Hvilken kommune bruker mest penger på skole?

Skolepenger: Fra Bykle-topp til Sula-bunn – hvorfor så stor forskjell?

I 2023 var forskjellene i skoleutgifter per elev i norske kommuner enorme. Mens Bykle kommune i Agder brukte svimlende 387 154 kroner per elev, lå Sula kommune i Møre og Romsdal på bunn med 126 503 kroner – en forskjell på hele 260 651 kroner. Landsgjennomsnittet lå på 156 106 kroner, noe som illustrerer de store variasjonene i ressursbruk på tvers av landet. Men hva skjuler seg bak disse tallene? Er elevene i Bykle virkelig verdt over dobbelt så mye som elevene i Sula?

Svaret er naturligvis mer nyansert enn som så. Forskjellene i utgifter skyldes en kompleks sammensattning av faktorer, og det er sjelden snakk om at en kommune bevisst prioriterer elevene sine høyere enn andre. Elevenes behov og kommunenes forutsetninger varierer betraktelig.

Faktorer som påvirker skoleutgiftene:

• Elevtall: Små kommuner med få elever, slik som Bykle, har ofte høyere utgifter per elev. Faste kostnader knyttet til skolebygg, administrasjon og spesialpedagogiske tjenester fordeles på færre elever, noe som driver opp kostnaden per hode.
• Geografisk beliggenhet: Avstand til sentrale tjenester og spredt bosetning kan føre til økte transportkostnader. I distriktskommuner kan det også være utfordrende å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere, noe som kan føre til høyere lønnskostnader.
• Sosioøkonomiske forhold: Kommuner med høy andel elever med spesielle behov eller utfordringer knyttet til språk og integrering, vil ofte ha høyere utgifter til spesialundervisning og støttetiltak.
• Kommunestruktur: Noen kommuner har et mer desentralisert skoletilbud med flere små skoler, noe som kan øke driftskostnadene.
• Politiske prioriteringer: Selv om det ikke er hele forklaringen, spiller kommunenes politiske prioriteringer en rolle. Noen kommuner velger å satse mer på skole enn andre, for eksempel gjennom å tilby flere valgfag, bedre utstyr eller mindre klasser.

Betyr høyere utgifter bedre skolekvalitet?

Det er viktig å huske at det ikke er en direkte sammenheng mellom ressursbruk og skolekvalitet. En kommune med høye utgifter per elev har ikke nødvendigvis bedre resultater enn en kommune med lavere utgifter. Kvaliteten på undervisningen, lærerkompetanse, skolemiljø og foreldreinvolvering er alle viktige faktorer som spiller inn.

Tallene fra 2023 gir et interessant utgangspunkt for videre diskusjon om ressursfordeling i skolen. Det er behov for mer forskning og analyse for å forstå de underliggende årsakene til de store forskjellene i skoleutgifter og hva dette betyr for elevenes læring og utvikling. Fremfor å fokusere ensidig på kroner og øre, bør debatten dreie seg om hvordan vi kan sikre alle elever et godt og likeverdig skoletilbud, uavhengig av hvor i landet de bor.

#Kommunebudsjett #Skolebudsjett #Utdanning