Hvem får ekstra tid til eksamen?

Rettferdig sjanse for alle: Hvem har rett på ekstra tid på eksamen?

Eksamenstiden kan være nervepirrende for de fleste, men for enkelte elever kan selve rammen rundt eksamen skape unødvendige hindringer. Heldigvis finnes det ordninger som sikrer at alle elever, uavhengig av sine utfordringer, får en rettferdig sjanse til å vise hva de kan. En av disse ordningene er muligheten for å få ekstra tid på eksamen. Men hvem er det som faktisk har rett på dette, og hvordan fungerer prosessen?

Det er viktig å forstå at ekstra tid på eksamen ikke er en automatisk rettighet, men en tilpasning som vurderes individuelt. Tanken bak ordningen er å kompensere for ulemper som kan oppstå som følge av psykiske eller fysiske funksjonsnedsettelser, eller tilsvarende utfordringer som påvirker elevens evne til å prestere under press. Dette kan omfatte, men er ikke begrenset til:

• Lærevansker: Elever med dokumenterte lærevansker som dysleksi eller dyskalkuli kan ha behov for ekstra tid for å kompensere for vansker med å lese, skrive eller bearbeide tallmateriale.
• Psykiske helseutfordringer: Angst, depresjon eller andre psykiske vansker kan i perioder gjøre det vanskelig å konsentrere seg, huske informasjon eller håndtere stress. I slike tilfeller kan ekstra tid være nødvendig for å skape en mer overkommelig eksamenssituasjon.
• Fysiske funksjonsnedsettelser: Elever med fysiske begrensninger, som for eksempel nedsatt syn, motoriske vansker eller kroniske smerter, kan trenge ekstra tid for å kompensere for tiden det tar å skrive, lese eller forflytte seg.
• ADHD og ADD: Elever med ADHD eller ADD kan ha vanskeligheter med å opprettholde fokus og konsentrasjon over lengre perioder. Ekstra tid kan bidra til å gi dem rom for å samle tankene og fullføre oppgavene.
• Andre relevante utfordringer: Vurderingen er helhetlig, og rektor kan også ta hensyn til andre individuelle forhold som kan påvirke elevens prestasjoner i eksamenssituasjonen.

Ansvaret ligger hos rektor

Det er rektor ved skolen som har det overordnede ansvaret for å vurdere og tilby særskilte prøvevilkår, inkludert ekstra tid. Rektor vil vanligvis basere sin vurdering på en kombinasjon av dokumentasjon, samtaler med eleven, foreldrene (hvis eleven er under 18 år) og relevant fagpersonell som lærere, rådgivere eller sakkyndige.

Viktigheten av dokumentasjon

For å få innvilget ekstra tid på eksamen, er det viktig å kunne dokumentere de utfordringene eleven står overfor. Dette kan innebære legeattester, sakkyndige vurderinger fra PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste), eller andre relevante dokumenter som beskriver elevens vansker og hvordan de påvirker prestasjonsevnen. Dokumentasjonen skal ikke bare bekrefte diagnosen eller utfordringen, men også beskrive hvordan den konkret påvirker eleven i en eksamenssituasjon.

Hva skjer hvis man får innvilget ekstra tid?

Hvis rektor godkjenner søknaden om ekstra tid, vil eleven få mer tid til å fullføre eksamensoppgavene. Mengden ekstra tid varierer avhengig av den enkelte elevs behov, men det er vanlig å gi mellom 25% og 50% ekstra tid. Det er viktig å merke seg at ekstra tid ikke skal kompensere for manglende kunnskap, men for å utjevne ulempene som funksjonsnedsettelsen medfører.

Konklusjon

Målet med særskilte prøvevilkår, inkludert ekstra tid, er å skape en mer rettferdig og inkluderende eksamenssituasjon for alle elever. Ved å tilby tilpasninger tilpasset individuelle behov, sikrer vi at elever med utfordringer får mulighet til å vise sin kompetanse på like vilkår som sine medelever. For å sikre at dette fungerer i praksis, er det viktig at elever og foreldre er klar over mulighetene som finnes, og at de søker om tilrettelegging i god tid før eksamen.

#Eksamen #Ekstra Tid #Studenter