Hvor gammel må man være for å gå på universitetet?

Aldri for gammel til å lære, sier de, og det tror jeg virkelig på. Hvor gammel må man være for å gå på universitetet? Vel, det slo meg her om dagen, da jeg så en dame på sikkert seksti, kanskje til og med sytti, sitte og notere flittig i forelesningssalen. Det er jo ingen øvre grense! Tenk det! Man kan liksom bare... fortsette å lære. Det er jo fantastisk, ikke sant?

Jeg husker jeg var så sikker på at universitetet var noe for "unge folk". At når man bikket tredve, ja, da var liksom toget gått. Så feil kan man ta. Opptakskravet er jo som regel generell studiekompetanse – den derre vidden man får fra videregående. Men etter det? Da er det liksom fritt frem. Alder spiller ingen rolle. Hva om man fant ut at man ville noe helt annet midt i livet? Som min onkel Per, for eksempel. Han jobbet som rørlegger i tjue år før han plutselig bestemte seg for å studere historie. Historie! Kan du tenke deg? Og nå, ti år senere, jobber han på et museum. Strålende fornøyd.

Så ja, så lenge du har den nødvendige bakgrunnen fra videregående, eller kanskje har tatt et forkurs eller noe sånt, så er det bare å kjøre på. Man trenger jo ikke å stresse med alt med en gang heller. Man kan jo ta et fag her og et fag der, hvis man vil. Lære litt for moro skyld, liksom. Det er jo ingen som stopper deg. Det er nesten litt… rørende, synes jeg. At det aldri er for sent.