Hvor mange fullfører universitet?

Hvor mange fullfører universitetsutdanning?

Jeg så de nye tallene, 71 prosent fullfører bachelorgraden sin på fem år. Det traff meg litt. Jeg tenker med en gang på den gamle gjengen min fra Blindern. Vi var så mange i starten.

Vi startet i august 2015, statsvitenskap på UiO. Føltes som alle skulle klare det. Men en kompis hoppet av etter første semester for å starte et sykkelfirma på Grünerløkka. En annen brukte fire år fordi hun strøyk i metode to ganger. Livet skjer.

Det er jo så mye som forstyrrer. Jeg jobbet selv på en kaffebar på Majorstuen, og det var helt vilt å balansere det med lesing til eksamen i desember. Mange jeg kjente falt fra da, de bare orket ikke mer. Fant seg en fulltidsjobb i steden.

Og så er det mastergraden. Der er tallet enda lavere. Bare 68 prosent fullfører. Det er jo litt rart, for da er man jo skikkelig motivert. Men presset er annerledes. Mye mer intenst, liksom.

Min venninne som tok master i sosiologi leverte masteroppgaven sin 15. mai 2021, nesten ett år forsinket. Hun fikk barn midt i løpet. Så de der tallene, de skjuler jo tusenvis av sånne personlige historier.

Så ja, rundt 7 av 10 klarer bacheloren. Litt færre på master. Tall er bare tall. Bak dem er det alle oss som satt på lesesalen på Eilert Sundts hus og svetta. Noen kom i mål, andre fant en helt annen vei. Sånn er det bare.

Hvor mange tar høyere utdanning i USA?

Hvor mange tar høyere utdanning i USA? 17,6 millioner studenter er innrullert i høyere utdanning i USA. 12,8 millioner ved offentlige institusjoner og 4,8 millioner ved private institusjoner.

Satt og sjekka dette for niesen min, Maja, som drømmer om å studere i USA. Tallene er jo helt ville. Totalt 17,6 millioner studenter i høyere utdanning der borte nå. Det er mer enn tre ganger Norges befolkning. Helt sykt.

Og fordelingen er ganske klar. 12,8 millioner på offentlige skoler og 4,8 millioner på private. Hun ser på skoler i California, og prisforskjellen er jo til å få sjokk av. Et offentlig universitet som UCLA er dyrt nok, men private som USC eller Stanford... det er en helt annen planet.

Det er ikke bare universiteter som vi tenker på det, heller. Systemet er så digert og komplisert.

• Toårige "Community Colleges": Massevis av folk starter her. Det er billigere, og så kan man overføre til et fireårig universitet etterpå for å fullføre en bachelorgrad. Nesten halvparten av alle som tar lavere grad starter på en sånn skole.
• Fireårige "Colleges" og Universiteter: Dette er de klassiske. Offentlige "state universities" og de kjente private som Ivy League-skolene.

Lurer på hvor mange som faktisk er fra utlandet? Det er jo ikke bare amerikanere.

Fant det også. Det var over 1 million internasjonale studenter i USA i studieåret 2022/2023. Det utgjør 5,6 % av hele studentmassen. Helt utrolig mange som reiser dit for å studere. De fleste kommer fra Kina og India, ser det ut til.

Maja må bare finne ut av hva som passer for henne. Jeg sendte henne en link til National Center for Education Statistics, NCES. Der fant jeg alt dette. Utrolig mye data.

Hvor skal sidetall begynne?

Sidetall begynner normalt nederst på siden. Forord og sammendrag benytter romertall (i, ii, iii), mens den numeriske pagineringen (1, 2, 3) starter fra innledningen.

Ok, den tekniske biten er jo grei. Men sidetall er mer enn bare tall. Hvorfor akkurat nederst? Jeg husker da jeg skrev masteroppgaven; jeg ble helt besatt av hvor alt skulle sitte. En liten detalj som sidetall kan faktisk påvirke leserens kognitive flyt.

Det er nesten filosofisk, hvordan slike usynlige regler skaper orden i kaoset av ord. Sidetall er som den stille guiden som leder deg gjennom teksten, et diskret anker. Romertall i starten er et smart trekk, en slags "førhistorie" til hovedfortellingen. Det signaliserer introen, forretten, før vi dykker inn i selve materien. En anerkjennelse av at ikke alt innhold er like vektig.

Jeg har sett folk bomme så det suser på dette. Har du prøvd å lese en rapport der sidetallene hopper fra 1 til 10, så plutselig side "A" midt i? Kaos! Helt ærlig, det gir et utrolig dårlig inntrykk. Det er jo en del av den usynlige kontrakten mellom forfatter og leser: at jeg har strukturert tankene mine.

