Hvor mange elever bruker ChatGPT?

Hvor mange elever bruker ChatGPT: 7 av 10 unge i 2024

Kunstig intelligens preger hverdagen til en stor del av dagens skoleungdom, der flertallet benytter digitale verktøy i sin utdanning. Å forstå omfanget av denne teknologibruken er avgjørende for å møte fremtidens utfordringer i skolen med kunnskap om hvor mange elever bruker chatgpt.

Bruken av ChatGPT i skolen og høyere utdanning

Nye nasjonale tall som belyser hvor mange studenter bruker chatgpt, viser at samtaleroboten blir brukt av 17 prosent kvinner og 26 prosent menn på ukentlig basis. Kunstig intelligens har i løpet av kort tid rukket å bli en integrert del av skolehverdagen for mange unge, men bruksmønsteret påvirkes sterkt av både demografiske faktorer og individuelle studievaner. Teknologien oppleves ofte som en tilgjengelig ressurs, men den bringer også med seg nye utfordringer knyttet til læring og regelverk.

Adopsjonen av disse verktøyene har skutt voldsom fart den siste tiden. Blant unge i alderen 16 til 24 år oppgir hele 89 prosent at de har tatt i bruk generativ kunstig intelligens i løpet av 2026, en markant økning fra 80 prosent året før. For mange elever er dette verktøyet blitt en fast følgesvenn i fag som norsk, engelsk og samfunnsfag. Faktisk rapporteres det at KI-verktøy nå er i bruk hos elever i over 90 prosent av landets videregående skoler. Det betyr at teknologien ikke lenger er et nisjefenomen, men en etablert studiemetode - og dette overrasker mange lærere med tanke på aktuell chatgpt i skolen statistikk.

Men det finnes én kritisk feil som over halvparten av elevene gjør når de bruker samtaleroboter til innleveringer - jeg vil avsløre denne feilen og hvordan du unngår den i avsnittet om plagiat og regelverk lenger ned.

Demografiske forskjeller: Hvem bruker kunstig intelligens mest?

Kjønnsforskjellene er tydelige når det kommer til den regelmessige bruken av samtaleroboter i studiene. Mens 26 prosent av mannlige studenter oppgir at de bruker verktøyet ukentlig, er andelen blant kvinner 17 prosent. Denne kjønnsforskjellen gjenspeiler seg også i samfunnet for øvrig, der menn ofte leder an i adopsjonen av nye digitale løsninger. For mange kvinnelige studenter virker terskelen for å integrere roboten i den ukentlige studierutinen noe høyere, selv om teknologien er identisk, noe som belyser bruk av chatgpt blant unge.

Alder er også en helt avgjørende faktor for hvor utbredt samtalerobotene er i utdanningssektoren. Over 20 prosent av studentene mellom 18 og 29 år bruker ChatGPT månedlig. Til sammenligning synker denne andelen til 15 prosent for studenter som er 30 år eller eldre. Blant den yngre garde er teknologien en naturlig forlengelse av smarttelefonen og de tradisjonelle søkemotorene, mens eldre studenter ofte lener seg på innarbeidede studieteknikker og manuelle metoder.

Regler for plagiat og sikker bruk av ChatGPT i skolearbeid

Her er den kritiske feilen som ble nevnt tidligere: Mange tror at samtaleroboten kan brukes som en ren tekstforfatter uten at det oppdages, men sannheten er at lærere i økende grad gjenkjenner mønstrene i KI-generert tekst. En fersk undersøkelse viser at hele seks av ti lærere i videregående skole har tatt elever i å jukse ved hjelp av kunstig intelligens. Å kopiere tekst direkte uten grundig bearbeiding er den sikreste veien til å bli tatt for plagiat og risikere nedsatt karakter eller utvisning.

For å bruke teknologien lovlig og trygt, må den fungere som en samtalepartner og idégenerator, ikke en erstatning for egen tenkning. Det handler om å bruke kunstig intelligens til å strukturere disposisjoner eller forklare komplekse konsepter, mens du skriver selve teksten selv. Det krever mer arbeid. Men det lønner seg.

Sammenligning av KI-bruk i ulike utdanningsløp

Videregående elever

• Utbredt på tvers av skoler, ofte integrert i fylkeskommunale systemer

• Ofte preget av usikkerhet rundt juks og manglende nasjonale retningslinjer

• Leksehjelp, oversettelse og tekstforbedring i fellesfag

Universitetsstudenter

• Individuelt tilpasset, enkelte studier oppfordrer aktivt til eksperimentering

• Høyere bevissthet rundt akademisk redelighet, men store institusjonelle forskjeller

• Disposisjoner, koding, kildeveiledning og akademisk sparring

Sanders kognitive snuoperasjon: Fra juks til mestring

Sander, en 19 år gammel elev fra Tromsø, sleit med å strukturere de lange samfunnsfaglige essayene sine og frykta å stryke på eksamen. Han begynte å bruke samtaleroboter for å skrive hele avsnitt, men følte konstant på en intens panikk for å bli avslørt av læreren.

Første forsøk endte med katastrofe da han kopierte en tekst rått inn i en innlevering om velferdsstaten. Læreren merket umiddelbart det sterile språket, og Sander unngikk nødutgangen med et nødskrik etter en tøff samtale om plagiat og tillit.

Vendepunktet kom da han innså at verktøyet ikke var en snarvei, men en mentor. Han lærte seg å låse døren, legge vekk mobilen og bruke samtaleroboten utelukkende til å forklare vanskelige begreper og lage disposisjoner, ikke skrive selve oppgaven.

Efter fire uker med denne nye metoden opplevde Sander en økning i leseforståelsen, og han leverte en historioppgave som fikk toppkarakter uten et eneste tegn til kunstige formuleringer, noe som viste at selvstendig arbeid lønner seg.