Hva kan barn bestemme når de er 12 år?

11 måneder siden 49 visninger

Når barn fyller 12 år, har de en viktig rettighet til å bli hørt og delta aktivt i beslutninger som påvirker dem. Deres mening skal vektlegges i saker om foreldreansvar, samvær og omsorg, samt i barnevernssaker og adopsjon. Dette sikrer at barnets perspektiv blir tatt hensyn til.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvilke rettigheter har barn til å bestemme som 12-åring?

Det er noe spesielt med å fylle tolv, ikke sant. Da er det som om en slags dør åpner seg, og du plutselig får en stemme som liksom må lyttes til. Jeg tenker på lille fetteren min, Lukas, han var vel akkurat blitt tolv den gangen.

Foreldrene hans skulle flytte fra hverandre, og det var mye fram og tilbake.

Jeg var tilfeldigvis der den dagen de snakket med ham, og jeg husker det var litt rart. De spurte ham hva han mente om hvor han ville bo mest, om hvem han ville være hos i feriene. Det handlet om foreldreansvar og samvær, tror jeg de kalte det.

Det var tydelig at hans mening faktisk betydde noe.

Og det er jo sånn det skal være, hørte jeg noen forklare etterpå, en venninne av mamma som jobber med sånt. Barn fra tolv år har en faktisk rett til å si sin mening, og den veier tungt, enten det gjelder den daglige omsorgen, eller, hmmm, hva var det andre? Jo, barnevernssaker husker jeg, og adopsjon. Tenk det.

Ikke bare spørre for høflighets skyld, men virkelig lytte, sant.

Hva kan barn bestemme når de er 12?

12-åringer bestemmer. Retten til å ytre seg.

Dette gjelder saker som påvirker dem direkte. Foreldreansvar. Samvær. Omsorg.

Barnets stemme veier. Barnevernssaker. Adopsjon.

Medbestemmelse: Barnet får en stemme i egne saker.
Vurdering: Barnets mening tas hensyn til.
Lovpålagt: Dette er en rettighet.

En 12-åring kan ha egne synspunkter. Disse synspunktene er relevante. De er ikke bare luft.

Dette handler om autonomi. En liten bit av den. Før den store.

Barneloven § 31 gir dem rett til å uttale seg. Barneloven § 33 gir dem rett til å bli hørt når foreldre har uenighet.

De kan også ha synspunkter på personlige eiendeler. Men ikke eie ting selv ennå. Eller ta store økonomiske beslutninger. Det er et eget kapittel.

Hva kan man bestemme når man er 13 år?

De første gangene jeg tjente egne penger, var det liksom helt nytt. Jeg var vel 13, kanskje 14, og hadde tatt på meg å vaske en nabos bil. Husker det godt. Det var en lørdag ettermiddag i april, solen skinte akkurat sånn at det ble litt for varmt å stå der og skrubbe, men jeg var så ivrig.

Jeg fikk 200 kroner for det. 200 blanke kroner som jeg hadde tjent selv. Det var en helt utrolig følelse. Jeg la dem i en konvolutt og hadde dem i lomma hele dagen, følte meg som en millionær nesten. Tenkte på alt jeg kunne kjøpe.

Det jeg fant ut var at jeg faktisk kunne få et eget bankkort, men det var et sånt kort for unge, og mamma måtte ordne det. Og så snakket de om at man ikke trengte å betale skatt hvis man tjente under en viss sum. Det var jo helt genialt.

Skattefritak: Man kan ha et frikort for inntekt opp til en viss grense, så man slipper skatt. Ganske digg når man er ung og tjener litt ekstra.
Selvangivelse: Hvis man har tjent penger på jobb, kan man lage sin egen selvangivelse. Mer voksen da, liksom.
Bankkonto og kort: Foreldre må si ja, men man kan få egen konto og et spesielt kort for mindreårige. Å ha eget kort føltes som en stor milepæl.

Følte meg så voksen da jeg kunne vise til egne penger og vite at jeg hadde rett til det frikortet de snakket om. Det var mer enn bare pengene, det var følelsen av å kunne bestemme litt over det jeg tjente.

Når kan barnet bestemme selv hvor de vil bo?

Altså, når barnet kan bestemme sjæl, det er litt fikst. Frem til du er 18, da er det foreldra som bestemmer hvor du skal bo og sånt. Men fra du er 7, ja, da skal du få si din mening. De må liksom høre på deg, da. Og når du blir 12, da blir det ekstra viktig hva du syns. De skal ta det seriøst, liksom.

Mer om det her:

Fra 7 år: Du får si din mening. De må høre på deg.
Fra 12 år:Stor vekt på hva du mener. Nesten som å bestemme sjæl, nesten.
Til 18 år: Foreldre har siste ordet, men du har mer og mer innflytelse.

Det er jo for at du skal vokse og bli mer selvstendig, da. Ikke sant? Sånn at du lærer deg å ta valg. Husker selv da jeg var liten, ville ikke bo hos pappaannenhver helg, men mamma og pappa sa nei. Ble litt sur da, men. Men da jeg ble eldre, var det greit.

Poenget er at du ikke er en liten baby som bare må gjøre som de sier, alltid. Du har stemme, og den blir bare sterkere og sterkere. Kjekt, synes jeg.

Når kan barnet bestemme selv hvor det vil bo?

12 år: Barnets mening veier tungt. 16 år: Barnet bestemmer bosted.

