Hva sier rammeplanen om observasjon i barnehagen?

Observasjon i barnehagen: Et blikk bak Rammeplanens ord

Rammeplanen for barnehagen er fundamentet for barnehagens pedagogiske praksis i Norge. Den setter retning for hvordan barn skal møtes, støttes og utfordres i sin utvikling. Og midt i dette sentrale arbeidet finner vi observasjonen – et verktøy som strekker seg langt utover det å bare “se på” barna. Rammeplanen understreker at systematisk observasjon er en bærebjelke for å forstå hvert enkelt barns unike behov og uttrykk, og for å skape et miljø som fremmer læring, utvikling og trivsel.

Mer enn bare å se: Systematisk observasjon som faglig verktøy

Rammeplanen poengterer at observasjon i barnehagen ikke skal være tilfeldig, men snarere en systematisk og bevisst aktivitet. Det handler om å se barna i ulike situasjoner – i lek, i samhandling med andre barn og voksne, under måltider og i overgangssituasjoner. Hensikten er å fange opp barnas interesser, styrker og utfordringer, samt å identifisere eventuelle behov for ekstra støtte eller tilrettelegging.

Dette systematiske blikket gjør at barnehagepersonalet kan:

• Tilpasse omsorg: Observere hvordan barn reagerer på ulike former for omsorg og tilpasse sin tilnærming for å skape trygghet og tillit.
• Støtte lek og læring: Identifisere barns interesser og engasjement i lek, og bruke denne kunnskapen til å skape stimulerende lekemiljøer og planlegge aktiviteter som utfordrer og motiverer.
• Fremme inkludering: Observere hvordan barn samspiller og identifisere eventuelle barrierer for deltakelse. Dette gir grunnlag for å iverksette tiltak som fremmer inkludering og et godt fellesskap.

Samarbeid med foreldrene: En felles forståelse for barnets utvikling

Observasjonen i barnehagen skal ikke være en isolert aktivitet. Rammeplanen legger stor vekt på samarbeidet med foreldrene. Foreldrene er barnets viktigste omsorgspersoner og har unik innsikt i barnets utvikling og behov. Barnehagen skal dele sine observasjoner med foreldrene, lytte til deres perspektiver og sammen skape en felles forståelse for barnets utvikling. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at barnet får den støtten og omsorgen det trenger, både i barnehagen og hjemme.

Danning og utvikling: Observasjon som grunnlag for helhetlig vekst

Rammeplanens overordnede mål er å fremme barnas allsidige utvikling og danning i tråd med barnehagelovens formål. Observasjon spiller en sentral rolle i å nå dette målet. Ved å systematisk observere barnas utvikling på ulike områder – som språklig, kognitiv, sosial og emosjonell utvikling – kan barnehagen tilpasse sitt pedagogiske arbeid og skape et miljø som støtter barnas helhetlige vekst. Observasjonen gir grunnlag for å:

• Styrke barns identitet og selvfølelse: Observere barnas styrker og interesser og gi dem muligheter til å uttrykke seg og oppleve mestring.
• Fremme barns nysgjerrighet og lærelyst: Observere barnas spørsmål og undringer og gi dem muligheter til å utforske og undersøke verden rundt seg.
• Utvikle barns sosiale kompetanse: Observere barnas samspill og gi dem veiledning og støtte i å utvikle gode sosiale ferdigheter.

Konklusjon: Observasjon som etisk forpliktelse og faglig nødvendighet

I sum kan vi si at rammeplanens fokus på observasjon handler om mer enn bare å “se” på barna. Det handler om å bruke et systematisk og reflektert blikk for å forstå hvert barns unike behov, fremme deres utvikling og skape et inkluderende og stimulerende miljø. Observasjon er ikke bare et faglig verktøy, men også en etisk forpliktelse. Det handler om å anerkjenne hvert barns verdi og gi dem de beste forutsetninger for å vokse og utvikle seg til trygge, kompetente og engasjerte individer. Ved å systematisk observere, samarbeide med foreldrene og tilpasse sitt pedagogiske arbeid, kan barnehagen bidra til å realisere rammeplanens visjon om en barnehage som fremmer barns allsidige utvikling og danning.

#Barnehage #Observasjon #Rammeplan