Hva innebærer faglig forsvarlighet?

Faglig forsvarlighet: Mer enn bare et minimum i helse- og omsorgstjenesten

I helse- og omsorgstjenesten er begrepet “faglig forsvarlighet” en grunnpilar. Det handler om langt mer enn bare å unngå å gjøre direkte skade. Det dreier seg om en aktiv og kontinuerlig forpliktelse til å yte den best mulige omsorgen, basert på tilgjengelig kunnskap og pasientens individuelle behov. Mens det riktig nok innebærer et minimum faglig nivå, er ambisjonen å strekke seg utover det, for å sikre kvalitet, trygghet og verdighet for den enkelte.

Faglig forsvarlighet handler om å unngå skade og unødvendig lidelse, men det innebærer også å fremme helse og livskvalitet. Det betyr å:

• Anvende oppdatert kunnskap: Helsepersonell må kontinuerlig holde seg oppdatert på ny forskning, retningslinjer og beste praksis innen sitt fagfelt. Dette inkluderer å delta i faglig utvikling, lese forskningsartikler og følge med på endringer i nasjonale veiledere.
• Utfør grundige vurderinger: Hver pasient er unik, og en forsvarlig tjeneste krever en grundig vurdering av den enkeltes situasjon, behov og ønsker. Dette innebærer å lytte aktivt, stille relevante spørsmål og bruke passende kartleggingsverktøy.
• Planlegge og iverksette adekvate tiltak: Basert på vurderingen må det utarbeides en plan som er tilpasset pasientens behov og som bygger på evidensbasert praksis. Tiltakene må være effektive, trygge og gjennomførbare.
• Dokumentere arbeidet: Nøyaktig og fullstendig dokumentasjon er avgjørende for å sikre kontinuitet i behandlingen, evaluere effekten av tiltakene og for å kunne redegjøre for faglig begrunnelse.
• Samarbeide tverrfaglig: Komplekse pasientforløp krever ofte samarbeid mellom ulike yrkesgrupper. Faglig forsvarlighet innebærer å kunne kommunisere effektivt og bidra til et helhetlig tilbud.
• Evaluere og justere: Behandlingen bør evalueres jevnlig for å vurdere om den har den ønskede effekten. Dersom ikke, må planen justeres i samråd med pasienten og eventuelt andre fagpersoner.
• Reflektere over egen praksis: Faglig forsvarlighet handler også om å være selvkritisk og å kontinuerlig reflektere over egen praksis. Det innebærer å identifisere områder hvor man kan forbedre seg og å søke veiledning når man er usikker.

Utfordringer og perspektiver:

Selv om idealet om faglig forsvarlighet er klart, kan realiteten i helse- og omsorgstjenesten by på utfordringer. Ressursknapphet, tidspress og mangel på kompetanse kan gjøre det vanskelig å yte den best mulige omsorgen. Det er derfor viktig å:

• Sikre tilstrekkelig ressurser: Myndighetene har et ansvar for å sørge for at helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig ressurser til å oppfylle sine forpliktelser.
• Prioritere kompetanseheving: Kontinuerlig faglig utvikling er essensielt for å sikre at helsepersonell har den nødvendige kompetansen.
• Skap en kultur for åpenhet og læring: Det må være rom for å diskutere feil og utfordringer, og å lære av dem.
• Involver pasienter og pårørende: Pasienter og pårørende har verdifull kunnskap om sine egne behov og ønsker, og bør involveres aktivt i beslutningsprosesser.

Faglig forsvarlighet er ikke et statisk begrep, men en dynamisk prosess som krever kontinuerlig oppmerksomhet og engasjement fra alle involverte. Det er en forpliktelse overfor pasientene, men også en investering i kvaliteten og bærekraften i helse- og omsorgstjenesten. Ved å strebe etter faglig forsvarlighet sikrer vi at pasienter får den trygge, effektive og verdighetsfulle omsorgen de fortjener.

#Etisk Ramme #God Praksis #Kunnskapsbasert