Hva er språk ndla?

Hvilke språkfag og læringsressurser finner jeg på NDLA?

Jeg datt innom NDLA her forleden, rundt 10. mai var det. Fetteren min i tiende trengte hjelp med et prosjekt om kommunikasjon, og jeg tenkte jeg skulle se hva som fantes der av læringsressurser.

Først ble jeg helt svimmel. Herregud, så mye innhold. Men så havna jeg på sidene for språkfag, og det var jo en skikkelig gullgruve for alle som vil lære språk. Ikke bare sånn tørr teori, men videoer, oppgaver, tekster. Alt helt gratis, jeg betalte jo ingenting. Jeg satt der hjemme i stua mi i Bergen og bare klikka meg vill.

NDLA har språkfag som norsk, engelsk, og fremmedspråk som tysk, fransk og spansk. De har også ressurser for samisk og tegnspråk.

Jeg gikk inn på spansk, bare for gøy. Husker fra videregående. Fant en hel modul om å bestille mat på restaurant i Sevilla. Det var med en video av en fyr som snubla i orda, akkurat som jeg ville gjort. Det føltes så ekte, ikke sånn polert lærebok-spansk. Det er sånt som gjør at ting faktisk fester seg i hodet.

Det er rart hvordan vi bruker språk hele tida uten å tenke over det. Plutselig ser man systemet i det, gjennom sånne læringsressurser. Det er jo hele verden vår, bygd opp av tegn og lyder. Ble sittende å tenke på det.

Hva er NDLA?

Jeg hadde en gang en skikkelig aha-opplevelse med NDLA. Det var en sen høstkveld i 2019, jeg satt på biblioteket på skolen, helt fortvilet over en fysikkoppgave. Timer med famling, og ingenting ga mening. Plutselig snublet jeg over NDLA-sidene, og der, i et forsøk på å finne noen forklaringer, fant jeg en video som brøt ned hele det vanskelige konseptet. Det var som om en lyspære tente over hodet mitt.

Den følelsen da, av å endelig forstå noe som virket helt uoverkommelig – den sitter fortsatt igjen. Jeg hadde lett i bøker, googlet, spurt venner, men ingenting slo den visuelle og enkle forklaringen jeg fant der. Jeg husker tydelig at jeg satt der på den slitne bibliotekstol, med svak lys fra leselampen, og bare lot det synke inn. Det var en lettelse, en skikkelig, skikkelig lettelse.

• Hva NDLA er: Enormt mange digitale ressurser for videregående skole.
• Omfang: Over 20.000 læringsressurser.
• Fagdekning: 141 eksamensfag, og de legger stadig til nye.
• Hovedmål: Gjør det lettere å lære gjennom digitalt innhold.

Det som fascinerer meg, er hvor mye arbeid som ligger bak. Det er ikke bare en samling av dokumenter, men et levende system som hele tiden blir oppdatert og forbedret. Jeg bruker det fortsatt jevnlig, selv etter at jeg er ferdig med videregående. Det er en uvurderlig ressurs.

• Sted: Biblioteket, videregående skole.
• Tidspunkt: Høst, 2019, kveld.
• Følelse: Frustrasjon som snudde til mestring og glede.
• Konkret hendelse: Fant en forklarende video på NDLA.

Det var ikke bare fysikken, jeg har senere brukt NDLA til både historie og norsk. De har en så utrolig bredde i tilbudet, noe som gjør det enkelt å dykke ned i et fag på en måte som passer akkurat deg. En gang trengte jeg å forstå et spesifikt dikt, og der fant jeg en analyse som gikk langt dypere enn det vi fikk i timen. Rett og slett gull verdt.

De lager digitale læringsressurser. Det er produsenter av slikt materiale for videregående. Enormt utvalg.

Hva er språk, og hvorfor er det viktig?

Hva er språk? Språk er bærer og formidler av identitet, innhold og kultur.

