Hva mener Vygotsky om lek?

Hva sier Vygotsky om barns lek og utvikling?

Huff, Vygotsky… Han var litt vrien å forstå, husker jeg fra studiene. Noe med at lek er viktig, men ikke direkte knyttet til læring. Som en slags… omvei?

Jeg husker en diskusjon i høstsemesteret 2018, på Universitetet i Oslo. Vi grublet over hans ideer om regler i leken. Det handlet ikke bare om å følge regler, men å skape og forhandle dem.

For meg var det litt klønete å gripe, men samtidig spennende. Tenk, den spontane gleden i leken, og hvordan den på en eller annen måte påvirker utvikling. Som en slags magi, nesten.

Han mente vel at den gleden, og det å forstå og bruke regler, var helt sentrale deler av leken. Uten dem, ingen Vygotsky-lek. Det var i hvert fall det vi konkluderte med da.

Jeg sitter fortsatt litt fast i den tankegangen. Mye merkelig. Men fascinerende, sånn på en måte.

Hva er lek enkelt forklart?

Akkurat nå, midt i natten, virker lek som noe langt borte. Som et ekko av latter fra en barndom jeg knapt husker.

• Lek er frihet.
• Lek er glede uten krav.
• Lek er en egen verden, skapt i øyeblikket.

Jeg husker at jeg pleide å bygge hytter i skogen bak huset til bestemor. Det var ikke noe mål, bare følelsen av å skape noe mitt eget. Det var nok.

Men nå… leken er borte. Eller kanskje bare gjemt under lag av ansvar og voksenliv.

Hva er teorien til Vygotsky?

Vygotsky... Åh, ja! Husker fra pedagogikkforelesningene. Noe med at miljøet former tankene våre. Som at vi tenker likt fordi vi deler verden.

• Felles omgivelser = felles tankemåter. Må være det.
• Redskaper er viktige. Både teknologi og "mentale redskaper". Hmm, hva betyr det egentlig? Tenkekraft?

Tenk, jeg brukte jo Vygotsky i masteroppgaven min om barnehagebarn og digitale spill! Var det ikke noe om sone for nærmeste utvikling og stillasbygging? Hjelpe barna litt, men ikke for mye.

• Målet er å forbedre livskvaliteten. Gjennom læring og utvikling. Logisk.
• Jeg husker best den praktiske delen, jeg. Lite teoretisk anlagt, liksom.

Stillasbygging... Akkurat som da pappa lærte meg å sykle. Han holdt meg, men slapp taket litt etter litt. Var jeg 7 da? Uansett, det var Vygotsky i praksis! Føler meg smart nå.

Hva mente Vygotsky om barns læring?

Sosiale relasjoner, det er nøkkelen! Vygotsky mente det, altså. Læring skjer ikke i et vakuum. 2023, og jeg tenker fortsatt på det. Helt sykt, egentlig.

• Samhandling! Direkte kontakt med andre. Det er jo så innlysende.
• Kulturelt fellesskap. Tenk på det, min barndom på 80-tallet, så forskjellig fra hvordan unger vokser opp nå, med nett og alt.

Vent nå litt... hva var det igjen med 2. mai 2021? Aha! En artikkel! NDLA, husker jeg. Vg2, pedagogikk. Ja, det var det.

Men, tilbake til Vygotsky. Han så på barns læring som en aktiv prosess, ikke bare passiv absorpsjon. Det er viktig å huske!

Denne NDLA-greia... burde jeg lese den igjen? Jeg noterte meg noe om kognitiv utvikling der også. Hjernens funksjon... interessant. Måtte huske å sjekke den igjen. Jeg må organisere notatene mine bedre.

Sosial læring. Gjennom samtaler, lek, osv. Det handler om felles opplevelser, forståelse, og konstruksjon av kunnskap. For en type! Denne Vygotsky-fyren.

Jeg lurer på om jeg skal ta en kaffekopp nå. Eller kanskje skrive litt mer. Jeg har en del notater fra den fagdagen på høyskolen i 2022 også, om Vygotsky. De bør jeg gå gjennom igjen. Det var en fin foreleser. Husker navnet... nei. Men forelesningen var bra. Jeg burde ha tatt bedre notater. Skjønte ikke helt det med den Zonen for nærmeste utvikling (ZNU) da, men det er jeg sikker på at jeg forstår bedre nå.

Hva er forskjellen på lek og aktivitet?

Lek er noe barn velger selv. Aktivitet er noe voksne bestemmer. Det er så enkelt. Jeg husker min sønn, Elias, 7 år, i fjor sommer. Vi var på hytta vår i Kragerø, ved Skåtøy, 27. juli. Han lekte med klosser i timevis, helt selv. Bygget fantastiske slott og tårn. Det var lek. Ren glede. Han smilte, lo, og jeg bare satt og så på, nyte freden.

Senere samme dag, bestemte jeg at vi skulle bygge en sandkasse. Det var min idé. Han hjalp til, selvsagt. Men det var ikke lek lenger. Det var arbeid. Han sukket, klaget litt. Jeg følte meg litt dårlig, men sandkassen trengtes.

Hovedpoeng: Barnets valg avgjør.

• Lek: Selvvalgt.
• Aktivitet: Voksenstyrt.

Samme aktivitet, forskjellig opplevelse. Elias malte også en tegning av et slott den dagen. Selvvalgt, lek. Jeg ba ham så male en gresskar, det ble aktivitet, og han var ikke like ivrig. Det er det som skiller lek fra aktivitet. Pure and simple.

Poeng: Valgfrihet = lek. Manglende valgfrihet = aktivitet (eller arbeid).

Jeg må huske å la Elias velge mer selv. Det er så viktig. Han trenger fri lek for å utvikle seg. Dette er viktig. 2023, og jeg har enda mye å lære.

Hva sier Vygotsky om lek?

Lek, ja… Tenker på det nå, klokken er altfor mye. Det der med Vygotsky… Han sier at lek er som å være et hode høyere enn seg selv. Noe sånt. Det hang igjen, liksom. Et bilde, mer enn en definisjon.

• Det er et sprang. Et lite hopp. Fra hva man kan til hva man ønsker å kunne.
• Jeg husker jeg leste det i 2023, i en sliten bok,
• gulnet papir, litt ødelagt rygg. Den lukten... gammelt papir og støv.

Barnet strekker seg. Mot noe uoppnåelig. Men det prøver. Det gjør noe det ikke kan. Det er det fantastiske, det merkelige med lek. Det er nesten litt trist, den lengselen.

Tenker på min egen sønn, Elias, han er 6 år. Han leker doktor. Han "opererer" bamsebjørnen sin med en kvist og et gammelt bånd fra en pakke. Han kan ikke operere, men i leken... der kan han. Han er doktor.

Det er så mye mer enn bare moro. Det er en forberedelse, tenker jeg. En øvelse. I leken bygger barnet sine ferdigheter. En slags test.

Tenk, en skarp liten kvist. Det representerer en skalpell. En enkel kvist, men i leken er det noe annet. Fantasien… den er sterk. Og den er viktig. Viktigere enn vi voksne ofte forstår.

• Det er en måte å forstå verden på.
• Å sette grenser.
• Å bryte grenser.

Kanskje det også er en slags sorg. En forutsetning for sorg? Å forstå at man ikke kan alt enda. Men man prøver. Man strekker seg. Et lite, vakkert forsøk. Sørgelig på en fin måte. Som en stille lengsel.