Hva vil det si å være objektiv?

Hva vil det si å være objektiv?

Å forstå hva vil det si å være objektiv gir innsikt i hvordan pålitelig informasjon skilles fra subjektive oppfatninger. Dette perspektivet hjelper oss å vurdere faktabaserte kilder riktig i hverdagen.

Hva vil det egentlig si å være objektiv?

Å be om en objektiv definisjon betyr at man søker en saklig, upartisk og allmenngyldig beskrivelse som bygger på fakta, helt uten å være farget av egne meninger eller følelser. Noe som er objektivt, eksisterer rett og slett uavhengig av hvem som observerer det.

Men her er en detalj som over 70% av oss ofte glemmer i hverdagen: Det er en enorm forskjell på å ha rett og å være objektiv. Mange tror objektivitet er lett, men det finnes en kontraintuitiv felle som nesten alle går i - jeg skal forklare nøyaktig hva denne fellen er i delen om subjektivitet litt lenger ned.

Når du prøver å finne ut hva betyr objektiv i praksis, handler det om å tre til side fra sitt eget ego. Du må la bevisene snakke for seg selv. Gjør du det? Sannsynligvis sjeldnere enn du tror.

Tre ufravikelige kjennetegn på objektivitet

For å skille mellom hva som er sant og hva vi bare føler er sant, må informasjonen oppfylle noen strenge krav:

Faktisk: Informasjonen baserer seg på sanne og etterprøvbare opplysninger. Dette betyr at hvem som helst kan gå inn, sjekke dataene, og komme frem til nøyaktig samme tall eller resultat.

Upartisk: Beskrivelsen er fri for personlige fordommer, sympati eller antipati. Den tar ikke parti, selv når faktaene er ubehagelige.

Uavhengig: Hendelsen eller tingen eksisterer på samme måte uavhengig av hva et enkelt menneske tenker eller føler om saken. Tyngdekraften bryr seg for eksempel ikke om du tror på den.

Hvorfor objektivitet er vanskeligere enn vi tror

Når jeg først begynte å skrive faglige analyser, var jeg skråsikker på at jeg alltid var 100 prosent objektiv. En kveld - med sviende øyne etter tre timer foran skjermen - innså jeg noe ubehagelig. Jeg hadde utelatt et helt avsnitt med data fordi det ikke støttet den konklusjonen jeg allerede hadde bestemt meg for. Frustrasjonen var til å ta og føle på. Det tok meg flere uker å lære meg å aktivt oppsøke informasjon som utfordret mine egne hypoteser.

Dette skjer oss alle. Det er det vi kaller bekreftelsesfelle (confirmation bias). Vår hjerne er biologisk kodet for å spare energi, og det krever enormt mye mental energi å behandle fakta som strider mot det vi allerede tror. Så vi filtrerer dem bort. Helt ubevisst.

Se for deg en journalist som dekker en politisk debatt. Selv om journalisten bare refererer nøyaktige sitater, er selve valget av hvilke sitater som tas med - og hvilke som utelates - et subjektivt valg. Her er fellen jeg nevnte tidligere: Selv når du utelukkende bruker kalde, harde fakta, kan sammensetningen av disse faktaene tegne et høyst subjektivt bilde.

Objektivitet i vitenskap og kildekritikk

I vitenskapelig metode er hva er objektivitet selve grunnmuren. Forskere bruker dobbeltblinde studier og fagfellevurderinger for å luke ut menneskelige feil. Hvorfor? Fordi de vet at de selv er subjektive vesener.

Når du utøver kildekritikk - spesielt på nettet i dag - må du alltid stille deg selv to spørsmål. Hvem er avsenderen? Hva er deres agenda? Mange nettsteder pakker inn sterkt subjektive meninger i et språk som høres klinisk og objektivt ut. Dette lurer mange vanlige lesere til å akseptere påstander som rene fakta.

Et godt tips er å se etter emosjonelt ladede adjektiver. Hvis en tekst beskriver et tiltak som katastrofalt eller fantastisk, er den sjelden objektiv. En objektiv tekst ville heller oppgitt at tiltaket førte til et tap på 10 millioner kroner eller økte produksjonen med 15 prosent.

Forskjellen på objektiv og subjektiv

Objektiv

• Nøytral, saklig og basert utelukkende på ytre bevis
• Faktaorientert, målbar, blottet for verdiladede adjektiver
• Høy - andre kan måle eller observere det samme og få likt resultat
• Å beskrive virkeligheten nøyaktig slik den er, uavhengig av observatøren

Subjektiv

• Personlig, preget av egne følelser, meninger eller erfaringer
• Følelsesladet, evaluerende ("god", "dårlig", "vakker")
• Lav til ingen - det er umulig å motbevise hva en annen person føler
• Å formidle en personlig opplevelse, tolkning eller vurdering

Karis utfordring med kildekritikk og oppgaveskriving

Kari, en 22 år gammel student i Oslo, slet med bacheloroppgaven sin i sosiologi. Hun skulle skrive om sosiale mediers påvirkning på ungdom. Temaet engasjerte henne sterkt, siden hun selv følte at Instagram hadde ødelagt selvtilliten hennes på videregående.

Kari begynte å samle kilder, men veilederen underkjente førsteutkastet. Tilbakemeldingen? "For subjektivt." Kari ble sint - hun hadde jo referert til flere artikler som viste akkurat hvor skadelig sosiale medier var. Hun brukte dager på å krangle med seg selv om at veilederen tok feil.

En kveld innså Kari problemet: Hun hadde kun søkt på fraser som "negative effekter av Instagram". Hun overså fullstendig forskning som viste positive aspekter, som økt fellesskapsfølelse. Hun måtte kaste nesten alt og begynne på nytt med et bredere, mer nøytralt litteratursøk.

Etter fire ukers beinhard omskriving klarte Kari å produsere en balansert, objektiv tekst som drøftet både fordeler og ulemper basert på ytre bevis. Hun fikk toppkarakter, og lærte at sannheten ofte ligger et sted i midten, langt unna personlige følelser.