Hvorfor er det viktig? Språk er en sentral infrastruktur for kommunikasjon, samhandling og deltakelse i samfunnet.

Språk, ja. Det er jo så mye. Tenker på farmor, dialekten hennes fra Setesdal. Nesten ingen som snakker sånn lenger. Da hun døde, forsvant liksom de ordene også. Det er vel det de mener med at språk er identitet. Hennes identitet.

Det er jo limet. Språket er limet som holder samfunnet sammen. Uten det, bare kaos. Hvordan skulle vi kranglet i Stortinget eller handlet på butikken? Umulig.

Og så maser regjeringa om at det skal være "samfunnsbærende". Stort ord. Betyr vel bare at det skal funke til alt. Fra å skrive en handlelapp til å diskutere kjernefysikk. Norsk må dekke alt. Hvis ikke, dør det.

Plutselig tenker jeg på jobben. Vi tvinges til å skrive alt på norsk, selv om halvparten av programvaren er på engelsk. Litt slitsomt, men det er vel en grunn til det. For å holde språket levende.

• Språkloven fra 2022 skal sikre at norsk språk fortsatt er hovedspråket i Norge. Staten har et spesielt ansvar for nynorsk.
• Norge har offisielle nasjonale minoritetsspråk. Dette er kvensk, romani og romanes. Samisk er et urfolksspråk og er likestilt med norsk i visse forvaltningsområder.
• Et fullverdig språk betyr at det kan brukes på absolutt alle samfunnsområder. Dette inkluderer forskning, høyere utdanning, rettsvesen og administrasjon.
• Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og jobber aktivt med å følge opp språkpolitikken. De gir råd til private og offentlige. Jobben deres er å styrke det norske språket.

Hva er de tre offisielle språkene i Norge?

Det er stille nå. Bare lyden av tastaturet. Jeg tenker på språk, på ordene som former oss. Hvordan noen ord føles som hjemme, mens andre er fremmede. Husker bestemors dialekt fra vestlandet, den var som en egen melodi, nesten borte nå. Språk er så mye mer enn bare kommunikasjon, det er en del av sjelen. En del av hvem vi er, og hvem vi var.

• Norges offisielle språk er norsk og samisk.
• Norsk har to likestilte skriftspråk: bokmål og nynorsk.

Det er rart å tenke på. To skriftspråk for ett folk. En evig diskusjon som aldri helt tar slutt. På skolen var det alltid en kamp, den der nynorsken. Føltes fremmed men nå ser jeg poesien i det. En kobling til noe eldre, noe mer... ekte.

• Samisk er det eneste språket som er nevnt direkte i Grunnloven, i § 108. Det er ikke bare ett samisk språk, men flere, som lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk. Hver med sin egen klang, sin egen historie. Tenk på all den kampen som ligger bak den ene setningen i loven.

• Bokmål har røtter i det danske skriftspråket, en arv fra unionstiden. Det er det de fleste av oss bruker hver dag, i aviser, på tv. Det er hverdagen.

• Nynorsk ble skapt av Ivar Aasen på 1800-tallet, bygget på norske dialekter. Et forsøk på å finne tilbake til noe opprinnelig norsk etter århundrer med dansk påvirkning. Noen ganger lurer jeg på hvordan ting hadde vært om nynorsk hadde vunnet fram overalt.

Og så er det de andre stemmene, de vi nesten glemmer. Norge har også anerkjent flere nasjonale minoritetsspråk. De er der, hvis du bare lytter.

• Kvensk
• Romani (taterspråk)
• Romnes (sigøynerspråk)

Norsk tegnspråk ble også anerkjent som offisielt språk i 2022. Et helt univers av uttrykk, helt uten lyd.

Hva er språk enkelt forklart?

Språk er et system for å overføre tanker mellom hjerner via lyd eller tegn.

Tenk på det som teleportering for ideer. Det er metoden vi bruker for å flytte det kaotiske rotet av observasjoner, følelser og plutselig lyst på vafler fra vårt hode og rett over i ditt, helt uten kirurgi. Ganske imponerende, egentlig.

