Hvor mange ungdommer føler seg alene?

Ensomhet blant unge: Et hjerteskjærende rop om hjelp

Jeg må innrømme at det knyter seg i magen hver gang jeg leser statistikk om ensomhet, spesielt blant unge. Tanken på at så mange, i en tid av livet som burde være fylt med latter, vennskap og utforskning, i stedet føler seg isolert og alene, er rett og slett vond. Og når jeg leser at over halvparten av ungdommer sliter med ensomhet, slik du nevner, føles det som en alarmklokke som ringer altfor høyt.

Jeg husker selv hvordan det var å være ung. Selv om jeg hadde venner og familie, var det perioder der jeg følte meg skikkelig utafor. Kanskje det var presset om å passe inn, frykten for å bli dømt, eller bare den derre usikkerheten som henger over en som en tung sky. Men heldigvis, i mine mørkeste stunder, hadde jeg noen som så meg og rakte ut en hånd. Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville vært uten den støtten.

Derfor blir jeg så bekymret når jeg hører at ensomheten bare øker. I en undersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) i 2023, kom det frem at 28% av ungdommer i alderen 13-17 år rapporterte om hyppig ensomhet. Dette tallet har dessverre steget betydelig de siste årene. Og som du poengterer, er det mange som føler på ensomhet konstant, ikke bare av og til. En studie fra Ungdata viser at rundt 10% av ungdommer beskriver ensomheten som et vedvarende problem i hverdagen sin. Det er ti prosent for mange.

Hvorfor er det slik? Det er et komplekst spørsmål uten et enkelt svar. Jeg tror sosiale medier spiller en rolle. Selv om de kan knytte oss sammen, kan de også skape en følelse av utilstrekkelighet og sammenligning. Perfekte fasader og konstante strømmer av tilsynelatende vellykkede liv kan forsterke følelsen av å ikke strekke til. Og når man føler seg alene, er det lettere å trekke seg tilbake og isolere seg ytterligere.

Men det er ikke bare sosiale medier. Presset på å prestere, både faglig og sosialt, kan være enormt. Mange unge føler at de må være perfekte på alle områder, og frykten for å mislykkes kan være lammende. I tillegg har pandemien satt dype spor. Mange mistet verdifulle sosiale arenaer og rutiner, og sliter fortsatt med ettervirkningene.

Jeg tror løsningen ligger i å skape et samfunn der vi ser hverandre, lytter til hverandre og bryr oss om hverandre. Vi må snakke mer åpent om ensomhet, både hjemme, på skolen og i lokalsamfunnet. Det må bli lettere å be om hjelp uten å føle skam.

Her er noen konkrete ting vi kan gjøre:

• Vær oppmerksom: Legg merke til de rundt deg. Virker noen å være litt utenfor? En enkel “hei” eller et spørsmål om hvordan de har det, kan bety mer enn du aner.
• Skap fellesskap: Støtt lokale initiativer som fremmer fellesskap og inkludering. Det kan være alt fra idrettslag og korps til ungdomsklubber og frivillige organisasjoner.
• Snakk om det: Bryt tabuet rundt ensomhet. Jo mer vi snakker om det, jo lettere blir det for andre å åpne seg og søke hjelp.
• Vær en god venn: Vær en lyttende venn og vis omtanke. Noen ganger er det alt som skal til.

Vi kan ikke forvente at ungdommen skal løse dette problemet alene. Vi må alle bidra. For meg handler det om å se hverandre, anerkjenne hverandres følelser og skape et samfunn der ingen trenger å føle seg alene. Det er en investering i fremtiden vår – en fremtid der alle unge har muligheten til å blomstre og leve et meningsfullt liv. La oss gjøre det sammen.

#Ensomhet #Følelser #Ungdom