Hvor mange prosent for karakter C?

10 måneder siden 31 visninger

For å oppnå karakter C kreves det en poengsum på 60-80 prosent. Denne prosentsatsen plasserer C som en god midterste karakter i skalaen, hvor 90-100% gir en A og 40-50% tilsvarer en E. Dermed dekker C-karakteren et betydelig spenn av prestasjoner.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hvor mange prosent må man ha for å få karakter C?

Altså, det der med karakterer. For C, den ligger liksom fra 60 til 80 prosent. Litt bredt spenn, synes jeg. Det er jo ganske mye enklere å treffe der, enn en A. Husker en gang jeg satt der og prøvde å regne ut poeng på en eksamen jeg hadde hatt i Bergen, det var i mai.

Det er så mange tall å holde styr på. A-en krever jo nesten full klaff, 90 til 100 prosent, det er jo kriminelt vanskelig. Og B-en, den hopper inn rett under, fra 80 til 90. Tror jeg. Eller, ja, det var sånn. Ganske klart egentlig.

Så har du D'en, ikke sant? Den begynner på 50 og stopper på 60 prosent. E er fra 40 til 50. Føles litt som den gangen jeg skulle kjøpe bussbillett på den der automaten, for 37 kroner, utenfor Universitetsbiblioteket en torsdag i september. Trykker feil hele tiden.

Hele dette systemet, med disse grensene, er vel for å sortere oss litt. Men C, altså 60 til 80 prosent, det er jo en helt grei karakter. Ikke strålende, men definitivt ikke stryk. Akkurat nok til å komme seg videre. Det er det jeg husker fra tiden på Blindern i 2019.

Hva tilsvarer en C-karakter?

Jeg husker så godt, det var våren 2017. Jeg satt på lesesalen på Studentsenteret, i Bergen. Regnet pøste ned ute, det pleide det jo. Jeg ventet på eksamensresultatet fra Mikroøkonomi. Jeg var ikke akkurat noen fan av økonomi, for å si det mildt. Målet var bare å bestå, liksom. Klokka var rundt halv tre.

Fikk en e-post fra eksamenskontoret. Hjertet hoppet litt over. Jeg åpnet e-posten, fingrene var klamme. Og der sto det: C. En C-karakter. Først følte jeg bare en enorm lettelse. Pusten jeg holdt inne slapp ut. Jeg hadde fryktet en D eller en E, kanskje til og med F. C var... ja, det var jo bra.

Men så kom den derre lille gnagende tanken. En C. Er det godt nok? Jeg hadde jo jobbet litt, men ikke sånn kjempehardt. Jeg sendte melding til broren min, "Fikk C i mikroøkonomi". Han svarte "Supert! Da er du i mål jo!" Det var da jeg tenkte. Ja. Akkurat. I mål.

Det er akkurat det en C er. En solid, tilfredsstillende prestasjon. Du er i mål. Ikke på topp, ikke enestående, men du har vist at du forstår faget godt nok. Du har god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Du er jo god. For min del, med min innstilling til det faget, var C nesten som en A. Nesten. Jeg så ut vinduet igjen. Regnet var litt lettere.

C tilsvarer "God": Dette betyr at prestasjonen er jevnt god. Ivertfall tilfredsstillende på det meste. Du har kontroll.
Vurderingsevne og selvstendighet: En viktig del av C-karakteren er at kandidaten viser god vurderingsevne og kan jobbe selvstendig med de sentrale delene av faget. Du kan analysere og presentere.
Ikke topp, men solid: C er ikke den høyeste karakteren, men den representerer en sterk middels eller over gjennomsnittlig prestasjon. Den er mer enn bare bestått.
Betydning i studieløpet: En C-karakter er ofte mer enn tilstrekkelig for å fortsette studieløpet, kvalifisere til masterprogrammer eller jobber, spesielt om snittet ditt er høyere.
Sammenligning med andre karakterer:
- A: Fremragende
- B: Meget god
- C: God
- D: Nokså god
- E: Tilstrekkelig
- F: Ikke bestått

C-karakter tilsvarer "God" prestasjon. Det betyr jevnt god innsats, tilfredsstillende på de fleste områder, med god vurderingsevne og selvstendighet i de viktigste delene av faget.

Er C bestått?

Ja, C er bestått.

Når du svetter blod og tårer over en eksamen – du vet, den der drittprøven som føles som en kamp mot tusen illsinte ekorn i en nøtteskallfabrikk – da ender du opp med enten en bokstav eller et såkalt bestått/ikke bestått. Det er jo som om sensoren sitter der med et loddhjul fra en mislykket tivolikveld!