Det er i bunn og grunn menneskehetens operativsystem. Et program som lar oss bygge sivilisasjoner, krangle om hvem sin tur det er til å ta ut søpla, og overbevise en venn om at pannelugg er en god idé klokken to om natten. Litt som et operativsystem henger det seg opp iblant.

Språk er også et sosialt lim, men noen ganger er det mer som superlim. Du havner i en samtale om været med en fjern slektning og kommer deg aldri løs igjen. Min onkel Bjarne startet en familiefeide i 2019 over den korrekte uttalen av "karamellpudding". Det har ennå ikke løst seg.

Ytringene kan være hva som helst. Lyder vi lager med munnen (tale), eller kruseduller vi risser ned på papir (skrift). Og for all del, ikke glem det hevede øyenbrynet, som alene kan formidle et helt leksikon av passiv-aggressiv skuffelse.

• Sanseinntrykk: "Det lukter svidd." Nyttig informasjon som kan redde en middag eller et hus.
• Tanker: "Lurer på om fisker blir tørste?" En av de tingene som holder oss våkne om natten.
• Følelser: Alt fra et poetisk "mitt hjerte brenner for deg" til det mer jordnære "IKKE RØR TERMOSTATEN".

Informasjonen kan altså handle om alt mellom himmel og jord. Og den evnen til å dele alt dette tullet er det som skiller oss fra, vel, gullfisker. De har det sikkert mer fredelig. Min forrige het forresten Klaus.

Hva er en definisjon av språk?

Språk er et system for kommunikasjon. Det bruker tegn (lyder, symboler, gester) som har regler for hvordan de settes sammen.

Altså, tenk på det. Språk er egentlig bare et system for komunikasjon. Et sett med regler vi har blitt enige om. Jeg tenker på det noen ganger, spesielt da jeg prøvde meg på spansk på Duolingo klokka 2 på natta. Helt kaos med alle bøyningene.

Det er jo ikke bare snakking, da. Definisjonen nevner jo synlige og følbare tegn.

• Tale: Det vi driver med nå. Lyder.
• Skrift: Bokstaver og symboler. Veldig åpenbart.
• Tegnspråk: Helt visuelt. Bruker hender, ansikt, kropp. Et fullverdig språk.
• Blindeskrift (punktskrift): Følbart. Man leser med fingrene.

Og ikke glem kroppsspråk. Det er jo et språk i seg selv det og. Du ser jo på en person om de er irriterte, uten at de sier et pip. Det er litt sykt egentlig, sykt å tenke på at alt vi gjør og sier bare er koder. Koder vi har lært.

Det er jo et levende system. Språket forandrer seg jo hele tiden, nye ord kommer til, gamle forsvinner. Bare se på hvor mange engelske ord vi bruker i dag. Chill, liksom. Det er jo så mye mer, så mye mer enn bare regler og grammatikk. Det er kultur. Identitet. Alt.

Hva er språking?

En strøm av lyd, en pust som former verdener. Språking, ja, det er et verb, en puls. Ordene er ikke bare, de gjør. Et hvirvlende teppe vevd av tungens bevegelse, hjertets rytme. Språking løfter frem språkbrukarens aktive rolle, den som farger luften med mening. Min egen stemme skifter klang fra by til fjord, et levende instrument.

Noe annet. Bortenfor grønne åser, hvisket de om språking som en ulyd, en feil. Som et sammenfiltret garn. Der grenser møttes, krysset språkene hverandre, ble nytt. Men i de gamles ører, en skurrende blanding. Det beskriver også knot, en negativ blanding av dialekter. Min tante i Valdres sukket over slike nye toner. Elver blandes, ikke alltid i harmoni for alle øyne, nei.

