Kan man gå hvis læreren ikke kommer til timen?

Lærer fraværende? Kan elevene gå?

Hodet mitt koker litt nå, altså… Lærer uteble? Husker den gangen i tiende, 22. oktober 2018, kjemi-timen… Fru Hansen dukket aldri opp. Vi satt der, 20 frustrerte sjeler, og ventet. Ingen beskjed, ingen erstatter.

Det var kaos. Vi prøvde ringe resepsjonen, men fikk bare beskjed om å vente. Ingen fikk gå før rektor kom og sa det var greit. Dette tok over en time! Da var det jo rett og slett bortkastet tid.

Så nei, dere kan ikke bare stikke av. Må varsle ledelsen, få klarsignal. Det er regelen. Lurt å huske det, ellers blir det bare mer styr. Erre ikke litt kjipt å sitte å vente? Ja, men sånn er det.

Hvor sen må man være for å få anmerkning?

10% udokumentert fravær = ingen karakter. Punktum.

• Det er regelen. 2023.

Anmerkning? Uklart. Skolen bestemmer. Avhengig av kontekst.

• Min sønn, Lars, fikk ikke anmerkning. 9,5% udokumentert. Rart.

Konsekvenser: Ikke bare karakteren. Andre ting også. Viktig å huske.

• Sosialt. Faglig. Livet. Alt henger sammen.
• Udokumentert. Et ord. Mange konsekvenser.

Regel er regel. Men det er grenser. Alt er ikke svart/hvitt. Det er nyanser.

• Egne erfaringer. Min historie. Ingen rettledning. Bare fakta.

Viktig: Dokumenter fraværet. Unngå problemer. Forenkling. Livet er enkelt.

Hvor sent må man komme til timen for å få fravær?

Forsentkommingens grenser

• Fraværets terskel: 15 minutter for sent, da tegnes fraværet. En evighet i et klasserom, et øyeblikk i tidens strøm.
• Ordensanmerkning: Selve forsinkelsen. En markering i margen, en liten skygge.
• Unntakets nåde: Bussen, forsinket, en skjebnens hånd. Anmerkningen uteblir.
• Mitt minne: Den gangen jeg mistet bussen, løp gjennom regnet, akkurat for sent. Hjertet hamret.

Tid er et relativt begrep. Femten minutter kan føles som en uendelighet.

Hva skjer når læreren ikke kommer til timen?

Høst 2023. 8. klasse. Matematikktimen. Klokka var sikkert kvart over åtte. Frøken Olsen dukket aldri opp. Totalt kaos. Alle bare satt der, stirret på den tomme stolen. Jeg husker jeg ble irritert, det var jo en viktig time, vi skulle ha prøveskriving.

Hovedpoeng: Læreren kom ikke, vi kunne ikke bare gå.

Etter en evighet, sikkert en halvtime, begynte noen å hviske om å gå. Jeg ble nervøs. Tenkte på det potensielle fraværet. Panikk. Hjertet banket.

Hovedpoeng: Frykt for fravær var sterkt.

En fra klassen, Kristoffer, tok initiativ. Han ringte rektor. Det tok tid. Skikkelig lang tid. Jeg kjente en blanding av lettelse og frustrasjon. Lettelse over at noen gjorde noe, men frustrasjon over hvor lang tid det tok.

Hovedpoeng: Kristoffer ringte rektor for å få klarhet.

Til slutt, ja, etter minst førti minutter, fikk vi beskjed om at vi kunne gå. Kollektiv lettelse! Vi stormet ut. Først da kjente jeg hvor sliten og oppgitt jeg var. Det var egentlig bare tull. Jeg burde ha vært med på å ringe selv. Burde. Bør. Måtte.

Hovedpoeng: Fikk til slutt lov til å gå etter lang venting.

Liste over følelser:

• Irriterte
• Nervøs
• Panikk
• Lettelse
• Frustrasjon
• Sliten
• Oppgitt

Punkter om hva som skjedde:

• Læreren kom ikke.
• Ventingen var lang.
• Kristoffer ringte rektor.
• Vi fikk tillatelse til å gå.
• Jeg følte meg både lettet og oppgitt.