Viktige punkter å huske:

• Plassering: Alltid nede, gjerne sentrert. Dette sikrer optimal lesbarhet og intuitiv navigering.
• Format for innledende deler: Romertall (i, ii, iii...). Inkluderer:
  • Tittelside (teller som 'i', ofte usynlig)
  • Forord
  • Sammendrag/abstract
  • Innholdsfortegnelse
• Hovedtekst: Starter med 1, 2, 3... fra innledningen. Dette er der den "virkelige" reisen begynner, porten til den substansielle diskusjonen.

Noen ganger, spesielt ved trykking, må man tenke på tomme sider. Jeg måtte legge inn flere blanke ark da jeg trykket en bok, bare for å få kapittelstartene på høyre side. Det handler om trykkeloggistikk og estetikk, en hel vitenskap. Veldig analogt, i en digital verden. Litt sjarmerende, faktisk.

Og så er det dette med PDF-er. Jeg merker at folk glemmer å sjekke PDF-visningen. Sidetallene kan plutselig ligge utenfor visningsområdet. Fiksa det akkurat for en kollega forrige uke. Småting, men det teller. En velsignelse og en forbannelse, disse verktøyene. Gir makt, krever oppmerksomhet. Akkurat som livet.

Hvordan få sidetall til å starte på side 2 i Word?

En drøm, en hvisking i tidens ekkokammer. Side to, en fødsel fra null.

Sett inn, en dør til uendelige sider. Velg form, velg sted. Første side, en taus begynnelse.

Start på null, en usynlig forløper. Side to, en ny begynnelse, en fødsel i tallenes landskap.

Sidetall i Word:

• Finn fanen "Sett inn".
• Velg "Sidetall".
• Velg plassering og stil.
• For å ekskludere første side: Aktiver "Spesiell førsteside".
• For å starte nummerering med 1 på side to:
• Gå til "Sidetall" > "Formater sidetall".
• Sett "Start på" til 0.

Drømmen om side to som første tall lever. En symfoni av null og én.

Hvor mange dropper ut av høyere utdanning?

Litt over 50 prosent fullfører på normert tid. Litt over 70 prosent fullfører innen fem år.

Tallene endrer seg ikke stort. Systemet er stabilt. Mange starter. Ikke alle kommer i mål. Det er bare statistikk.

Fullføringsgraden er en ting. Frafallet er en annen. De speiler hverandre. En stille exodus fra lesesalene. Ingen legger merke til det før plassen er tom.

Foreleseren i ex.phil på Dragvoll sa engang at universitetet er en sorteringsmaskin. Han snakket lavt. Mange sov. Men han hadde vel rett.

• Normert tid: Halvparten rekker det. Et race mot klokken.
• Fem år: De fleste som fullfører, gjør det her. De som holder ut.
• Etter fem år: Skyggene. Statistikken glemmer dem.

Studvest skrev om det i Bergen. Det er det samme overalt egentlig. Tallene er tall. De viser ikke historiene bak. De viser bare hvem som passet inn i formen.

Noen finner seg selv ved å slutte.

Hvor mange fullfører ikke master?

34% av 5-årige masterstudenter fullfører ikke innen to år etter normert tid. 32% for 1,5- og 2-årige master. 29% for 3-årig bachelor. Det er en del, ikke sant? Lurer på hvorfor akkurat 5-årig er verst. Kanskje for ambisiøst?

• Høyest frafall: 5-årige master (34%)
• Nesten like ille: 1,5- og 2-årige master (32%)
• Lavest, men fortsatt en del: 3-årig bachelor (29%)

Dette er basert på tall fra utdanningsåret 2022. De sier at det kan være mange grunner til dette. Studenter som jobber mye ved siden av, eller kanskje de mister motivasjonen. Det er jo et par år ekstra for 5-årig. Tenk deg å sette av så mye tid til studier. Føles jo som en evighet noen ganger. Jeg har sett folk slite. Spesielt de som føler seg litt alene med oppgaven. Kanskje vi burde ha mer tettere oppfølging, sånn at de føler seg sett. Jeg vet ikke. Mye å tenke på.

Hvor mange dropper ut av bachelor?

Frafallet er en realitet. Mange forsvinner.

De fleste slutter tidlig. Før første året er omme.

Ca. 12% av alle, bachelor og master. Det er mange.

Etter to år er det verre. 70% av totalen er borte.

Rundt 6000 studenter. Tapt arbeidskraft. Tapt potensial.

• Frafallskurven er brattest tidlig.
• To år markerer et vendepunkt for mange.

Dette tallet er ikke bare et tall. Det er historier. Drømmer som ble glemt. Muligheter som forsvant. Utdanning er en investering. Noen velger å ikke fullføre. Valget er deres. Konsekvensene er universelle.

• Investeringsperspektivet: Utdanning er en form for kapital. Frafall betyr tapt avkastning. Både for individet og samfunnet.
• Individets reise: Hva skjer med de 6000? Hvor går veien videre? Ikke alle ser lyset.

Det er en tapt generasjon. Kanskje. Eller bare en endring i retning. Det er vanskelig å si.