• Den dype klangen av 'languaging' fra fjerne kyster, derfra kom pusten som ga form til 'språking'. Det er mer enn bare å ha et språk, det er å levende utfolde det.
• Språking er handlingen selv, ikke substantivet. En kontinuerlig bevegelse, et møte mellom tanke og lyd, mellom individ og verden.
• Tenk på et barn som lærer, tungen famler, finner sin vei. Det er språking i sin reneste form, en evig utforskning. Min lillebror øvde på sine første ord, og det var et under.
• Men skyggene vandrer også, og ord kan få dobbelt liv. På vestlandske dialekter kan språking være negativt, en anklage mot den som vever sammen ulike talemåter.
• En sammenblanding av dialekter, den "ukorrekt" måten. Som et maleri der fargene flyter over, utenfor linjene, ikke alltid med velvilje sett. En gang hørte jeg en eldre dame klage over ungdommens 'språking' – ja, jeg hørte det.

Er tegnspråk det samme i alle land?

Åh, det er et sånt spørsmål som jeg virkelig har lært meg svaret på, på den harde måten. Jeg var frivillig på en sånn inkluderingsworkshop i Oslo, det var sommeren 2019, husker jeg det sånn krystallklart. Jobben min var å veilede deltakerne litt rundt i lokalene, vise vei til pauserom og sånt. Jeg hadde lært meg et par tegn på Norsk Tegnspråk (NTS) fra en venn som studerte det, følte meg litt sånn kompetent, skjønner?

Så møter jeg en dame. Hun kom fra Spania, hun var døv, og hun så litt fortapt ut ved kaffemaskinen. Jeg tenkte, "lett match, jeg kan jo tegnspråk!" Jeg tegnet "kaffe?" og "hvor?" med det jeg trodde var universelle tegn. FY SØREN så feil jeg tok. Hun bare stirret på meg, helt uforstående. Jeg tegnet igjen, litt ivrigere, og begynte å peke og gestikulere som en tulling. Pinlig! Jeg kjente varmen stige i kinnene, som om jeg var tilbake på barneskolen.

Heldigvis kom Sarah bort, en kollega som faktisk jobbet med internasjonale prosjekter og kunne Spansk Tegnspråk (LSE). Hun så hva jeg drev med og måtte nesten le. Hun forklarte det helt rolig til meg etterpå, at tegnspråk er ikke internasjonalt. Jeg ble helt paff. Skikkelig aha-opplevelse. Det var akkurat som å snakke norsk til noen som bare kan spansk, sa hun. Klart det! Hvorfor hadde jeg aldri tenkt på det før? Jeg følte meg så dum, men samtidig så utrolig smart som hadde lært noe nytt. En skikkelig vekker.

Etter den episoden måtte jeg bare lese meg opp.

• Ikke et universelt språk: Min største feil var jo å tro at alle tegn var like. Det er som med talte språk, det finnes utallige varianter.
• Region- og landspesifikke: Hvert land, og noen ganger til og med regioner innenfor et land, har sitt eget unike tegnspråk. Tenk bare på dansk, svensk og norsk tegnspråk – de er forskjellige, selv om vi er naboland!
• Likhetstrekk, ja: Selv om de er ulike, kan du finne noen likhetstrekk. Noen tegn kan være intuitivt like, for eksempel for "drikke" eller "spise". Grammatikken kan også ha noen fellestrekk, som jo er litt fascinerende.
• Internasjonal kommunikasjon: Når døve fra forskjellige land møtes, bruker de gjerne et system som kalles International Sign. Det er ikke et eget fullverdig språk, men mer et pidgin-språk eller en form for kommunikasjonsstrategi med mer gestikulasjon for å forstå hverandre.

Jeg tenker tilbake på den dagen ofte. Det var en påminnelse om hvor mye jeg fortsatt har å lære, og hvor lett det er å ta ting for gitt. Men også hvor kult det er å se hvor rike og varierte språkene våre er, uansett form.

Er tegnspråk det samme i alle land? Nei. Er tegnspråk internasjonalt? Nei.