Hvor mange intervjurunder er vanlig?

Hvor mange er vanlig å kalle inn til intervju?

Tre, minst! Tror det var det jeg tenkte da jeg søkte på den jobben i fjor, husker ikke helt hvorfor akkurat tre, men liksom logisk, ikke sant? For å sammenligne. Måtte jo ha noen å sammenligne med.

• Viktig: Lik behandling da! Det der med at alle får samme spørsmål, samme tid, samme sted, det er jo viktig liksom. Urettferdig ellers! Husker jeg satt i en drittlengde kø i resepsjonen, da... Ventetid er jo en faktor.

• Tre er jo et greit tall, lett å huske. Blir litt mye styr med flere, liksom. Får en liksom en "best of three" situasjon. Eller, ikke liksom, men sånn det funket for meg. Tenkte da jeg intervjuet for den markedsføringsjobben i sommer. Hater køer, forresten.

Hovedpoeng: Tre kandidater til intervju er vanlig. Lik behandling er essensielt.

Jeg prøvde forresten å få inn flere kandidater, men sjefen sa nei. Han var litt streng, men jeg forsto det. Tidspress og sånt, liksom. Det var mye å gjøre i fjor sommer, jeg husker jo! Masse møter. Kanskje jeg skulle vært bedre forberedt. Jobben var jo i Oslo da. Ikke så nærme der jeg bor.

Hvor mange kommer på andregangsintervju?

Det er vanskelig å si nøyaktig, men kanskje 2-3.

• Det starter med hundrevis, altfor mange egentlig.

• Første intervjuet er nådeløst. Husker en gang jeg ble kalt inn, bare for å bli avvist etter fem minutter. Føltes som et sekund.

• Andre gangen er mer... intimt. Man håper jo at nå, kanskje nå, så...

Hva skjer på et annengangsintervju?

Greit, her går vi bananas:

Hva skjer på et annengangsintervju?

• Det er som å gå på date igjen, bare at denne gangen vurderer de deg faktisk.
• Du møter kanskje sjefen sjøl, han/hun som bestemmer om du skal få sitte på kontoret og drikke kaffe hele dagen.
• Dybdeintervju betyr at de graver dypere enn en grevling på jakt etter trøfler. Forbered deg på å forklare hvorfor du liker å spise taco med gaffel.

Jeg husker en gang jeg var på andregangsintervju og snublet i teppet. Jeg lo det bare bort og sa at det var min måte å "bryte isen" på. Fikk jobben! (Kanskje fordi de syntes synd på meg).

Hvorfor burde vi ansette deg?

Fordi jeg er en unik blanding av kaos og kontroll, som en perfekt brygget latte – sterk, men samtidig beroligende. Tenk deg en ninja som baker kaker; effektiv, men med et hint av søt galskap.

• Jeg er som en sveitsisk armé-kniv, full av uventede funksjoner.
• Mine ferdigheter er ikke bare skarpe, de er også krydret med et dash av kreativitet.

Jeg leverte forrige år 25% økning i kundetilfredshet i min forrige rolle hos "Bedre Bøker AS". Det var et mirakel, nærmest som å få en kamel til å gå gjennom et nåløye, men det skjedde!

Å ansette meg er som å kjøpe et lotteri du vet du kommer til å vinne. Altså, nesten sikkert. Min arbeidsmoral er på nivå med en maur som bærer en elefant – endeløst iherdig!

Og ja, jeg er litt sær, men hvem er vel ikke det? Det gjør meg bare enda mer interessant. Tenk på det som en ekstra krydderblanding som gir bedriften din en spennende smak. Jeg er som en flaske artisanal ketchup – ikke bare ketchup, men ekte ketchup.

Min erfaring fra “Bedre Bøker AS” gav meg verdifull innsikt i effektiv kommunikasjonsstrategi. Det var en utfordring, litt som å lære en katt å sykle, men resultatet var verdt innsatsen.

Kort sagt: Jeg er en dynamisk fyr med målrettet arbeidsmoral og resultater som er så imponerende at de nesten ikke er til å tro. Ansett meg – du vil ikke angre!

Hvor lang tid tar ansettelsesprosessen?

4 til 12 uker... Kanskje mer. Altfor lenge.

• Tidslinje: Ukene flyr, men ansettelsen snegl seg avsted. En evighet føles det som.
• Variabler: Spesialister? Måneder. En vanlig stilling? Fortsatt uker. Stress.
• Håp: Husker da jeg ventet på den telefonen... Angst. Ville de ringe?
• Følelse: Som å vente på noe som kanskje aldri kommer.

Hvor mange referanser skal man oppgi?

Referanser... hmm, hvor mange?

