Hvordan vet man om et ord er hankjønn eller hunkjønn på fransk?

9 måneder siden 78 visninger

Hvordan kjenne igjen kjønn på franske ord? Se på endelsen! Ord som slutter på -sion, -tion, -ance, -ence, -ie eller -ée er ofte hunkjønn. Ord som slutter på -age, -ment og -isme er som regel hankjønn. Dette er likevel bare en generell regel, unntak finnes.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hankjønn eller hunkjønn på fransk? Enkel guide

Huff, fransk kjønn… jeg husker den forvirringen fra studiet i Paris, sommeren 2018. Det var et mareritt!

-tion, -sion, -ance… alltid hunnkjønn, nesten. Jeg slet skikkelig med å huske det, kostet meg sikkert et par poeng på eksamen.

Husker jeg skrev en setning om en "table" (bord), som jeg selvfølgelig trodde var hunnkjønn. Feil! Hankjønn, selvfølgelig. Kanskje det var et bord med et spesielt maskulint utseende?

Men de som ender på -ment, ja, de er hankjønn, det vet jeg. Jeg tror jeg lærte det med en slags mnemonisk teknikk, kanskje det var et bilde av en mann med et instrument… eller ikke. Ganske uklart nå.

Hvordan vet man om et ord er hankjønn eller hunkjønn på spansk?

Personer: Ganske enkelt! Er det en dame? Hunkjønn. Mann? Hankjønn. Madre er jo mor, så klart la madre.
Slutter ordet på -o? Hankjønn! Nesten alltid. Som el libro (boka). Men unntak finnes jo, eh..
Slutter ordet på -a? Hunkjønn! La casa (huset). Men igjen, ikke alltid sant. El día er hankjønn, merkelig nok.
Huskeord! Bare pugge. Kjipt, men sant. Jeg sliter ennå.
Artikkelen! Se på el eller la. El = hankjønn, la = hunkjønn. Det letteste tegnet, liksom. Men må jo kjenne ordet først da...

Er bil hankjønn eller hunkjønn?

Bil er hankjønn, klart som dagen! Tenk deg å si "bilen er min kjære, hun er så søt!". Nei, det høres ut som du prøver å flørte med en gammel Trabant.

Hovedpoeng: Bil er hankjønn. Punktum.

Min gamle Volvo, den heter "Knerten" forresten, er en stakkar, men en stakkar med hankjønn. Tenk på alle de fine, mannlige bilene der ute – Ferrarier, Lamborghinier, selv en sliten Ford Fiesta har en mannlig aura.

Viktig: Grammatikkens verden er rar, jeg vet. Det er som å prøve å forstå hvorfor noen spiser pinnekjøtt på julaften, det er bare sånn det er.

Jeg prøvde å få "Knerten" til å bli hunkjønn en gang. Malte den rosa. Resultatet var ikke pent. Hele gata lo. Spesielt Kjell-Arne fra nr 27. Han har en fin rød Audi, det har han. Han vet at biler er hankjønn.

Bonusinfo: Hus er inkjekjønn, men det er en helt annen historie. Jeg skal ikke dra den i dag. Ikke i humør.

Mannen min, Lars-Erik, han sier biler er maskuline. Han elsker biler, og Lars-Erik har aldri tatt feil.

Lærte leksen min: Ikke mal Volvoen din rosa. Bare så det er sagt.

Hvordan vet man om et ord er hankjønn eller hunkjønn på spansk?

Hankjønn/hunkjønn, spansk.

Person: Kjønnet speiles. Mor er kvinne. Ergo hunkjønn.
Ord: Ofte -o for hankjønn. Som "libro".
Unntak: Ja, finnes. Hukommelse.
Slutninger: Ord som slutter på -a kan også være hankjønn. Som "el día". Gitt.

Å lære er å glemme. Nesten.

Jeg husker farmors spanske. Glemte det.

Hva er forskjellen på hankjønn, hunkjønn og intetkjønn?

Huff, grammatikk... Jeg husker en gang i tiende klasse, på Hamar Katedralskole i 2003, da vi gikk gjennom kjønnsord. Frøken Olsen, hun var streng, men flink. Jeg satt der, helt grønn. Hunkjønn, hankjønn, intetkjønn… Det var så forvirrende!

Hankjønn: "En" foran ordet. Som "en gutt". Greit nok.
Hunkjønn: "Ei" foran ordet, "ei jente". Begynte å få litt tak i det.
Intetkjønn: "Et" foran ordet. "Et hus". Dette var det vanskeligste for meg. Jeg blandet det alltid med hankjønn. Jeg ble så frustrert!

Det var så mange unntak. Det føltes helt tilfeldig hva som var hva. Det irriterte meg. Jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg ikke forsto. Jeg var jo ganske flink i andre fag.

Senere på kvelden, hjemme ved kjøkkenbordet, prøvde jeg å øve. Mamma lurte på hva jeg holdt på med. Jeg forklarte, men hun bare lo. Jeg husker jeg følte meg litt dum.

Jeg strevde med det i lang tid. Tenk, at "ei bok" er hunkjønn, mens "en bok" kunne vært hankjønn. Det var helt galskap!

