Hva er mest populært å studere?

Hva er mest populært å studere? Helsefag vs økonomi

Å velge riktig utdanningsretning gir et solid grunnlag for fremtidige jobbmuligheter. Å forstå hvilke fagfelt som hva er mest populært å studere hjelper deg med å navigere i tilbudene fra høyere utdanning.

Hva er mest populært å studere?

Valg av utdanning kan oppleves som et overveldende veiskille, og hva som er mest populært å studere i Norge kan belyses fra to ulike vinkler: fagfeltene med flest registrerte studenter totalt, eller enkeltstudiene som kniver om de høyeste søkertallene. Bildet er sammensatt og endrer seg i takt med samfunnsbehovene.

Når man vurderer popularitet, oppstår det ofte en klassisk forvirring rundt forskjellen på det totale studentantallet på tvers av alle årskull og de årlige, ferske søkertallene fra opptaket. Mens store profesjonsutdanninger som sykepleie utdanner tusenvis over hele landet, har prestisjestudier som rettsvitenskap og siviløkonom en ekstrem tetthet av søkere per studieplass.

Utdanningene med flest aktive studenter i Norge

Ser vi på de faktiske, harde tallene over hvem som sitter på lesesalene akkurat nå, tegner det seg et tydelig mønster. Det totale antallet studenter i høyere utdanning har klatret til rundt 311 000, noe som betyr en markant økning på flere tusen studenter over de siste årene. Blant disse er det hvilke utdanninger har flest studenter som dominerer volumet fullstendig.

Treårig bachelorutdanning i sykepleie rager helt på toppen med over 15 800 aktive studenter på landsbasis, noe som utgjør rundt 5,1 prosent av hele studentmassen. Like bak følger økonomisk-administrative fag, med i underkant av 14 000 registrerte studenter. Den siste pallplassen kapres av barnehagelærerutdanningen, som huser over 5 100 studenter. Disse store linjene garanterer en jevn strøm av arbeidskraft, men fordi studieplassene er spredt over hele landet, reflekterer ikke volumet nødvendigvis hvor trangt nåløyet er for å komme inn.

Kampen om førstevalgene: De mest populære enkeltstudiene

Når de årlige søkertallene legges frem om våren, rettes søkelyset mot hva folk faktisk setter øverst på ønskelisten sin. Over 150 000 unike personer søker høyere utdanning hvert år, og konkurransen om de mest attraktive studietilbudene er brutal. Her handler det ikke om hvor mange som studerer faget totalt, men om flest førstevalgssøkere samordna opptak.

Rettsvitenskap (jus) ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen troner stabilt øverst på listen over enkeltstudiene med flest førsteplassøknader, der Oslo alene gjerne tiltrekker seg godt over 2 300 primærsøkere til høstsemesteret. Siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole følger tett etter med nesten 2 000 søkere som har skolen som sitt absolutte førstevalg. Helsefagene samlet sett utgjør likevel den største magneten, og står for cirka 24 prosent av alle førstevalgssøkere i landet, tett etterfulgt av økonomiske fag med 19 prosent.

Men her er den overraskende faktoren som mange overser i opptaksdebatten - og som jeg skal utdype nærmere i seksjonen om poenggrenser nedenfor: Høye søkertall betyr ikke automatisk det aller høyeste karaktersnittet. Det er forholdet mellom antall søkere og tilgjengelige planlagte studieplasser som avgjør hvor tøft nåløyet faktisk blir.

Jobbutsikter: Hva skjer etter endt utdanning?

Å velge et populært studie gir en viss trygghet, men arbeidsmarkedets behov samsvarer ikke alltid perfekt med hva som trender blant tyveåringer. For helsefag og pedagogiske utdanninger er jobbutsiktene tilnærmet garanterte; samfunnet skriker etter sykepleiere og barnehagelærere, og nesten alle går rett ut i relevante stillinger. Økonomi og juss gir også svært solide karriereveier, men her er konkurransen om de mest ettertraktede jobbene i næringslivet og de store advokatfirmaene skarpere, noe som krever gode resultater underveis i studieløpet.

Hvordan velge mellom de mest populære studieretningene?

De mest populære utdanningene i Norge har vidt forskjellige oppbygninger, krav og arbeidshverdager. Her er en direkte sammenligning av de fire største gigantene i utdanningssektoren.

Sykepleie

• 3-årig bachelorgrad med omfattende turnuspraksis i helsevesenet.

• Generell studiekompetanse, men med spesifikke minimumskrav i norsk og matematikk.

• Ekstremt høy. Sikker jobb i både offentlig og privat sektor over hele landet.

Rettsvitenskap (Jus)

• 5-årig integrert mastergrad med stor grad av selvstudium og teori.

• Svært høyt karaktersnitt, spesielt ved de tradisjonelle universitetene i Oslo og Bergen.

• Høy, men de mest attraktive juriststillingene krever toppkarakterer fra studiet.

Økonomi og administrasjon

• Fleksibelt løp med 3-årig bachelor, ofte utvidet til 5-årig siviløkonomtittel.

• Varierende. Skyhøyt snitt på NHH og Indøk NTNU, men mer overkommelig ved distriktshøyskolene.

• God og allsidig. Åpner dører i finans, HR, logistikk, rådgivning og ledelse.

Barnehagelærer

• 3-årig bachelorgrad med fokus på pedagogikk, ledelse og praktisk arbeid med barn.

• Generelt lavere poenggrenser de siste årene på grunn av mange studieplasser.

• Svært høy. Stor mangel på utdannede pedagogiske ledere i barnehager.

Sanders studievalg: Mellom drøm og realitet i Oslo

Sander, en 21 år gammel gutte fra Kristiansand, flyttet til Oslo med en drøm om å studere juss. Han var fast bestemt på at det var det eneste riktige, men han slet med voldsomt press og skyhøye forventninger til egne karakterer.

Første forsøk endte i skuffelse. Han brukte et helt år på å ta opp fag som privatist, men bommet akkurat på poenggrensen til Universitetet i Oslo i ordinær kvote. Motløsheten traff ham hardt, og han vurderte å droppe utdanning helt.

Vendepunktet kom da han innså at juss ikke var den eneste veien til målet om å jobbe med selskapsstruktur. Han åpnet øynene for økonomi og administrasjon, og oppdaget at kombinasjonen av tall og avtaler ga ham den samme gnisten.

Han begynte i stedet på en bachelor i økonomi, trives i dag utmerket med forretningsjus som valgfag, og innså at en omvei kan lede til en vel så spennende karriere.