Hvor mange går på SFO?

Å, SFO… det der med hvor mange som egentlig er der, vet du… det er jo et mysterium, litt som å telle stjernene. Jeg leste en statistikk, eller rettere sagt, jeg så en statistikk, om at SFO-bruken har skutt i været! Fra 63% i fjor – husker jeg selv hvor travelt det var på jobb den gangen – til 86% nå! Hæ? Hvor ble alle barna av? Er det flere barn nå, eller… er det bare at flere foreldre trenger det? Jeg lurer liksom.

De tallene er jo helt vanvittige, tenk deg. Nesten ni av ti barn! Men det som er enda mer fascinerende er forskjellene mellom trinnene. 95% av førsteklassingene, altså nesten alle, er på SFO. Søte små, tenker jeg, som trenger den trygge rammen etter en lang dag med bokstaver og tall. Men så bare 37% av fjerdeklassingene… Der sklir det liksom ut. Hva skjer der? Blir de for store for SFO? Får de plutselig en helt annen frihet? Jeg husker min egen sønn, han var sånn halvveis-på SFO i fjerde. Han ville helst være med kompisene sine, leke basketball ute i stedet for å sitte inne og tegne. Forstår man det da, som voksen? Kanskje ikke.

De glemte forresten å si det eksakte tallet på barn. Litt irriterende, egentlig. Man vil jo vite hvor mange små mennesker som løper rundt der inne hver dag! Men kanskje det er like greit å tenke på det som en slags… mystisk magi. En stor, varm, litt kaotisk SFO-familie. Tenk så mange smil og latter som høres i gangene! Og så mange lekser som blir gjort… eller ikke. Jeg tror det er en viktig ting å tenke på.