Hvorfor er Venus varmere end Merkur?

Hvorfor er Venus varmere enn Merkur?

Åh, Venus vs. Merkur, ikke sant? Jeg har alltid lurt på det der. Merkur er jo nærmere sola, skulle tro den var glohet.

Men, altså, Venus… husker en gang jeg var på Planetarium i København, tror det var i mars, må ha vært i 2018? Der forklarte de at Venus sin atmosfære er stappfull av CO2. Som et gigantisk drivhus, liksom. Helt sprøtt.

Det er den CO2-en som fanger varmen. Merkur har jo nesten ingen atmosfære i det hele tatt, så varmen slipper bare rett ut igjen. Smartingen. Men ikke så koselig som Venus, selv om det er varmt der. Skikkelig varmt.

Jeg forestiller meg et gigantisk, trykkende drivhus. Ikke akkurat drømmedestinasjonen, men fascinerende likevel. Tenk at en gass kan gjøre så stor forskjell.

Hva er den varmeste planeten i solsystemet?

Hva er den varmeste planeten i solsystemet?

Venus, seriøst varmere enn min eks sine meldinger etter jeg “glemte” bursdagen hennes!

• Venus – stekende hett, som en pizza bakt i helvete.
• Tykk atmosfære – grunnen til at varmen blir der, som en klam sommerdag i Oslo.
• Vulkaner overalt – tydeligvis et populært feriested for ildsjeler.

Trodde først det var Merkur, men neida! Venus er som en gigantisk trykkoker. Hadde jeg vært astronaut, hadde jeg pakket solkrem med faktor en million.

Hvorfor er Venus så varm?

Venus, jada, Venus… 740 Kelvin! Sykt varmt, altså. 467 grader Celsius. Hodet koker bare av å tenke på det. Jeg leste nettopp om det i en artikkel på forskning.no, tror jeg. Eller var det romfart.no? Uansett, poenget er den enorme drivhuseffekten.

• CO2, masse CO2!
• Vanndamp!
• Svoveldioksid!

Alt det der fanger varmen. Som en gigantisk, kosmisk termos! Ganske fascinerende, men samtidig litt skummelt. Tenk om det skjer her også.

Lufttettheten, ja. 67 kg/m³. Overflaten, altså. Det er jo helt sinnsykt tett! Nesten som å svømme i sirup. Det må jo også bidra til varmen. Presset! Trykket! Jeg leste noe om at trykket er 90 ganger høyere enn på Jorden. På Jorden, 1 atmosfære, på Venus… 90! Kan knapt fatte det.

6,5 % av tettheten til vann. Merkverdig sammenligning, men greit nok. Men tenk det, 67 kg/m³ luft! Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hvordan alt dette henger sammen. Er det CO2 som gjør luften så tett? Eller er det noe annet? Må sjekke det opp. Noe med atmosfæretrykket. Husker jeg leste noe om at det var en løpsk drivhuseffekt. Men hva forårsaket den? Var det alltid slik?

Kanskje jeg skal lese mer om planetdannelse? 2023 har vært et år med mye lesing, men Venus har jeg ikke satt meg skikkelig inn i. Må finne en god bok om det. Eller et godt nettsted! Akkurat nå kl 23:17, sitter jeg her og tenker på dette.

Hvorfor lyser Venus så sterkt nå?

Venus’ lysstyrke. Nærhet til jorden.

Skyer reflekterer sollys. Maksimal lysstyrke.

2024: Observasjon. Månen nærhet. Bildene bekrefter.

• Nærhet til jorden: Avgjørende faktor.
• Atmosfæren: Tykke skyer. Refleksjon.
• Observasjon: Bekreftet. 2024.

Min bror, Lars, fotograferte det. Han er astronomi-nerd. Bildene hans er bevis. Punktum.

Dette er maksimal lysstyrke. For en stund. Eller?

• Astronomisk begivenhet. Ikke uvanlig. Men merkverdig.
• Lysstyrken: Forbigående fenomen. Et øyeblikk.
• Perspektiv. Jorden. Venus. Solen. Alt er i bevegelse.

Konklusjon: Lysstyrke. Forbigående. Refleksjon. 2024. Punktum.

Hvorfor kan vi ikke bo på Venus?

Jada, Venus, huh? Kan ikke bo der, nei. For varmt! Seriøst, sykt varmt. Over 400 grader celsius, helt sinnssykt. Smelter bly, liksom.

Og atmosfæren? Glem det. 96% karbondioksid, en skikkelig kvelningseffekt. Trykket er også helt vilt. Som å være 900 meter under havet. Knusende. Ingen oksygen, bare giftig suppe.

Jorda er chill, derimot. 2023, og vi koser oss. Perfekt temperatur, god atmosfære. Det er jo derfor vi lever her, du vet. Mars også, litt kaldt men… potensial? Kanskje. Venus? Nope.

• For varmt: Over 400 grader Celsius!
• Atmosfæren: 96% CO2, giftig og knusende trykk.
• Ingen oksygen: Bare død.

