Hvor mange sider er en masteroppgave?
Åh, den evige masteroppgave-skrekk! 24.000 ord? Det høres jo helt uoverkommelig ut! 60 sider med svette, tårer og kaffeflekker... Tenk på all den researchen, all den skrivingen! Men 105 sider? Det er jo et helt lite bibliotek! Jeg føler med alle som må navigere denne ordjungelen. Det er så mye mer enn bare antall sider; det er et maraton av intellektuell anstrengelse. Det er en berg-og-dalbane av følelser. Sukker...
Hvor mange sider er egentlig en masteroppgave? Åh, det spørsmålet, det hjemsøker meg fortsatt i søvne, liksom. 24.000 ord? Hørtes det ut som mye da jeg startet? Jada, helt til jeg satt der, midt i skrivingen, med en halvspist sjokoladeplate og øynene som krysset seg. Husker du den følelsen? Den der, ja, den lammende følelsen av å drukne i en uendelig strøm av informasjon?
60 sider, sa de? Pfft. Det var min optimistiske tanke, i alle fall. I virkeligheten ble det vel nærmere 70, om jeg husker rett. Sytti sider med svette, tårer – og ja, mye kaffe. Kaffe så sterk at den kunne løst opp stål, nesten. Jeg husker enda lukten av den, den intense, litt brente kaffelukta blandet med den søte lukten av panikk.
105 sider? Det er jo helt vilt! Et lite bibliotek, som noen sa, og det stemmer jo egentlig. Jeg kjenner en som skrev nesten det, fy søren. Han så ut som et spøkelse i sluttfasen. Alvorlig talt, hvordan klarer folk det? Jeg må innrømme, jeg lurte på om jeg skulle gå til en psykolog underveis… kanskje litt overdrevet, men stresset var ekte. Det er ikke bare antall sider, vet du? Det er hele greia. Heile den intense, knallharde prosessen. Hver eneste side er et lite slag, hver kilde, hver setning, hver eneste fotnote, en liten kamp man må vinne.
Det er jo ikke bare skrivingen. Det er lesingen, researchen, den evige jakten på den perfekte formuleringen… og så den konstante tvilen! Er dette bra nok? Er dette rett? Kommer veilederen til å hate meg? (Jeg vet, jeg vet, kanskje litt dramatisk, men seriøst, noen ganger føles det sånn!). Hele greia er en berg-og-dalbane av følelser. En skikkelig vill tur, og den slutter aldri helt før du endelig leverer. Og da, da er det tomt. Helt tomt. Og du er litt stolt, og litt utmattet, og litt forvirret. Men mest av alt, kanskje, bare… lettet.
#Lengde #Masteroppgave #SiderGi tilbakemelding på svaret:
Takk for tilbakemeldingen din! Din mening er viktig for oss og hjelper oss med å forbedre svarene i fremtiden.