Hvem har rett på gratis SFO?

Gratis SFO? Høres det for godt ut til å være sant? Det gjorde det for meg, i hvert fall, til å begynne med. Jeg husker så godt da lillebror startet på 5. trinn. Han er… annerledes, skal vi si. Litt mer… utfordrende enn gjennomsnittet. Konsentrasjonsvansker, du vet, og det har vært en kamp å få han til å fungere på skolen. Så da vi hørte om gratis SFO for elever med særskilte behov, på 5.-7. trinn, tenkte jeg: “Endelig! En mulighet!” Et pust i bakken, både for han og for oss.

Men så kom spørsmålet: hva definerer egentlig “særskilte behov”? Jeg ringte rundt, fikk litt motstridende svar, du vet, den typen informasjon som gjør at man begynner å tvile på alt. Først måtte vi gjennom en utredning – en lang, kronglete prosess. Jeg husker jeg satt der, på møtet, med en klump i magen, og tenkte: “Kommer de til å forstå? Kommer de til å se hvor mye dette betyr for oss?” Det føltes litt som å legge barnets sårbarhet på bordet, for at noen skulle vurdere den.

Til slutt, heldigvis, fikk vi godkjenning. Tenk å få den bekreftelsen, den lettelsen. Det var ikke bare økonomisk, selv om det selvfølgelig hjalp enormt. Men det var også den tryggheten det gav lillebror, å ha et trygt sted å være etter skoletid, med folk som forsto han. Det var så verdifullt. Han blomstret. Egentlig. Han ble roligere, mer konsentrert, og – tør jeg si det – lykkeligere. Så ja, gratis SFO for elever med særskilte behov på 5.-7. trinn; det er ikke bare en ordning, det er en mulighet. En mulighet til et bedre liv, for barna våre. Og for oss foreldre, selvsagt. Fordi det er jo ikke bare barna som har behov for litt puste-rom, ikke sant?