Hva er viktig i kommunikasjon med barn?

Hva er egentlig viktigst når man snakker med barn? Det er et spørsmål jeg har stilt meg selv så mange ganger, spesielt siden jeg fikk min egen lille spire. Jeg husker så godt den første tiden, en blanding av ekstase og… vel, total forvirring. Hvordan i all verden kommuniserer man egentlig ordentlig med et lite menneske?

Det handler ikke bare om å si ord, skjønner du. Det er så mye mer enn det. Det handler om å være tilstede. Jeg tenker mye på det der med kongruens. Husker du den gangen jeg prøvde å forklare lille Elias hvorfor han ikke fikk mer is, samtidig som jeg smilte? Han så rett på meg, med store, spørrende øyne, og jeg tror han forstod at smilet var falskt. Det ble ikke bra. Kroppsspråk, tonefall og ord – de må henge sammen, ellers blir det bare kaos. En sint stemme med et smil? Det er jo helt forvirrende!

Så er det klarheten. Enkelte ganger snakker man jo i kodeord, uten å tenke over det. Jeg har gjort det selv. Men barn, de forstår ikke alltid alle de der voksne klisjeene. De trenger klare, enkle ord. Tenk deg å bruke masse vanskelige ord på et barn som knapt kan snakke selv, haha! Det fungerer ikke.

Øyekontakt, det er gull verdt. Å se barnet i øynene, det viser at du hører på, at du bryr deg. Det skaper en trygghet, en forbindelse. Og det er så viktig. Jeg merker det selv med Elias. Når jeg gir ham min fulle oppmerksomhet, ser ham i øynene, da føler jeg at han virkelig åpner seg.

Og så er det respekten. Å ta dem på alvor, det er ikke bare viktig, det er helt essensielt. Jeg har lært at selv de minste barna har meninger og følelser som fortjener å bli hørt. Det er ikke alltid lett, jeg innrømmer det. Noen ganger er det frustrerende, selvfølgelig. Men å prøve å forstå deres perspektiv, det gjør en stor forskjell.

Til slutt, og kanskje viktigst av alt: tålmodighet. Å, gud, tålmodighet! Barn trenger tid, masse tid. Tid til å formulere tankene sine, tid til å forstå, tid til å uttrykke seg. De lærer hele tiden, og det skjer i sitt eget tempo. Jeg må minne meg selv på det hver dag. For noen ganger blir jeg rett og slett utålmodig. Men det er jo ikke barnas skyld, det er min.

Kort sagt: Kongruens, klarhet, øyekontakt, respekt og tålmodighet. Det er ikke en fasit, men et godt utgangspunkt, i alle fall for meg. Det er jo en reise, dette her, med masse læring underveis. Og hvert lite øyeblikk med forståelse, det er verdt mer enn gull.

#Empati #Lytting #Tålmodighet