Når ble det vanlig med telefon i Norge?

når ble det vanlig med telefon i norge?

Historien om telekommunikasjon i landet strekker seg over flere tiår med store teknologiske fremskritt. Det tok lang tid fra de første linjene ble lagt til apparatene ble allemannseie i norske hjem. Lær mer om når ble det vanlig med telefon i norge og hvordan utviklingen formidlet kontakt og forandret samfunnet gjennom årene.

Når ble det vanlig med telefon i Norge?

Mobiltelefoner har eksistert i en eller annen form siden midten av 1950-tallet, men det tok mange tiår før teknologien ble allemannseie i Norge. Hvordan og når ble det vanlig med telefon i norge avhenger i stor grad av om man snakker om den tradisjonelle fasttelefonen i hjemmene eller den mobile telefonen som vi kjenner i dag. For de fleste nordmenn skjedde den virkelige revolusjonen med tilgjengelige mobiltelefoner først på 1990-tallet.

Historien bak fasttelefonen og de første mobilene

Fasttelefonen etablerte seg gradvis i norske hjem gjennom første halvdel av det 20. århundre, hjulpet frem av Telegrafverket. På mobilfronten ble det første mobiltelefonnett i norge opprettet i 1966. Dette tidlige nettet var imidlertid svært begrenset, og apparatene var store og tunge kolosser som som regel var montert i biler, noe som gjorde at de var forbeholdt noen få yrkesgrupper og bedrifter.

Fra store biltelefoner til NMT-nettet

Utover på 1980-tallet kom det oppgraderinger med det nordiske NMT-nettet (Nordisk Mobiltelefoni). Dette gjorde mobiltelefoni i norge historie mer tilgjengelig, men prisene på både abonnement og utstyr var fortsatt ekstremt høye. De færreste privatpersoner hadde råd til en mobiltelefon i hverdagen på dette tidspunktet, og telefonene var fortsatt så store at de krevde egne bærevesker.

Gjennombruddet på 1990-tallet med GSM-nettet

Det var først da GSM-nettet ble lansert og bygget ut tidlig på 1990-tallet, nærmere bestemt i 1993, at mobiltelefonene for alvor begynte å bli allemannseie i Norge. GSM-standarden sørgede for at apparatene fikk en overkommelig pris og en størrelse som gjorde det mulig å ha dem lomma. Samtidig ble det enklere å få tak i abonnementer, og konkurransen i markedet begynte å skyte fart utover tiåret.

Før dette tidspunktet var det å eie en mobiltelefon et statussymbol eller et rent arbeidsredskap for næringslivstopper. Etter 1993 endret dette seg raskt, og i løpet av få år gikk mobiltelefonen fra å være et nisjeprodukt til å bli en fast inventar i lommen på folk flest.

Utviklingen av mobilnett i Norge

Framveksten av mobiltelefoni i Norge har gått gjennom flere distinkte teknologiske generasjoner fra 1960-tallet og fram til i dag.

Første generasjon (1966)

• Svært begrenset og manuell omkobling
• Tunge enheter primært bygget for bilmontering
• Yrkesaktive med spesifikke behov og bedrifter

NMT-nettet (1980-tallet)

• Fikk nasjonal utbredelse i Norden
• Store 'bærbar-telefoner' med kofferter
• Velstående privatpersoner og næringsliv

GSM-nettet (1993 og utover)

• Digitalt nett med raskt voksende kapasitet
• Lommetelefoner med overkommelige priser
• Allemannseie for den generelle befolkningen

Olas opplevelse med de første mobiltelefonene på arbeidsplassen

Ola, en bedriftsleder i Oslo på midten av 1980-tallet, fikk tildelt en av de tidlige biltelefonene gjennom jobben. Den veide flere kilo og krevde en stor koffert i baksetet.

Å bruke den krevde tålmodighet fordi dekningen var ustabil, og regningene fra televerkene kom som et sjokk hver måned.

Da GSM-nettet kom tidlig på 1990-tallet, byttet han raskt over til en liten håndholdt telefon som faktisk fikk plass i jakkelomma.

Plutselig kunne han nås over alt uten å være avhengig av fasttelefon på kontoret, noe som revolusjonerte måten han drev bedrift på.