Hva kjennetegner et sterkt verb?
Sterke verb kjennetegnes ved vokalforandring i preteritum (fortid), i motsetning til svake verb som får endelsen -et, -de eller -te. De endrer altså vokalen i stammen for å uttrykke fortid, mens svake verb beholder stammen og tilføyer en endelse. Eksempler: lese (sterk) blir leste, mens hoppe (svak) blir hoppa/hoppede.
Sterke verb, altså… hva er greia med dem? De er liksom litt magiske, synes jeg. De forvandler seg i fortid, ikke sant? De bare skifter vokalen, som en kameleon som bytter farge. Tenk på “å synge” – det blir til “sang”. Helt annerledes! Mens “å danse”, det blir bare “danset”. Kjedelig, nesten litt… flatt?
Husker jeg lærte dette på barneskolen. Frøken Hansen, med den strenge knuten i nakken, pekte på tavla og sa “VOKALFORANDRING!”. Jeg skjønte det ikke helt da, men nå, mange år senere, ser jeg liksom poenget. Det gir språket vårt en slags… dybde? En rikdom, kanskje?
Det er jo litt rart, når man tenker over det. At en liten endring i en vokal kan bety så mye. Ta for eksempel “å skrive”. Det blir “skrev”. Tenk om det bare hadde vært “skrivete”. Det høres jo helt tullete ut!
Jeg leste en gang et sted – husker ikke helt hvor, kanskje det var i en språkspalte i avisen? – at det visstnok er færre og færre sterke verb i bruk. At de liksom sakte, men sikkert, forsvinner. Litt trist, egentlig. Det er jo de sterke verbene som gir språket vårt karakter, synes jeg. De er litt som… krydder i en gryterett. Uten dem blir det liksom litt… tamt? Så la oss bruke dem, folkens! La oss holde de sterke verbene i live!
#Bøying #Sterkt Verb #TidGi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.