Hva er empiri lett forklart?

Hva er empiri lett forklart: Erfaring vs teori

Søkere etter svar på hva er empiri lett forklart opplever ofte vitenskapelige begreper som utfordrende og unødvendig kompliserte. Feilaktige antakelser om forskningsmetoder fører fort til misforståelser i studiesammenheng. God innsikt i begrepet sikrer riktig bruk av observasjoner og styrker forståelsen av vitenskapelig arbeid.

Hva betyr empiri i praksis?

Empiri betydning betyr kort forklart kunnskap vi får gjennom virkelige erfaringer, målinger og observasjoner i stedet for teorier vi tenker oss frem til. Når du bruker sansene dine til å samle inn konkrete bevis, opparbeider du empirisk data.

Når jeg først hørte ordet på skolen, hørtes det ut som tørr akademisk sjargong. Men sannheten er at du bruker empiri hver eneste dag uten å tenke over det. Hvis du lurer på om det regner ute, sitter du ikke inne og regner ut sannsynligheten basert på skytykkelse. Du ser ut av vinduet. Det å se vanndråpene treffe asfalten - og fysisk observere virkeligheten - er selve kjernen i empirisk arbeid. Innen forskning betyr dette rett og slett at man bruker systematiske metoder for å sjekke om tankene våre faktisk stemmer med den virkelige verden.

Forskjellen på teori og empiri

Teori handler om ideer og logiske antakelser i hodet, mens empiri er de faktiske observasjonene vi gjør på bakken. Du trenger begge deler for å forstå forskjell på teori og empiri fullt ut.

For å illustrere dette kan vi se på skolemiljøet. En utbredt teori kan være at elever som bruker mye tid på sosiale medier automatisk gjør det dårligere på skolen. Dette er en logisk tanke. Men før du har undersøkt saken i virkeligheten, er det bare en påstand. For å skaffe empiri må du ut og hente data. Du kan for eksempel intervjue en klasse eller samle inn statistikk over skjermtid og karakterer.

Det var akkurat her jeg gikk på en skikkelig smell under min aller første prosjektoppgave. Jeg skrev sideopp ned med smarte teorier om hvordan mobilbruk ødela konsentrasjonen, men glemte helt å snakke med folk. Veilederen min ga meg oppgaven i retur med en klar beskjed: Flott filosofi, men hvor er empirien din? Da lærte jeg leksen min. Teori gir oss retning, men hva betyr empiri gir oss svarene.

Kvalitativ og kvantitativ empiri: To måter å samle bevis på

Når du skal samle inn empiri til en oppgave, må du velge om du vil fange opp dybden eller bredden i det du undersøker. Dette skiller hva er empirisk forskning fra hverandre.

Kvantitativ empiri handler om tall, målinger og store mengder data. Hvis du sender ut et spørreskjema til 500 elever og finner ut at nøyaktig 86 prosent opplever god trivsel på skolen, har du samlet inn kvantitative data. Kvalitativ empiri handler derimot om ord, detaljerte beskrivelser og dypere mening. I stedet for å telle svar, setter du deg ned og gjennomfører grundige intervjuer med tre elever om hvorfor de trives eller kjeder seg. Begge tilnærminger er like empiriske, de bruker bare ulike verktøy for å dokumentere virkeligheten.

Valg av empirisk metode til oppgaven

Kvantitativ metode (Tall og bredde)

- Spørreundersøkelser med faste svaralternativer eller bruk av eksisterende statistikk

- Du får ikke vite de dypere årsakene eller nyansene bak hvorfor folk svarer som de gjør

- Gir oversikt over store trender og gjør det lett å sammenligne mange svar

Kvalitativ metode (Ord og dybde)

- Dybdeintervjuer, åpne samtaler, observasjoner i klasserommet eller dokumentanalyse

- Tidkrevende å gjennomføre, og resultatene gjelder kun for de få personene du snakker med

- Gir fyldig innsikt, unike personlige historier og lar deg forstå komplekse følelser

Hennings jakt på sannheten: Spørreundersøkelsen som feilet

Henning, en 18 år gammel elev i videregående skole i Oslo, skulle skrive en samfunnsfagsoppgave om hvorfor motivasjonen faller på skolen. Han hadde en klar teori om at lange skoledager var den eneste synderen.

Han laget raskt en digital spørreundersøkelse og sendte den ut til 60 medelever. Men han gjorde en stor tabbe: Han formulerte spørsmålene så ledende at alle følte de måtte klage på tidsbruken, noe som ga veldig skjeve data.

Etter en prat med læreren innså han at empirien hans var upålitelig fordi han prøvde å tvinge virkeligheten inn i sin egen forhåndsbestemte mening i stedet for å lytte åpent.

Henning slettet de første resultatene, formulerte nøytrale spørsmål og oppdaget at manglende mestring var en langt viktigere faktor enn selve timetallet, noe som reddet karakteren i oppgaven.