Hvilke studier dropper flest ut av?

Hvorfor slutter så mange i humaniora, samfunnsfag og realfag? En dypere dykk i frafall i høyere utdanning.

Frafall i høyere utdanning er et komplekst problem, og selv om tallene gir oss et overblikk, forteller de ikke hele historien. Det er lett å konstatere at humaniora, samfunnsfag, realfag og lærerutdanning tradisjonelt har høyere frafall enn andre studieretninger, men hvorfor er det slik? Hvilke underliggende faktorer bidrar til at så mange studenter velger å avbryte studiene sine?

Mens overfladiske analyser kanskje peker på manglende motivasjon eller utilstrekkelige forutsetninger, krever en grundigere undersøkelse et mer nyansert perspektiv. Vi må se på faktorer som spenner fra studentenes forventninger og studiehverdagen, til arbeidsmarkedets krav og samfunnets syn på disse fagfeltene.

Humaniora: Jakten på mening i en pragmatisk verden:

Humaniora omfatter fag som historie, filosofi, språk og litteratur. Disse fagene vektlegger kritisk tenkning, analyse og fortolkning, men har ofte blitt møtt med spørsmål om deres praktiske anvendelighet i arbeidslivet. En student som begynner på et humanistisk studium med romantiske forestillinger om et liv som intellektuell, kan oppleve et mismatch mellom forventningene og realitetene. Mangelen på en tydelig definert karrierevei etter endt utdanning kan også føre til demotivering og frafall. Det krever dessuten et høyt nivå av selvstendighet og evne til å strukturere egen læring, noe som kan være en utfordring for mange nybakte studenter.

Samfunnsfag: Mellom idealisme og realpolitikk:

Samfunnsfagene, som inkluderer sosiologi, statsvitenskap og økonomi, tiltrekker seg ofte studenter med et sterkt engasjement for samfunnsspørsmål. Imidlertid kan den akademiske tilnærmingen til komplekse problemer oppleves som fjern og abstrakt, og kanskje ikke gir den umiddelbare følelsen av å gjøre en forskjell som studentene hadde håpet på. Konkurransen om jobber innenfor feltet kan også være hard, og mange opplever at de må ta til takke med stillinger som ikke fullt ut matcher deres ambisjoner. Dette kan føre til frustrasjon og frafall.

Realfag: En bratt læringskurve og abstrakte konsepter:

Realfagene, som matematikk, fysikk og kjemi, er kjent for sin krevende studietakt og sitt fokus på abstrakte konsepter. Mange studenter sliter med å holde tritt med det høye tempoet og de komplekse problemstillingene. Overgangen fra videregående skole til universitetsnivå kan være spesielt utfordrende, da det kreves en helt annen grad av selvstendighet og evne til å tilegne seg ny kunnskap. Mangelen på praktisk anvendelse i de tidlige stadiene av studiet kan også føre til at studentene mister motivasjonen.

Lærerutdanning: Realiteten bak idealet:

Lærerutdanningen tiltrekker seg studenter som ønsker å jobbe med barn og unge og bidra til samfunnet. Likevel opplever mange et sjokk når de møter realitetene i klasserommet. Utfordringer knyttet til klasseledelse, høyt arbeidspress og manglende ressurser kan føre til at studentene revurderer sitt karrierevalg. I tillegg kan den offentlige debatten om lærernes status og lønnsvilkår påvirke studentenes motivasjon negativt.

Tiltak for å redusere frafall:

For å redusere frafall i disse fagfeltene kreves det en helhetlig tilnærming som involverer både studenter, undervisere og institusjoner. Her er noen mulige tiltak:

• Tydeligere karriereveiledning: Gi studentene realistiske forventninger til karrieremulighetene etter endt utdanning, og hjelp dem med å se sammenhengen mellom studiene og arbeidslivet.
• Praktisk relevans: Integrere praktiske oppgaver og prosjekter i studiene for å gjøre dem mer engasjerende og relevante for studentenes interesser.
• Mentorordninger: Koble nye studenter med erfarne studenter eller alumni for å gi dem støtte og veiledning.
• Forbedret undervisning: Legge vekt på interaktiv undervisning og gi studentene tilbakemelding på deres prestasjoner.
• Styrke fellesskapet: Skap et inkluderende og støttende studiemiljø der studentene føler seg velkomne og verdsatt.
• Fleksible studiemodeller: Tilby fleksible studiemodeller som gir studentene mulighet til å kombinere studier med jobb eller andre forpliktelser.

Frafall i høyere utdanning er ikke et isolert problem, men et symptom på dypere utfordringer knyttet til studentenes forventninger, undervisningsmetoder og samfunnets syn på ulike fagfelt. Ved å ta tak i disse utfordringene kan vi skape et mer inkluderende og motiverende studiemiljø som gir flere studenter mulighet til å fullføre sine studier og realisere sine potensialer. Det handler ikke bare om å fylle studieplasser, men om å gi unge mennesker de verktøyene de trenger for å lykkes i et stadig mer komplekst og krevende samfunn.

#Frafall #Studier #Utfall