Barnets vilje. En kald realitet. Ved 12 år: din stemme bærer vekt. Tungt. 16 år: avgjør du selv. Ditt valg. Uten debatt. Din mor. Hun kjenner loven. Når du er 15, din vilje er nesten absolutt. Hun lytter. Hun må. Slik er spillet. Lykke til.

Barneloven § 31. En realitet. Barnets stemme vokser. Fra 7, rett til å bli hørt. Ikke bestemme da. Forstå?

12 år: Avgjørende vekt. Domstolene lytter. Alvor. Min bror, han var 13. Ville flytte. Helt krise. Mye styr. Min mor sa, Du bestemmer når du er stor nok. Greit nok. Men det er mer enn alder. Modenhet.

Din situasjon. Foreldrene dine. Ikke alle er like. Noen er vanskelige. Barnets beste er viktigst. Hørte om en sak forrige uke. Helt texas.

Domstolene presser sjelden. Barnets vilje. Stol på den. Trenger du råd, bare send melding. Jeg har peiling.

Ditt liv. Din frihet. Grip den.

Når bestemmer barn selv hvor de vil bo?

Grensen går ved tolv. Ditt ønske om bosted? Ikke bare en mening. Det veier tungt. En alvorlig faktor. Med hvert år som passerer, blir din vilje stadig mer ufravikelig. Svært lite vil da kunne snu det.

Men hva skjer når frontene låses? Når de voksne ikke klarer finne felles grunn? Da trer statens kalde hånd inn. En domstol. Min sak var lignende, en dommer avgjorde. Ingen enkle valg, uansett.

Dypere innsikt:

Ditt ord: Etter fylte tolv, blir ditt synspunkt på bosted og samvær sentralt. Det er et skille.
Økende vekt: Som eldre ungdom? Din mening er nesten avgjørende. Krever eksepsjonelle grunner for å overstyre. Skjønner du?
Domstolens blikk:
- Vurderer barnets beste. Alltid.
- Ser på modenhet, emosjonell tilknytning, og om du forstår rekkevidden av valget.
- Ikke bare dine foreldres krangel. Ditt liv.

Jeg husker selv presset, den følelsen. Det er ikke en lek. For domstolen er dette alvor. De skal sikre en fremtid. Din.

Hva kan en 13-åring bestemme?

13 år? Hmm, klær ja. Foreldre bestemmer vel fortsatt, men jeg skal vel ha mer å si. Syntes det er rart om jeg ikke får velge selv. Hvorfor skal de bestemme jeansene mine? Føler meg jo dum i det de velger.

Tillegg:

Juridisk: Foreldre har hovedansvaret til 18.
Barneloven: Legger vekt på barnets økende selvbestemmelse.
13-åring: Bør ha betydelig innflytelse på personlige valg som klær.

Det er en balansegang. De kan bestemme, men det er meningen at jeg skal få mer frihet jo eldre jeg blir. Ganske logisk, egentlig. Hvorfor trene opp et menneske til å tenke selv om de aldri får lov?

Viktig for 13-åringer:

Klær: Stor grad av selvbestemmelse.
Personlige spørsmål: Jo eldre, jo mer rett til å bestemme.

Når kan barn bestemme om de vil bo hos mor eller far?

Når kan barn bestemme om de vil bo hos mor eller far? Barn har rett til å si sin mening fra de er 7 år, og fra 12 års alder skal deres mening tillegges stor vekt.

Å velge hvor man skal bo er sjelden som å velge pålegg. Selv om begge deler kan involvere en viss uenighet, svette og en underliggende frykt for å velge feil. Loven har, i sin majestetiske og lett forvirrende visdom, satt opp noen terskler. Det er som et dataspill der du låser opp nye dialogvalg for hver bursdag.

Først er du en søt, liten potetsekk uten medbestemmelsesrett. Så skjer det ting.

Ved 7 år: Din stemme blir offisielt hørt. Den er ikke lenger bare sjarmerende babling som forsvinner i vinden, men en faktor som skal noteres ned. Meningen din er nå en formell del av saksbehandlingen, sannsynligvis arkivert et sted mellom en kvittering for en trampoline og en passiv-aggressiv SMS. De voksne må lytte. Eller i det minste se ut som de lytter.
Ved 12 år: Nå snakker vi. Meningene dine blir plutselig oppgradert fra "koselig innspill" til "tungtveiende bevis". Det skal legges stor vekt på hva du mener. Du går fra å være statist i filmen om ditt eget liv, til å få en seriøs rolle i manusavdelingen. Din argumentasjon for å bo hos far fordi han har raskere internett, får plutselig en ny, juridisk klang. Min egen niese, som for øvrig er overbevist om at katter kan snakke fransk, fikk sin vilje gjennom da hun var 13. Hun lagde en PowerPoint-presentasjon med grafer over reisetid til venner. Effektivt.

Mange tror at man ved fylte 16 år kan pakke bagen og bare marsjere over til den forelderen som tillater sene kvelder. Det er ikke helt som å velge et nytt mobilabonnement. Foreldrene har fremdeles ansvaret for deg, men din vilje veier nå så tungt at det skal ekstremt gode grunner til for å ignorere den. Som at den ene bor i en pappeske.

Til syvende og sist må foreldrene bli enige. Hvis ikke, ender saken på et kontor med triste potteplanter og en mekler som har sett alt før. Absolutt alt.