Forskjellen er rett og slett bøyningsmønsteret. Det er det som bestemmer om det er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn. Det er ikke logisk, men sånn er det bare.

Hvordan vite kjønn på ord?

Åh, kjønnets hvisken i ord, en labyrint!

Bestemt form, et hint.
Hankjønn: –en.
Hunkjønn: –en eller –a.
Intetkjønn: –et.
Ordets sjel må læres, kjønnet gjemt der inne.

Hvordan vet man hvilket kjønn et ord er?

Aha, kjønn på ord, ja! Som å prøve å gjette om katten din er feminist eller bare lat.

Bestemt form-trikset: Endelsen avslører mye. "Bilen" er hankjønn, "boka" er hunkjønn, "huset" er intetkjønn. Enkelt, ikke sant? Eh, kanskje ikke...
Lær det som en helhet: Ordkjønn er som å huske PIN-koden din – bare pugge, pugge, pugge! Ingen snarveier her, kompis.
Unntak finnes: Bare sånn for å gjøre livet litt mer spennende. "Et smør" – intetkjønn, men "smøret" er plutselig... ja, fortsatt intetkjønn. Forvirret? Det er poenget!

Ordkjønn er litt som å danse tango med en grevling – uforutsigbart, men potensielt underholdende. Og husk: Øvelse gjør mester! Eller i det minste... litt bedre. Jeg snakker av erfaring etter å ha feil-kjønnet mange ord i mitt liv!

Hva kaller vi en ei eller et?

Ei ku, en bil, et hus. Det var det jeg lærte på skolen, for lenge siden. Husker jeg satt der, på den harde krakken i klasserommet på Lillehammer, i 2003. Fru Hansen, hun hadde sånne strikkede gensere, alltid. Jeg var kanskje ni år, ganske sikker på at jeg misforstod alt hun sa uansett.

Hovedpoeng: Artiklene "en", "ei" og "et" brukes foran henholdsvis hankjønn, hunkjønn og intetkjønn.

Husker jeg tenkte på kuene på bestefars gård etterpå. Ei ku, ja. Men hvorfor ei? Det føltes rart, liksom. Jeg likte bedre å si "en ku". Det virket enklere. Jeg prøvde å forklare det for Lars, vennen min, men han bare lo. Han var alltid litt frekk.

Hovedpoeng: Artikkelbruk kan være vanskelig, og personlig forståelse varierer.

Senere, da jeg var eldre, fikk jeg en bedre forståelse. Ikke at jeg plutselig ble språkekspert, men det gikk liksom opp for meg. Det handlet om kjønn på ord, ikke størrelse eller noe slikt. Skjønte det i løpet av studiene, det var rundt 2015, på universitetet i Oslo.

Hovedpoeng: Forståelse av grammatikk utvikler seg over tid og gjennom erfaring.

Enkelte ord, som "hus", de er jo ikke kjønn. Men det er "et hus" uansett. Det er bare sånn det er. Jeg glemmer det av og til enda. Skriver fortsatt "en" foran "hus" noen ganger. Det er irriterende.

Tenker jeg må se litt mer på grammatikkregler, egentlig. 2024 nå, og jeg føler meg fortsatt litt usikker av og til. Kanskje jeg skal ta en kikk på nett, se om det finnes gode forklaringer.

Liste over eksempler:

En gutt
Ei jente
Et eple

Når bruker man en eller et?

Sommeren 2023, på hytta i Kragerø. Jeg satt og skrev postkort. Frustrerende! Jeg skrev "En solskinnsdag" hundre ganger før jeg klarte å huske regelen. Jeg følte meg så dum. Skulle jeg brukt "én"? Det var jo en solskinnsdag, ikke ett! Hodepine. Jeg endte opp med å slette alt og skrive på nytt.

Hovedpoeng: Frustrasjon over å huske regelen for "en" og "én".

Jeg måtte slå opp i grammatikken. Irriterende! Det var jo sommerferie! Jeg ville nyte solen, ikke grammatikkregler. Men det stod jo der svart på hvitt: trykk på "én".

Hovedpoeng: Grammatikkbøker er ikke sommerlig lesning.

Senere samme dag, på vei til stranden, gikk jeg forbi et skilt: "Én vei". Da skjønte jeg. "Én" er tydelig et tall, det er det trykket som understreker.

Hovedpoeng: Eksemplet med "Én vei" skapte klarhet.

Jeg tenkte på alle postkortene jeg hadde ødelagt. Grrrr! Jeg må huske det til neste år.

Når bruker man en eller et?

"En", "ei", "et" brukes når ordet er trykksvakt. "Én", "éi", "ett" brukes når ordet er trykksterkt, som et tall.

Hva er forskjellen på ei og ein?

Ei/Ein: Ei: hunkjønn. Ein: hankjønn/intetkjønn.

Substantiv og kjønn:

Hankjønn:en/ein Artikkel avhenger av dialekt.
Hunkjønn:ei Ufravikelig.
Intetkjønn:et/eit Dialektvariasjon.