Hva kjennetegner et sterkt verb?
Sterke verb, altså… hva er greia med dem? De er liksom litt magiske, synes jeg. De forvandler seg i fortid, ikke sant? De bare skifter vokalen, som en kameleon som bytter farge. Tenk på "å synge" – det blir til "sang". Helt annerledes! Mens "å danse", det blir bare "danset". Kjedelig, nesten litt… flatt?
Husker jeg lærte dette på barneskolen. Frøken Hansen, med den strenge knuten i nakken, pekte på tavla og sa "VOKALFORANDRING!". Jeg skjønte det ikke helt da, men nå, mange år senere, ser jeg liksom poenget. Det gir språket vårt en slags… dybde? En rikdom, kanskje?
Det er jo litt rart, når man tenker over det. At en liten endring i en vokal kan bety så mye. Ta for eksempel "å skrive". Det blir "skrev". Tenk om det bare hadde vært "skrivete". Det høres jo helt tullete ut!
Jeg leste en gang et sted – husker ikke helt hvor, kanskje det var i en språkspalte i avisen? – at det visstnok er færre og færre sterke verb i bruk. At de liksom sakte, men sikkert, forsvinner. Litt trist, egentlig. Det er jo de sterke verbene som gir språket vårt karakter, synes jeg. De er litt som… krydder i en gryterett. Uten dem blir det liksom litt… tamt? Så la oss bruke dem, folkens! La oss holde de sterke verbene i live!
- Hvem eier Antarctica?
- Hva heter polske folk?
- Hvor kom de første menneskene til Norge fra?
- Hvor stammer det norske folk fra?
- Hvem må ha oppholdskort?
- Hvordan slå av synkronisering mellom iPhone og iPad?
- Hvor mye strøm bruker en pc i timen?
- Hvorfor ikke dusje i varmt vann?
- Hva er plikter enkelt forklart?
- Hvor lenge kan en snap ligge uåpnet?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.