Hvor mye penger har en gjennomsnittlig student?

Hva er maks formue for å få stipend?

Aiaiai, maks formue for stipend? Jo, hvis du bikker 511 220 spenn, da blir det mindre stipend på deg.

Men, det er ikke sånn at alt forsvinner med en gang! Har opplevd at det bare krymper litt, så lenge formuen ikke er altfor stor.

• Snakker om nettoformue her, det som står på skatteoppgjøret.
• Reduseres gradvis, altså. Ikke hopp rett til null!
• Kjenner ei som fikk mindre, men fortsatt noe! Litt kjipt, men bedre enn ingenting.

Tenk deg at du har 520 000 kroner. Da får du kanskje litt mindre, men fortsatt noe. Eller ikke, stresser. Håper du skjønte, sorry rotete svar.

Hvem har rett på tilleggsstipend?

Hvem har krav på tilleggsstipend?

De med nedsatt funksjonsevne som hindrer deltidsjobb har krav på det. Tenk deg, et stipend som et plaster på såret – et slags trøstepremie for å ikke kunne briljere i kassa på Rema 1000.

• Krav: Nedsatt funksjonsevne + manglende jobbmuligheter = 💰
• Ekstra: Tidligere kjent som “ekstrastipend”. Altså, et stipend med et stipendnavn-kompleks.

Og ja, jeg vet hva du tenker: “Kan jeg late som jeg ikke finner veien ut av sofaen for å få det?” Beklager, det trikset funker ikke. Tro meg, jeg har prøvd.

Hvor mye kan jeg tjene i året som student?

Hvor mye kan jeg tjene som student i 2024?

214.213 kroner! Ja, du hørte riktig, en kvart million er grensen! Trodde du at studentlivet var én stor fest med ubegrenset tequila? Tenk igjen! Det er som å balansere på en sykkel laget av spagetti mens du kaster sjokolade på en sint bjørn. Ikke lett!

Lån og stipend – hele året?

Jada, hele sulamitten! Men pass deg, for det er en felle! Over 214.213 kroner, og pengene flyr ut av hendene dine fortere enn en speedende hamster på rullebrett.

Hva skjer om jeg tjener mer?

Stipend-tsunamien treffer deg! Det forsvinner gradvis, som snøen i Sahara. Tenk deg det: du har solgt sjela di for en haug med ekstra kroner, og sitter igjen med et lån som vokser i eksponentiell fart, som en gjærdeig som har spist et helt bakkeri.

Går det an å bli lånfri?

Hehehe! Nei, da må du ty til ulovlige aktiviteter. Eller vinne i lotto. Eller selge en nyre. En nyre på det svarte markedet selger for en solid sum, men det er ikke anbefalt, vet du. For eksempel, i fjor tjente min kusine Berta over grensen. Hun måtte betale tilbake 150.000, pluss renter. Det var ikke populært, kan du si. Hennes lønnsomhet ble som en oppblåsbar svan i en havstigning – bare et trist syn!

• 214.213 kroner: Magisk grense. Overstige den, og du blir straffet.
• 150.000 kroner: Låne-monsteret som venter på deg, med rente og rentesrente på slep.
• 60.000 kroner: Stipend-drømmen som smelter som is i Sahara.

Min onkel, han prøvde å lure systemet ved å jobbe svart. Men han endte opp med å betale skatt i flere land, og han måtte gi fra seg katten sin. Så ikke prøv det hjemme.

Hvor mye sparer studenter i måneden?

Jeg leste det der om at studenter går 6000 kroner i minus hver måned. Helt sykt! Tenk deg, 6000! Jeg husker da jeg studerte i 2023 i Bergen. Jeg var så knapp. Jobbet på Peppes Pizza, skikkelig slit, men penger var det jo ikke så mye av, likevel.

• Leilighet: 8000 kroner, dyrt som fy!
• Mat: Minimum 3000, jeg spiste jo mye nudler.
• Bøker: 500 kroner, en hel del billigere enn jeg hadde sett for meg, det var heldig!
• Lån: Tok opp lån, det var selvfølgelig nødvendig.

Jeg sparte ingenting. Absolutt ingenting. Jeg levde fra lønning til lønning, og noen ganger måtte jeg låne av foreldrene mine. Skamfullt, men hva annet kunne jeg gjøre? Jeg måtte jo spise! Og betale husleie. Husleie koster jo penger. Penger er ikke så lett å komme over. Jeg angrer ikke på studiene, men økonomien var veldig stram. Jeg følte meg konstant stresset av penger. Jeg burde ha klart å spare mer, det vet jeg.

Det der NSO-tallet, 6000 kroner i minus, høres helt forferdelig ut. Jeg hadde det tøft, men 6000 minus hver måned? Det er galskap! Helt utrolig. Jeg tror det er forskjell på studiesteder også, selvfølgelig. Jeg var heldig med ganske rimelig studentbolig, men det er jo ikke alle som er så heldige.

Jeg tenkte på å søke stipend, men jeg gadd ikke. Det var så mye styr, altfor mye styr. Jeg var lat, og det angrer jeg litt på nå. Å jobbe mer, var heller ikke noe alternativ, jeg orket ikke. Jeg var sliten, så sliten.