Hva menes med faglig forsvarlig?

11 visninger

Faglig forsvarlighet i helsevesenet defineres som god praksis og setter standarden for yrkesutøvelsen. Det innebærer at helsepersonell handler i tråd med sine kvalifikasjoner, oppgavens natur og de aktuelle omstendighetene. Dette kravet sikrer at pasienter mottar den omsorgen de har krav på, basert på beste tilgjengelige kunnskap og etiske prinsipper.

Tilbakemelding 0 liker

Faglig forsvarlighet: Mer enn bare å gjøre jobben

Faglig forsvarlighet er et sentralt begrep innenfor alle profesjoner, men særlig viktig i helsevesenet. Det handler ikke bare om å utføre oppgavene sine, men om å gjøre det på en måte som er i tråd med gjeldende kunnskap, etiske retningslinjer og pasientens beste. Det er en dynamisk standard, som tilpasses den konkrete situasjonen og krever kontinuerlig refleksjon og oppdatering av kunnskap.

Enkle definisjoner som “god praksis” dekker ikke hele kompleksiteten i begrepet. Faglig forsvarlighet er en helhetlig vurdering som veier flere faktorer mot hverandre. Tenk deg en erfaren lege som møter en pasient med uvanlige symptomer. Legen kan basert på erfaring ha en hypotese, men faglig forsvarlighet krever at hun også vurderer andre muligheter, søker ytterligere informasjon om nødvendig (f.eks. gjennom videre undersøkelser eller konsultasjon med spesialist), og hele tiden dokumenterer sine valg og begrunnelser. Det er denne kontinuerlige vurderingen, den systematiske tilnærmingen og evnen til å reflektere over egne handlinger som er kjernen i faglig forsvarlighet.

Hva innebærer det konkret?

Faglig forsvarlighet innebærer flere elementer:

  • Kunnskap: Helsepersonell må holde seg oppdatert på den beste tilgjengelige kunnskapen innen sitt fagområde. Dette innebærer kontinuerlig læring, deltakelse på kurs og konferanser, og lesing av faglitteratur.
  • Kompetanse: Hver enkelt må handle innenfor rammen av sin egen kompetanse. En sykepleier kan ikke utføre en prosedyre som krever legekompetanse.
  • Etikk: Alle handlinger må være i tråd med etiske prinsipper, som respekt for pasientens autonomi, velferd og verdighet.
  • Dokumentasjon: God dokumentasjon er avgjørende for å vise at handlingene var faglig forsvarlige. Dette omfatter ikke bare hva som ble gjort, men også hvorfor det ble gjort.
  • Risikovurdering: En viktig del av faglig forsvarlighet er å vurdere risikoen ved ulike handlinger og velge den fremgangsmåten som minimerer risikoen for pasienten.
  • Refleksjon: Å reflektere over egne handlinger, både de vellykkede og de mindre vellykkede, er essensielt for å forbedre praksis og lære av erfaring.

Faglig forsvarlighet i endring:

Med stadig nye oppdagelser og teknologiske fremskritt, er kravet til faglig forsvarlighet dynamisk. Det som var god praksis for 10 år siden, kan være utdatert i dag. Å holde seg oppdatert og å være villig til å endre praksis i lys av ny kunnskap er derfor avgjørende.

Konsekvenser av manglende faglig forsvarlighet:

Manglende faglig forsvarlighet kan få alvorlige konsekvenser, både for pasienten og helsepersonellet. Det kan føre til pasientskader, klager, disiplinære tiltak, og i verste fall rettslige forfølgninger.

Avslutningsvis kan vi si at faglig forsvarlighet er en kontinuerlig prosess som krever engasjement, refleksjon og et sterkt fokus på pasientsikkerhet. Det er en forutsetning for god helse- og omsorgstjeneste og et fundament for tilliten mellom pasient og helsepersonell.

#Faglig Kvalitet #Forsvarlighet #God Praksis