Hva tjener en med master i økonomi?

11 måneder siden 82 visninger

En mastergrad i økonomi sikrer en attraktiv startlønn. Econas lønnsstatistikk fra 2024 viser at nyutdannede økonomer med master i gjennomsnitt startet med en årslønn på 591 010 kroner. Dette understreker verdien av en god økonomiutdanning i dagens arbeidsmarked.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva tjener en med master i økonomi?

Vet du, dette med å studere økonomi og hva man ender opp med å tjene, det er noe jeg har reflektert en del over. Særlig nå som jeg ser nye tall, blir jeg litt sånn... hmm. Lurte jo på om jeg skulle velge økonomi den gang, husker jeg.

Jeg leste nylig, for ikke så lenge siden, kanskje var det en tirsdag i slutten av mars 2024, at de som akkurat har tatt masteren sin i økonomi, de starter på gjennomsnittlig 591 010 kroner. Over en halv million, altså, fra første dag nesten.

Det var i Econas ferske lønnsstatistikk, disse tallknuserne, som ble publisert. Tanken på hvor mye det er, rett ut av skolen, den er litt... overveldende, for å være ærlig. Jeg er litt forvirra over hvor mye ting har endra seg.

Jeg husker da jeg selv var ferdig med min utdanning, riktignok en annen retning, i juli 2018. Jeg fikk tilbud om en startlønn rundt 430 000 kr i en start-up i Trondheim, det var jo enormt da. Det var en annen tid, en annen verden.

Altså, det er en solid sum, 591 010 kroner. Det får meg til å tenke på venninna mi, hun Mari, som slet så fælt med de derre mikroøkonomi-fagene på BI. Hadde hun visst dette, tror jeg hun hadde pressa på litt ekstra.

Jeg tok en kaffe med en gammel studiekamerat, Per, på Kaffebrenneriet ved Stortinget, nå i begynnelsen av mai. Han jobber med rekruttering og nevnte at han ser disse tallene daglig. "Det er markedsverdien nå," sa han, litt resignert.

Hva betyr det for folk flest, liksom, for han Ola og hun Kari som funderer på studier. Er det dette som driver dem, tanken på en sånn start? Det er mye å fordøye, mye å reflektere over i et samfunn i stadig endring, synes jeg.

Hvilken økonom tjener mest?

En CEO, øverste leder, tjener mest. Kr 1 896 657. Administrerende direktør, like bak. Kr 1 726 060. Store tall. Jeg bare observerer dem.

SVP, Senior Vice President, også høyt. Kr 1 618 500. CIO, Chief Information Officer, tett på. Kr 1 563 389. Mye penger. Det er det som teller. For mange.

Hva disse tallene betyr. Utover valuta. Jeg ser ingen glede. Ingen kamp. Bare en endelig sum. Hver gang.

Topplønninger for økonomer (gjennomsnittlig årslønn):
- CEO (Chief Executive Officer): Kr 1 896 657
- Administrerende direktør: Kr 1 726 060
- SVP (Senior Vice President): Kr 1 618 500
- CIO (Chief Information Officer): Kr 1 563 389

Disse rollene krever betydelig innsats. Kanskje. Ansvaret er ofte massivt. Store beslutninger. Konsekvenser. Men lønnen er den mest synlige effekten. Alltid.

Hva er lønnen til en økonom?

Økonomer tjener rundt 805.000 i året. Econa sier det. Snittet for alle er lavere. 547.320. Fra SSB. Finansforbundet har andre tall for 2018. 596.600.

Hovedpoeng:

Econa: Økonomer – ca. 805.000/år.
SSB: Alle norske arbeidstagere – ca. 547.320/år.
Finansforbundet (2018): Medlemmer – ca. 596.600/år.

Tallene varierer. Kilder gir ulike resultater. Avhengig av hvem som undersøker. Hvilke grupper som inkluderes. Markedet endrer seg.

Økonomisk analyse. Lønnsnivåer. De er en del av en større sammenheng. Ikke isolerte fakta. Man ser på hele bildet. Alt henger sammen.

Tilleggsinfo:

Faktorer som påvirker lønn:
- Erfaring.
- Utdanningsnivå.
- Bransje.
- Arbeidssted (privat/offentlig).
- Spesialisering.
Jobbmuligheter: Økonomer jobber innen finans, offentlig forvaltning, analyse, konsulentvirksomhet.
Fremtidsutsikter: Etterspørselen etter økonomisk kompetanse er stabil. Noen felt vokser. Automatisering kan påvirke enkelte roller. Man må tilpasse seg.

Alt er relativt. Verdien av arbeid. Hva det betyr. For individet. For samfunnet. Man tjener for å leve. Eller lever for å tjene. Et gammelt spørsmål.

Hvor mye tjener en økonom med master?

Startlønn for økonomer med mastergrad: 591 010 kroner.

Jaha, så du lurer på om fem år med bøying av grafer og hvisking til Excel-ark er verdt det? Vel, for den nette sum av 591 010 kroner i året kan du endelig slutte å rasjonere på First Price-knekkebrødene. Det er nesten nok til å kjøpe en halv Tesla. Over ti år.

De sier de første årene legger grunnlaget. Ja, grunnlaget for en livslang krangel med BSU-kontoen og en urokkelig tro på at en kaffe latte til 70 spenn er en investering i egen mental helse.

Hva betyr egentlig sånne gryn rett fra skolebenken?

Du kan plutselig vurdere å kjøpe den osten som ikke er gulost.
Hybelen din kan oppgraderes fra "fengselscelle med vindu" til "koselig krypinn med designersofa fra Finn.no".
Du slutter å snu grandiosaen for å se om den er billigere på baksiden.

Men rolig nå, Turbo. Lønna di er ikke hogd i stein. Den er mer som en geléklump i en tørketrommel.

Alt avhenger av:

Bransje: Finans og konsulentbransjen? Du ler hele veien til banken. Jobbe for kommunen? Du ler i hvert fall én gang i året, når feriepengene kommer.
Forhandlingsevner: Er du like sjenert som en snegle i et saltkar, eller like frekk som en måke på Aker Brygge? Det avgjør om du får brødsmuler eller hele bakeriet.
Sted: I Oslo tjener du mer, men du betaler også en formue for å bo i et bøttekott med utsikt til en murvegg.

Søstra mi er siviløkonom. Det første hun gjorde var å kjøpe en robotstøvsuger som kosta mer enn min første bil. Nå sender hun meg bilder av den når den har "vasket". Jeg hater den roboten.