Hvem får skoleskyss?

Hvem får egentlig skoleskyss? Det der med skoleskyss, altså… det har jeg tenkt mye på opp gjennom årene. Husker du den gangen lillebroren min, han med den vonde kneet, fikk skoleskyss? Det var en lettelse, det kan jeg si dere. Han slapp å halte seg avgårde hver morgen, i all den regn og rusk. Tenk så slitsomt det må ha vært for ham, og for oss som måtte bekymre oss.

Så, hvem får da denne herlige hjelpen, denne lille glimtet av lykke i en ellers stressende hverdag? Vel, i hovedsak er det to grupper. For det første, barn med nedsatt funksjonsevne. Selvfølgelig! Det er jo helt logisk, ikke sant? De trenger ofte ekstra støtte, og å måtte gå en lang, kanskje til og med farlig vei, til skolen, det er bare uaktuelt. Det er ikke snakk om å være “snill” – det er snakk om nødvendighet.

Så har vi den andre gruppen, de med en, la oss si, litt mer… utfordrende skolevei. Jeg husker selv hvordan det var å gå til skolen, forbi den der skumle veien uten fortau, forbi den hunden som alltid bjeffet… Jeg var livredd! Og det er jo sånn – tenk om det finnes veier som er så farlige, eller så vanskelige å komme seg frem på, at det rett og slett ikke er trygt å gå. Det snakker vi kanskje om 80% bratte bakker, eller kanskje en vei uten gangsti, tett på en travel hovedvei. Man må jo ta hensyn til sikkerheten, det er jo det viktigste. Jeg tror det var en statistikk jeg så en gang, noe om ulykker blant skolebarn… Det var skummelt høye tall. Jeg husker ikke nøyaktig, men det var nok til å gi meg frysninger. Skoleveien bør være en trygg vei, ikke en hinderløype.

Så ja, nedsatt funksjonsevne, eller en farlig og vanskelig vei… Det er de som får den hjelpen de trenger, den hjelpen som gjør skoleveien litt lettere, litt tryggere, litt… bedre. Og det er jo fint, det.

#Elever #Skoleskyss #Transport