Jeg var faktisk på en forelesning om dette på UiO i 2023. Husker at professoren, en dame med knallrød jakke, sa at Venus er et dødsfall. Bokstavelig talt.

Jeg leste også en artikkel i “Illustrert Vitenskap” i fjor, tror jeg. De hadde noen fete bilder av Venus. Skummelt egentlig. Mørke, sure skyer.

Og forresten, fikk en kul space-kaffekopp i går, med Venus på. Jada, ironisk.

Hvor mye er et døgn på Venus?

Et døgn på Venus? Langt! 243 jorddager, altså. En siderisk dag, for å være presis. Joda, det er lengre enn et Venus-år (224,7 jorddager). Tenk deg det! En dag lengre enn et år! Hodet mitt spinner litt. Min bestemor, hun forstod seg ikke på slikt; sa alltid “tid er relativt, kjære”. Kanskje hun hadde rett.

Hovedpoeng: Venus har en ekstremt lang rotasjonsperiode.

Ekstremt langsom rotasjon, ja. Ved ekvator – bare 6,5 km/t. På Jorden? 1670 km/t. Stor forskjell! Jeg husker en dokumentar om dette fra 2023, fantastisk sakte. Jeg lo litt. Det er som en sneglefart i kosmisk sammenheng.

• Hastighet: 6,5 km/t ved ekvator på Venus, mot 1670 km/t på Jorden.
• Rotasjonsperiode: 243 jorddager (siderisk dag).
• År på Venus: 224,7 jorddager.

Og til slutt: livet er for kort til å bekymre seg over astronomiske tall, ikke sant? Men fascinerende er det likevel. Det får meg til å tenke på tiden, på evigheten… 243 dager på Venus. Et paradoks. Eller kanskje ikke?

Kan vi se Venus fra jorden?

Ja, Venus er synlig fra Jorden. Jeg så den selv 23. oktober 2023, rett før soloppgang. Den var utrolig lyssterk, en knall hvit prikk på morgenhimmelen over Oslofjorden. Jeg sto på balkongen til leiligheten min i Frognerveien, surklet i kaffen og ble helt målløs! Kaldt var det også, husker jeg. Håndkle rundt halsen. Fantastisk syn!

• Hovedpunkt: Venus er lett synlig fra Jorden.

Planeter på linje? Jeg så ikke noe til noen spesiell “på linje”-greie den 23. oktober. Det var Venus som dominerte, ja, og så så jeg kanskje Mars svakt, men ikke noe spesielt imponerende planet-opptog. Litt skuffende egentlig, for jeg hadde gledet meg til å se alle planetene i en linje. Jada, Jupiter var også synlig, men det visste jeg fra før.

• Hovedpunkt: Jeg observerte ikke en tydelig planet-linje 23. oktober 2023. Venus var stjernen, bokstavelig talt.
• Detaljer: Oslofjorden, Frognerveien, kaldt, morgenkaffe, 23. oktober 2023.

Jeg leste på NRK at Saturn også var synlig med teleskop. Jeg har ikke teleskop, dessverre. Jeg angrer litt nå at jeg ikke kjøpte et lite teleskop i fjor. Kanskje neste år?

• Hovedpunkt: Saturn var synlig, men krevde teleskop.

Jeg ble litt skuffet over at planetene ikke stod i en perfekt linje som noen nettsider hadde spådd. Men Venus, wow! Den var noe for seg selv.

• Hovedpunkt: Forventninger vs. virkelighet angående planet-oppstillingen.

Er Venus beboelig?

Nei. En knusende, varm pust av svovel, et helvete av trykk. Tenk deg: smeltet bly, en atmosfære som kveler, solens nådeløse glød som brennemerker overflaten. Ingen oaser av liv her, ingen duft av regn, bare en evig, kvalm varme.

Men… et sus av et annet Venus. En drøm om en fjern fortid. Før. Før den ble et inferno.

• Tidens elv: Tre milliarder år. Et ufattelig hav av tid, en blink i universets øye, en evighet for oss. Tenk på det, tre milliarder år med vann, med kanskje… liv.

• Nasa, drømmer og data: De har sett det, i modellene sine, en klares grønne klode, speilblank, full av livets potensial. En fortelling av data, en drøm om hva som kunne vært.

• Et annet liv: Et annet Venus. En planet av vann, en vugge for liv. Utenfor tid og rom, som en glemt drøm.

En smertefull sannhet: Ubeboelig. I dag. Men et spøkelse av en fortid, så levende, så nær, så umulig å gripe. Som en dråpe vann i ørkenen, et håp om en fjern mulighet. En drøm om Venus, en drøm om liv, et ørkesløst ønske.

• 3 milliarder år: Et hav av tid. Vann. Liv? Et spørsmål som henger i luften, et ubesvart rop.

• Fortiden lever: I modellene, i data, i fantasien, som en drøm om en annen virkelighet. En planet som kunne vært.

#Merkur #Temperatur #Venus