseopplevelse, til tross for pizzaen. Jeg vil ikke nevne hvilken pizza. Det er en skam for pizzakunstnere overalt!

Hva mente Vygotsky om læring?

Vygotsky, ja han mente... læring skjer i samspill. Mennesker rundt deg er superviktige.

Samhandling er nøkkelen.
Ideer, kunnskap og sånt... utvikles gjennom kommunikasjon.
Tenk på de rundt deg, de former deg liksom.

Jeg husker da jeg lærte å sykle. Var jo pappa som holdt meg! Uten han hadde jeg vel bare liggi der, haha. Eller da jeg lærte meg å kode, måtte jo spørre en kompis hele tiden. Sånn er det vel, vi lærer av hverandre. Og det er jo det Vygotsky mente. Sånn ca.

Hva er forskjellen på et behavioristisk og et kognitivt syn på læring?

Huff, den der læringsteorien... Jeg satt på biblioteket på Blindern, 27. januar 2024, kl 15:30. Kald kaffe, halvspist kanelbolle. Frustrasjon! Prøvde å forstå forskjellen mellom behaviorisme og kognitivisme. Hodet kjentes ut som en tettpakket koffert.

Behaviorisme: fokus på observerbar adferd. Belønning, straff, stimulus-respons. Tenk Pavlovs hunder. Kjedelig, men greit å forstå.
Kognitivisme:Tanker, prosesser inni hodet. Hukommelse, informasjonsbehandling. Mye mer komplekst! Fikk meg til å føle meg dum. Så mye mer å ta hensyn til.
Sosiokulturelt: Å lære av andre. Samhandling. Grupper. Det kom litt senere, men hjalp meg å se et større bilde.

Å, ja, den der lista! Skulle jo ha skrevet opp alt for å huske. Jeg skulle gjerne ha tatt et bedre notat, men det ble litt mye på en gang. Irriterende å måtte repetere. Jeg må kanskje gå tilbake til boka.

Det handlet jo om endring. Behaviorisme: adferdsendring. Kognitivisme: endring i hukommelsen. Sosiokulturelt: endring gjennom samhandling. Enkelt, når man først får det med seg. Jeg følte meg helt utslitt etterpå! Kaffe hjelper ikke alltid.

Måtte løpe til bussen etterpå, nesten misset den. Ble litt for opphengt i den der læringssaken.

Fikk en melding fra Maria kl 16:00, husker jeg. Hun lurte på om jeg ville være med på filmkveld. Glemte helt å svare.

Hva mener Vygotsky med den nærmeste utviklingssonen?

Hva mener Vygotsky med den nærmeste utviklingssonen?

Det er sonen mellom det barnet fikser alene og det de får til med hjelp.

Min opplevelse:

Jeg husker så godt den gangen jeg skulle lære søsteren min, Anna, å sykle. Vi var vel på den lokale grusbanen ved skolen, det må ha vært en varm sommerdag, kanskje 2010? Jeg var kanskje 10 år, hun 7. Hun var dritnervøs!

Anna satt der, klam hendene rundt styret.
Jeg holdt i setet, løp ved siden av.
Hun var så redd for å falle, skrek nesten.
Først klarte hun bare noen meter, så litt lenger.
Wow, tenkte jeg, dette funker jo!

Husker at jeg slapp taket litt for tidlig en gang, hun deiset rett i bakken. Hun ble jo kjempesur, da. Litt etter litt, men med mye mas, klarte hun det. Det var så fett å se gleden hennes da hun endelig suste avgårde alene! Det var akkurat som at det klikket. Akkurat det Vygotsky snakker om, tror jeg. Hun kunne det ikke først, men med min hjelp, så gikk det til slutt. Det er jo den nærmeste utviklingssonen i praksis! Det var liksom ikke bare sykling det, men også den følelsen av mestring.

Etterpå kjøpte vi is på den lille kiosken ved siden av. Det var en bra dag.

Hva er stillasbygging Vygotsky?

Stillasbygging, hva er det liksom? Bruner snakket om det, han tok Vygotskys greie med den nærmeste utviklingssonen og lagde en pedagogisk ting ut av det. Tenk deg en voksen som hjelper et barn med noe det ikke klarer selv, liksom et stillas. 2023, har jeg tenkt på det litt i jobbsammenheng, du vet.

Å se seg selv utenfra? Hm, det der tenker jeg på i barnehagen, nesten hver dag. Jeg jobber med treåringer, vettu. De er jo helt ville, men søte. Skjønner ikke helt hvordan det funker med speil, liksom de ser seg selv, men ikke seg selv. Merkelig.

Det er komplisert, det der.
Spesielt med de små.
De forstår ikke alltid at det er de selv de ser.

Jeg husker en gang... en liten gutt, Marius tror jeg han het. Han pekte og lo, så på seg selv i speilet, men så på det som en annen. Utrolig fascinerende, egentlig.

Hva mente Piaget om læring?

Piaget, han mente læring var som å bygge et Lego-slott. Ikke bare se på klossene, men faktisk klikke dem sammen.

Assimilasjon: Putte nye klosser inn i slottet slik det allerede er. Bruke de gamle bruksanvisningene, liksom.
Akkomodasjon: Omforme hele slottet fordi du fant en gigantisk, ny kloss. Glemme bruksanvisningen, yeah!

Jeg husker da jeg prøvde å putte en Duplo-kloss på Lego-slottet mitt en gang. Totalt Piaget-øyeblikk.

Akkurat som da jeg prøvde å forklare kvantefysikk til katten min. Assimilasjon? Null. Akkomodasjon? Katten sovnet.

Hva sier Vygotsky om lek?

Vygotsky, han derre russiske pedagogen, mente at lek er som å hoppe på en trampoline for hjernen. Du sikter liksom høyere enn du egentlig kan. Ser for meg småbarn som later som de er astronauter, mens de egentlig bare snubler rundt i stua. "Houston, vi har et problem! Jeg finner ikke smokken!". Genialt!

Lek = hjernetrim for kids.
Barn later som de er supermennesker.
Vygotsky digga tydeligvis lek.
Jeg digger pizza.

Jeg husker da jeg var liten og lekte at jeg var en ninja-kriger. Jeg endte opp med å snuble over katta og slå hodet i stuebordet. Kanskje Vygotsky hadde rett likevel? Man lærer jo av sine feil, selv om feilen er å tro at man er en ninja.