Kan man få stipend om man eier bolig?

Kan man få stipend om man eier bolig: Formuesgrenser forklart

Å eie egen eiendom påvirker støtten fra Lånekassen basert på formuesverdi. Det er fullt mulig å motta støtte så lenge nettoformuen holdes under de fastsatte beløpsgrensene. Det lønner seg å sette seg inn i reglene for å unngå reduksjon i utbetalingene, så kan man få stipend om man eier bolig.

Kan man få stipend om man eier bolig?

Ja, du kan få stipend fra Lånekassen selv om du eier din egen bolig. Det at du står som eier av en eiendom diskvalifiserer deg ikke automatisk fra å motta studiestøtte eller få omgjort lån til stipend.

Mange studenter frykter at drømmen om egen leilighet knuser muligheten for økonomisk støtte under utdanningen. Slik er det heldigvis ikke - Lånekassen ser nemlig på nettoværdier, ikke på selve eiendomsretten.

Borteboerstipend og omgjøring av lån til stipend

For å få omgjort opptil 40 prosent av basislånet til stipend, må du oppfylle det grunnleggende kravet om å være borteboer. Dette gjelder uansett om du leier en hybel eller eier din helt egen leilighet.

Hvis du flytter ut fra foreldrene dine og inn i en bolig du selv har kjøpt, regnes du juridisk og praktisk som borteboer. Du må bestå utdanningen din og ha en inntekt og formue som holder seg under de fastsatte grensene.

Hvordan formuesgrensen påvirker stipendet ditt

Selv om det å eie bolig er tillatt, blir stipendet ditt behovsprøvd mot nettoformuen din etter at året er omme. Hvis nettoformuen din overskrider Lånekassens fastsatte grenser, vil stipendet ditt bli gradvis redusert.

For enslige studenter er lånekassen formuesgrense egen bolig fastsatt til 534 225 kroner. Dersom du er samboer eller gift og dere har felles barn, økes denne felles grensen til 1 026 024 kroner.

Når nettoformuen din bikker over denne grensen, risikerer du å miste stipend hvis man eier bolig. Stipendet reduseres med 2 prosent per måned av det beløpet som overskyter grensen.

Slik regner Lånekassen ut formuesverdien på boligen

Det er en utbredt misforståelse at boligens markedsverdi legges til grunn for formuesberegningen. Lånekassen henter tallene sine direkte fra Skatteetaten, og det er formuesverdi bolig lånekassen stipend - også kalt ligningsverdi - som teller.

For en primærbolig, altså den boligen du faktisk bor i, utgjør formuesverdien normalt bare 25 prosent av Skatteetatens beregnede markedsverdi.^[4] En leilighet som er verdt 3 000 000 kroner på det åpne markedet, vil dermed ofte bare ha en formuesverdi på rundt 750 000 kroner i skattemeldingen.

For å finne din faktiske nettoformue, trekker du fra all gjeld du har registrert. Dette inkluderer både det private boliglånet ditt og eventuell eksisterende studiegjeld.

Regnestykket blir da slik: Formuesverdi på boligen pluss bankinnskudd, minus total gjeld. Er summen av dette under formuesgrensen, sikrer det en trygg omgjør til stipend formue bolig.

Forskjellen på primærbolig og sekundærbolig i formuesberegningen

Primærbolig

Svært gunstig - lav formuesverdi gjør det lettere å holde seg under formuesgrensen.

Boligen du eier og har folkeregistrert adresse i under studietiden.

Settes til 25 prosent av den beregnede markedsverdien.

Sekundærbolig

Høy risiko for kutt - hele boligens verdi teller mot formuesgrensen din.

En ekstra bolig du eier, for eksempel for utleie, men ikke bor i selv.

Settes til 100 prosent av den beregnede markedsverdien.

Tobias sitt boligkjøp i Bergen

Tobias, en 22 år gammel student i Bergen, kjøpte en leilighet til 2.500.000 kroner med hjelp fra foreldre og et boliglån på 2.100.000 kroner. Han fryktet at denne investeringen ville gjøre at han mistet borteboerstipendet sitt umiddelbart.

Da skattemeldingen kom, oppstod det full forvirring rundt tallene. Han trodde først at leilighetens fulle verdi på 2,5 millioner ville telle som formue og knuse formuesgrensen på 534.225 kroner fullstendig.

Han undersøkte saken nærmere og innså at Skatteetaten vurderte boligen som primærbolig. Formuesverdien ble dermed satt til 625.000 kroner, som er 25 prosent av markedsverdien.

Da han trakk fra boliglånet på 2.100.000 kroner, endte han opp med en negativ nettoformue i Lånekassens øyne. Tobias beholdt dermed 100 prosent av stipendet sitt gjennom hele studietiden.