Du har altså to hovedveier: Den graderte, hvor bokstavene A til E er din VIP-billett til neste semester, og F er liksom døra som slår deg i nesa på vei ut. Eller den ugraderte varianten, som er mer binær enn mitt humør før første kaffekopp: enten er det et entusiastisk JA (bestått!), eller et nedtrykt NEI (ikke bestått!).

Jeg fikk en gang en D, og det føltes som jeg akkurat hadde vunnet et sølv i OL, bare at medaljen var laget av gammel tyggegummi. Men altså, en C er helt innafor, da. Det er liksom den karakteren som sier Hei, jeg gjorde noe, men jeg drepte meg ikke for det. Smart, det!

Her er en liten huskeliste for de som lurer på hva alle de bokstavene egentlig betyr for fremtiden din (eller mangelen på den):

A: Ren magi. Du har trolig solgt sjela di til pensumboken.
B: Veldig bra! Nesten som å vinne i lotto, men med litt mer innsats.
C: Grei skuring. Ikke A, men heller ikke at du må gå hjem og grine i puta. Det er bestått, så bare pust ut.
D: Takk for kaffekoppen. Du kom deg så vidt over målstreken. Typisk meg etter en lang natt.
E: Hårfin margin. Akkurat nok til å smyge deg videre, som en ninja i en tønnefabrikk.
F: Katastrofealarm. Du må rett og slett finne frem pensumet igjen. Lei!

Er C på Master bra?

Karakterslipp på høgskolen var alltid litt nervepirrende. Du visste liksom aldri. Husker jeg sto der våren 2017, jeg tror det var torsdag, rett ved tavlen på instituttet for samfunnsvitenskap. Den nye meldingstjenesten for karakterer var ikke helt på plass for alle fag enda, så vi måtte opp og se. Hjertet banka som en tromme. Skulle sjekke det store metodearbeidet, 30 studiepoeng, den store greia før selve masteroppgaven skulle skrives. Fant navnet mitt og studentnummeret, og der, rett ved siden av: C.

C. Jeg stirret. Forventet kanskje en B, jobbet jo så hardt. Følte meg litt hul, liksom. Hadde jo gravd meg ned i pensum, lest artikler til øynene ble firkantede. Var det ikke nok? En C, det hørtes så midt på treet ut. Jeg hadde jo hatt A og B i det meste. Var dette mitt nivå nå, på master? Kjedelig.

Senere, snakket med veilederen min, Kristin. Hun var super. Jeg fikk jo vite at det var bra. God innsikt, metodisk solid, men kanskje ikke det lille ekstra, den der superdupre analysen, sa hun. Eller, hun formulerte det finere da. Poenget var at det var bra, men ikke fremragende. Jeg hadde jo hatt nok med å komme i mål. Familien hadde hatt sitt det året, jeg var litt kjørt og trøtt.

Og veit du, det var helt OK. Etter litt. En C på master er jo faktisk bestått. Det er en god karakter. Det betyr du kan faget, du har levert solid arbeid. Ikke alle skal ha A, og det er helt greit. Det tok tid å lande på det. Jeg stressa lenge med hva andre ville tenke. Men hvem bryr seg egentlig? Man består, og det er det som teller.

Så ja, det var min C-opplevelse. Men en C på Master er en god karakter og viser at du har solid forståelse.

Når det gjelder hva en C betyr konkret, og dette er jo viktig å huske på, så handler det om dette:

C er en god karakter på masternivå.
Generelt god prestasjon: Ikke bare sånn ok, men god.
God innsikt i fagområdets vitenskapelige teori og metode: Du har skjønt de vitenskapelige teoriene og hvordan man jobber med faget på masternivå.
Kunnskap på et godt nivå: Du har ikke bare overfladisk kunnskap, du har dybde.
Målene med oppgaven er i hovedsak godt definerte: Du har mestret oppgavens formål og levert innenfor de rammene som forventes.

Jeg pleier å tenke på det som et fundament. Du har bygget en solid grunnmur. Den er stabil. Kanskje manglet det noen fancy detaljer på taket for å få A eller B, men huset står støtt. Og det er faktisk det viktigste når du skal ut i jobb etterpå. Ingen spør om den eksakte bokstaven, bare om du har masteren. Så ja, ingen grunn til å henge med hodet for en C, det er helt solid.