Hva må man ha i snitt for å komme inn på Yale?

Yale, altså… sukk. Bare navnet får hjertet til å banke litt ekstra. Det har jo vært en drøm, en slags fjern, skinnende stjerne på himmelen, siden jeg var liten. Men så ser jeg disse IB-poengene… 38 til 45 på nesten 20 år? Altså, seriøst? Det er jo helt sykt! Jeg føler meg nesten litt kvalm bare av å tenke på det. Er det virkelig så konkurransepreget? Jeg svetter bare av tanken på å måtte prestere perfekt på alt.

Husker jeg leste om en venninne av en venninne, som fikk 44 poeng, men likevel ikke kom inn. Hun var knust, selvfølgelig, men samtidig… tenk å være så flink og likevel ikke få plass. Det sier jo noe om hvor mange andre fantastiske søkere det er der ute. Det får meg til å lure på om det egentlig bare handler om flaks i tillegg til alt annet? Eller kanskje det er noe helt annet de ser etter?

Jeg leser jo at de snakker om personlighet og engasjement, men hvordan viser man egentlig det på en søknad? Det er jo ikke sånn at man bare kan skrive “Jeg er superengasjert og har en fantastisk personlighet!”, og vips så får man plass. Det må jo være noe mer til det. Noe mer ekte. Noe som viser hvem man virkelig er. Jeg prøver å finne ut av det, men det føles litt som å lete etter en nål i en høystakk, eller kanskje en hel høyde med høystakker…

Jeg håper virkelig de på Yale ser litt dypere enn bare tall. Jeg håper de ser etter den gnisten i øynene, den lidenskapen som brenner for noe. Fordi, vet du, det er ikke bare poeng som definerer et menneske, vel? Det må jo være plass til litt menneskelighet i denne perfekte verdenen de ser ut til å bygge opp, ikke sant? håper, håper, håper

#Karakterer #Utdanning #Yale