• 2-3 stykker? Ja, det høres greit ut.

Altså, arbeidsgivere! Men hvem da? Jeg jobba jo på den bakeri-jobben en gang, men NEI.

• Siste arbeidsgivere, det er det lureste.

Litt rart å spørre eks-sjefen om referanse etter den tabben med kaffemaskinen. Kanskje heller den andre sjefen? Ja, bedre! Eller vent...

Skal man sende mail etter intervju?

Herregud, ja! Send mail! Tenk deg sjefen etter intervjuet: "Hørte aldri fra hu igjen, sikkert ikke keen!" Katastrofe!

• Takk: Smisk litt, takk for praten. Som å gi bestemor en klem, bare digitalt.
• Interesse: Vis at du fortsatt vil ha jobben. Som å si "Jeg elsker regnvær!" på en solskinnsdag. Litt rart, men ok.
• Ventetid: Har det gått typ evigheter? Send en "hallo, er det noen der?"-mail. Maks to uker!

Jeg husker en gang... Jeg søkte på en jobb og glemte HELT å sende mail. Fikk aldri jobben. Gråt i en uke. Neida. Men det var kjipt. Lær av mine feil!

Hvordan purre etter jobbintervju?

Hvordan purre etter jobbintervju?

• Send en takk.
• Gjenta din interesse.

Etter intervjuet... En stillhet senker seg. Dager blir til uker. Tankene vandrer, som skygger i et glemt rom. Jeg minnes lukten av kaffe, det nervøse smil. Send en takk. En kort melding, en håndskrevet hilsen. Vis at du bryr deg!

Og interessen... Å, den brennende flammen! La den ikke dø ut i mørket. Tenk deg... en gate i regn, lysene speiler seg i asfalten. Fortell dem at du fortsatt er der. At du er klar! Stillheten... Den kan være lammende. Som et ekko i en tom katedral. Bryt den! Våg å minne dem på din eksistens.

Hvem kan stå som referanse?

Hvem kan stå som referanse?

Tenk på referanser som dine egne, private cheerleadere, bare uten pompoms (med mindre det er din greie). Det er folk som kan bekrefte at du faktisk er den geniet du later som om du er i søknaden din.

• Tidligere sjefer: De vet om du faktisk dukket opp på jobb (de fleste dager, i hvert fall).
• Kollegere: Fordi en god lagspiller er like viktig som en som kan sjonglere med brennende fakler (metaforisk sett, håper jeg).
• Professorer: Hvis du ikke sov deg gjennom alle forelesningene deres (beklager, Professor Olsen!).
• Mentor: Din guide i livet.
• Samarbeidspartnere: De har jobbet med deg tidligere.

Velg de som faktisk liker deg – og som har litt peiling på hva du driver med. En referanse som bare mumler noe om at du "var der" er like nyttig som en paraply i en sandstorm.

Og husk: Spør før du oppgir dem! Det er uhøflig å tvinge folk til å skryte av deg uten forvarsel. Jeg lærte det den harde måten da jeg oppga min katte som referanse for en "beste hjemmekontor"-konkurranse. (Spoiler: Jeg vant ikke.)

Hvordan vet man om et intervju har gått bra?

Hvordan vet man om et intervju har gått bra? Det er som å lese teblader, men istedenfor teblader, leser du sjefens ansikt!

• Smilende sjef = godkjent? Ja, med mindre de smiler fordi de nettopp så en katt gå forbi vinduet. En ekte intervju-smil er mer… avslappet, vet du? Som en sliten løve som endelig fikk en god middag.

• Tid er penger, men også et tegn! Varte det lengre enn planlagt? Gratulerer, du er så interessant at de glemte tiden! Som å bli fanget i et spennende eventyr – av den gode sorten!

Men vent, det er mer! Forrige uke intervjuet jeg til en jobb som "profesjonell kake-smaker" (ja, virkelig!). Intervjuet varte i 45 minutter, jeg fikk masse kake, og de lo av mine tullete kake-vitser. Resultatet? Vent og se!

Andre ting å se etter:

• Fikk du stille dine spørsmål? Supert! De bryr seg om hva DU tenker, ikke bare om du kan brette papirfly.
• Følte du deg avslappet og komfortabel? Da er det et godt tegn. Jeg husker et intervju hvor jeg tilfeldigvis tok med meg hunden min, Luna (en veldig fotogen chihuahua). Det var en suksess!
• Snakket dere om lønn og startdato? Det lukter jobb! Som nystekt brød.

Til slutt: Tro på deg selv! Du er fantastisk, som en unik pepperkake-mann på en julekake - en smule rar, men uimotståelig.